Rudolf Nilsen
| Rudolf Nilsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. februar 1901 Christiania | ||
| Død | 23. april 1929 (28 år) Paris | ||
| Ektefelle | Ella Hval | ||
| Beskjeftigelse | Dikter, journalist | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti (1923–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Pseudonym | «Rulle» | ||
| Debut | På stengrunn | ||
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn (1926) før han døde 28 år gammel. Hans tredje diktsamling Hverdagen ble utgitt posthumt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Gi meg de rene og ranke,
de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje
og aldri i livet går hen
og selger min store tanke,
men kjemper til døden for den.
Nilsen var medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1919. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 ble han medlem i Norges Kommunistiske Parti, der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og han anses som en av Norges viktigste arbeiderdiktere.[1] Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der.
Som skribent og pressemann bidro han på 1920-tallet i NKPs og NKUs aviser. Han arbeidet for partiets hovedorgan Norges Kommunistblad, der han publiserte noen av sine første kjente dikt. [2] Han leverte også petiter og annet stoff til ungdomsforbundets avis Klassekampen. Ofte skrev han under signaturen «Rulle». Mye av prosaen ble i 1970-årene hentet fram av Jon Michelet og Martin Nag og utgitt i bokform.[3]
De siste fem år av sitt liv var Rudolf Nilsen gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, senere Ella Hval. Han døde av tuberkulose i 1929, bare 28 år gammel.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Rudolf Nilsen er blitt minnet ved at et fritidsområde ved hans barndomshjem i Heimdalsgata 26 i Oslo (bedre kjent som «Nr. 13» i et av Rudolf Nilsens dikt) har fått navnet Rudolf Nilsens plass.
Det er utgitt flere plater og antologier med tekster av Rudolf Nilsen som er tonesatt av forskjellige musikere, for eksempel albumene På stengrunn eller Dan Berglund sjunger Rudolf Nilsen. Hans mest kjente dikt er sannsynligvis «Revolusjonens røst».
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- På stengrunn (1925, Ny Tid)
- På gjensyn (1926, Ny Tid)
- Hverdagen (1929, posthumt, Gyldendal)[4]
- Samlede dikt (1935, med forord av Arnulf Øverland, 2. utg. 1946)
- Hilsen og håndslag, (1974, Gyldendal), ukjente dikt fra aviser og tidsskrifter
- Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arbeideren og diktningen. [Oslo]: Tiden. 1980. s. 49-50. ISBN 8210019090.
- ^ Side 193. Just Lippe: Norges Kommunistiske Partis historie, Bind 1, Oslo 1963
- ^ Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8
- ^ Nilsen, Rudolf (1901-1929) (1929). Hverdagen. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Wikikilden: Rudolf Nilsen – originaltekster av og om forfatteren |
- MySpace Music Med fire lydfiler
- Samlede dikt i digital utgave
- Oslo kommune, byarkivet: Rudolf Nilsen i byarkivet
- Rudolf Nilsen i Dagbladet Forfatter
- Rudolf Nilsen i NRK Forfatter
- Digitaliserte bøker av Rudolf Nilsen og om Rudolf Nilsen i Nasjonalbiblioteket.
|
