Rudolf Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Nilsen
Født28. feb. 1901[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania[2]
Død23. apr. 1929[4][3]Rediger på Wikidata (28 år)
Paris
BeskjeftigelseJournalist, lyriker, skribent
EktefelleElla Hval (1924–)[5]
PartiNorges Kommunistiske Parti (1923–)
NasjonalitetNorge
GravlagtNordre gravlund[1][6]
SpråkNorsk,[7] riksmål
Pseudonym«Rulle»
DebutPå stengrunn
Rudolf Nilsen på Commons
Rudolf Nilsens grav på Nordre gravlund i Oslo

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn (1926) før han døde 28 år gammel. Hans tredje diktsamling, Hverdagen, ble utgitt posthumt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Slekt og familie[rediger | rediger kilde]

Rudolf Nilsen ble født i Orknøygata 6 på Vålerenga 28. februar 1901. Foreldrene, 'Sypige' Karoline Andersen (1877-1926) og 'Jernbanearbeider' Karl Oskar Nilsen (1878-1940) hadde giftet seg drøyt tre måneder tidligere. Karl Oskars far kom fra Fet, moren fra Horten/Borre. Begge Karolines foreldre var født i Setskog i Aurskog-Høland.[8][9][10]

Morfaren, Nils Andersen Vestby, kom fra plassen Vestby under Skjeggenes i Setskog. Nils' far kom fra en husmannsplass ved Bjørkelangen, Nils' morfar fra en plass i Søndre Høland. Mormora til Rudolf, Mina Halvorsdatter Gravdalen, hadde farmor av skogfinneslekt og mormor av bondeslekt (Kinnestad).[11][12]

Morfarens mormor, Pernille Engebretsdatter Grasmoen (1779-1870), hadde mor av skogfinneslekt og far av bondeslekt.[10][12] På to generasjoner med til sammen 18 barn født mellom 1805 og 1864, er det hos folka på Vestby registrert bare to spedbarndøde, og 14 av de 18 barna ble gift.[12]

Karl Oskar Nilsen drakk tidvis mye, holdt ikke lenge på jobbene sine, og ser ut til å ha gjort et mislykket forsøk på å etablere seg i USA. Når faren var borte, var Karoline og Rudolf sammen med besteforeldrene. Faren kom tilbake fra USA, og de levde noen år som kjernefamilie på ulike adresser. Dette tok endelig slutt da han ble far til ei jente utenfor ekteskap, født 10.07.1910. Han fikk seinere også to sønner, og gifta seg til slutt med barnas mor, Anna Sofie Olsen. Dette med faren gikk sterkt inn på Rudolf, og en dag han kom hjem fra skolen fortalte han mora at de hadde spurt etter faren hans, og han hadde sagt at faren var død.[13][8]

Fram til morfaren pensjonerte seg, bodde Rudolf og mora sammen med besteforeldrene i en leilighet over verkstedet der morfaren var arbeidsformann. 3. etg i Lakkegata 58, rett ved Nybrua. Deretter bodde de fire med tanta og hennes familie i Hasleveien 40, før besteforeldrene etter hvert flytta tilbake til Setskog. Rudolf flytta først derfra da han gifta seg med Ella Quist Kristoffersen (Ella Hval) i 1924.

Besteforeldrene var meget religiøse, men tilsynelatende uten fanatisme. Deres vinkling på det kristne budskapet ser det ut til at Rudolf i stor grad har kunnet forbinde seg med. Med en humanistisk tematikk som han f.eks uttrykte i julesangen «Mesteren».[14] Han pekte her på motsetningen mellom et radikalt, sosialt budskap og en borgerlig, konserverende kirketradisjon:

De rike blev pisket med svøper og ord:
i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,
og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,
med omgang av sådan en art?
Idag vet man best, hvem han virkelig var:
de fattiges herre og mester.
Og forat det ikke skal glemmes, så har
vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det.
Så feirer de julen i fred.

I erindringsboka Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme forteller Ella Hval hvordan de var på bryllupsreise til besteforeldrene på husmannsplassen de hadde leid i Setskog, og satt rundt bordet og sang om kveldene.

Om aftenen satt vi alle rundt et bord og sang religiøse sanger som bestemor ledet og alle deltok i. Det viste seg at Rulle kunne dem alle og gikk helt opp i sangen.

Ella Hval[15]

I «Stamtre» portretteres morfaren i dette verset:

Og bestefar, fuglen i buret,
som drømte om skogen ved gry …
Hans ansikt ble gråblekt og furet
av mørket og bråket i by.
Og glansen i øinenes blånen
tok støvet i verkstedet med,
og tidlig blev håret om månen
så gråhvitt som gatenes sne.[16]

For øvrig kan ikke «Stamtre» brukes som historisk kildemateriale. F.eks. hadde ikke Nilsen noen oldefar Ola som drukna (4. vers).

Skolegang, politisk engasjement og diktning[rediger | rediger kilde]

Nilsen ble etter hvert svært flink på skolen, men hadde tenkt å slutte etter endt middelskole (Fagerborg) fordi han ikke hadde råd til skolepengene i gymnaset. Men Ragnvald Martens, lederen for KFUM-avdelingen han deltok i, mente han absolutt burde fortsette, og tilbød seg å betale skolepengene, slik at han fikk gjennomført latinlinjen på Fagerborg og Hammersborg.[17]

I gymnaset møtte han sosialistene Arne Paasche Aasen og Henry Harm, og ble som dem glødende engasjert i arbeiderklassens sak.[18]

Nilsen var medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1919. Ved splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 meldte han seg inn i Norges Kommunistiske Parti, der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og han anses som en av Norges viktigste arbeiderdiktere.[19] Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der.

Gi mig de rene og ranke,
de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje
og aldri i livet går hen
og selger min store tanke,
men kjemper til døden for den.

– Fra «Revolusjonens røst» i På stengrunn

Smuglingssaken[rediger | rediger kilde]

Nyttårsaften 1920 gjennomførte politiet razziaer i Folkets hus og Kristiania Arbeidersamfunn og beslagla mengder med radikal russisk litteratur. Daværende Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp bisto politiet under ransakelsen, men nektet å avgi forklaring og begjærte seg siktet i saken. I sakens anledning ble det også utstedt pågripelsesordre mot Rudolf Nilsen. Også han nektet å avgi forklaring til politiet.[20]

Den 8. juli 1921 ble redaktør Kyrre Grepp, sjømann Olav Thorsen og student Rudolf Nilsen dømt i byretten for brudd på lov om midlertidig innførselsforbud og for brudd på lov om salg og utførsel av fødevarer. Dessuten hadde de handlet i strid med kongelig resolusjon av 6. november 1920 som forbød «inn- og utførsel av trykte skrifter fra Russland». Grepp fikk tusen kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen og Thorsen ble dømt til 100 kroner i bot, subsidiært ti dagers fengsel.

I Høyesterett fikk de domfelte medhold i at lover som skulle sikre vareforsyningen under første verdenskrig, ikke kunne brukes til å forby inn- og utførsel av litteratur og trykksaker etter krigen. Resolusjonen fra 1920 var dermed uten lovhjemmel, og stred dessuten mot Grunnlovens §100. Byrettsdommen ble opphevet. Dette var den eneste saken der ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett i mellomkrigstiden.[21]

Forfatter og pressemann[rediger | rediger kilde]

Som skribent og pressemann bidro Rudolf Nilsen på 1920-tallet i NKPs og NKUs aviser. Han arbeidet for partiets hovedorgan Norges Kommunistblad, der han publiserte noen av sine første kjente dikt.[22] Han leverte også petiter og annet stoff til ungdomsforbundets avis Klassekampen. Ofte skrev han under signaturen «Rulle». Mye av prosaen ble i 1970-årene hentet fram av Jon Michelet og Martin Nag og utgitt i bokform.[23]

De siste fem år av sitt liv var Rudolf Nilsen gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, senere Ella Hval. Han døde 28 år gammel av tuberkulose i 1929.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Monografi[rediger | rediger kilde]

  • Corell, Jon Arne (2022): Arbeiderklassens poet, Rudolf Nilsen, Oppvekst og ungdom, 1901-1923, bind 1, Oslo: Kolofon Forlag, ISBN 978-82-300-2361-7
  • Corell, Jon Arne]] (2022) Arbeiderklassens poet, Rudolf Nilsen, Nå drar jeg til andre byer, 19023-1929, bind 2, Oslo: Kolofon Forlag, ISBN 978-82-300-2439-3

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Et parkområde ved Heimdalsgata 26 i Oslo, der han bodde fra 1908 til 1910 [8], har fått navnet Rudolf Nilsens plass. Bygården på adressen Heimdalsgata 26 er bedre kjent som «Nr. 13» i Rudolf Nilsens dikt med samme tittel.

I flere norske kommuner er Rudolf Nilsen hedret med gatenavn.

Plateinnspillinger[rediger | rediger kilde]

En rekke musikere har utgitt album med ett eller flere tonesatte Rudolf Nilsen-dikt:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Rudolf Nilsen, (28.februar 1901 - 23.mars 1928).»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Rudaalf Nilsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b oppført som Rudolf William Nilsen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norges Kommunistblad, side(r) 7, type referanse dødsannonse, urn.nb.no, utgitt 25. april 1929[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, oppført som Rudolf William Nilsen[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2011628666, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b c «Rudolf Nilsen i Byarkivet - Oslo kommune». www.oslo.kommune.no. Besøkt 14. desember 2021. 
  9. ^ Bjørnsen, Johan Faltin (1951). Rudolf Nilsen. Oslo: Gyldendal. s. 17-21. 
  10. ^ a b «Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen». www.eidskogslekt.no. Besøkt 14. desember 2021. 
  11. ^ Bjørnsen, Johan Faltin (1951). Rudolf Nilsen. Oslo: Gyldendal. s. 198-200. 
  12. ^ a b c Løwe, Gunn Cathrine Varder og Ottesen, Odd (1999). Gårds- og slektshistorie for Høland, bind 1. Bjørkelangen. ISBN 82-995118-2-8. 
  13. ^ Bjørnsen, Johan Faltin (1951). Rudolf Nilsen. Oslo: Gyldendal. s. 21. 
  14. ^ Nilsen, Rudolf (1972). Samlede dikt. Oslo: Gyldendal. s. 16. ISBN 8205040338. 
  15. ^ Hval, Ella (1979). Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme. Gyldendal. s. 80. ISBN 8205119554. 
  16. ^ Nilsen, Rudolf (1972). Samlede dikt. Oslo: Gyldendal. s. 41. ISBN 8205040338. 
  17. ^ Bjørnsen, Johan Faltin (1951). Rudolf Nilsen. Oslo: Gyldendal. s. 31. 
  18. ^ Bye, Arild (2018). Arne Paasche Aasen Fra verdensrevolusjon til de nære ting. Oslo: Aschehoug. s. 65. ISBN 978-82-03-29702-1. 
  19. ^ Arbeideren og diktningen. [Oslo]: Tiden. 1980. s. 49-50. ISBN 8210019090. 
  20. ^ Bente Hartviksen (2015). «Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’» (PDF). [arkiv] magasinet: 15–17. 
  21. ^ «Smuglingssaken - Kyrre Grepp frifinnes for spredning av revolusjonær litteratur». Norges Domstoler (norsk). Høyesterett. Besøkt 14. desember 2021. 
  22. ^ Just Lippe: Norges Kommunistiske Partis historie, Bind 1, Side 193. Oslo 1963
  23. ^ Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8
  24. ^ Nilsen, Rudolf (1901-1929) (1929). Hverdagen. Oslo: Gyldendal. 
  25. ^ «Rolf Kirkvaag / Åse Wentzel – Lykkeliten / Gartnerløkka (1966, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  26. ^ «Undertakers Circus – Ragnarock (1973, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  27. ^ «Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal Og Carl Morten Iversen – På Stengrunn (16 Sanger Av Rudolf Nilsen) (1973, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  28. ^ «Terje Formoe – Og Hvis Hun Kommer Hit / Midt I Byen (1974, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  29. ^ «Torgny Björk – Löfte (1976, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  30. ^ «Dan Berglund – Dan Berglund Sjunger Rudolf Nilsen (1977, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  31. ^ «Peter Abrahamsen – Er Der En Mening Med Livet (Digte Af Rudolf Nielsen Sunget Af Peter Abrahamsen) (1978, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  32. ^ «Trond Granlund – Tida Er'e Ingen Som Kan Snu (1995, CD)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  33. ^ «Bjarne Brøndbo – Salmer På Ville Veier (2002, CD)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  34. ^ «Ole Paus – Den Store Norske Sangboka (2007, CD)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  35. ^ «Frida Ånnevik – Her Bor (2016, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  36. ^ «Poing & Maja S. K. Ratkje – Kapital & Moral (2016, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 
  37. ^ «På stengrunn – På Gjensyn (2019, Vinyl)» (engelsk). Besøkt 14. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Rudolf Nilsen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Wikiquote: Rudolf Nilsen – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rudolf_Nilsen&oldid=23690646»