Rudolf Nilsen
| Rudolf Nilsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1901[1][2][3] Christiania, Unionen mellom Sverige og Norge[4] | ||
| Død | 23. apr. 1929[5][3] (28 år) Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter, lyriker, skribent |
||
| Ektefelle | Ella Hval (1924–)[6] |
||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti (1923–) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Nordre gravlund[1][7] |
||
| Språk | Norsk, riksmål | ||
| Pseudonym | «Rulle» | ||
| Debut | På stengrunn | ||
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn (1926) før han døde 28 år gammel. Hans tredje diktsamling Hverdagen ble utgitt posthumt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Gi mig de rene og ranke,
de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje
og aldri i livet går hen
og selger min store tanke,
men kjemper til døden for den.
Rudolf Nilsen nedstammet fra skogfinnene på Grasmo i Setskog, der hans morfar Nils Andersen opprinnelig kom fra.[8] Det skal ha vært morfaren som presset på for at barnebarnet skulle ta eksamen artium, visstnok ut fra et håp om å se gutten som prest. Rudolf Nilsen mintes i diktet «Stamtre» sin morfar:
- Og bestefar, fuglen i buret,
- som drømte om skogen ved gry …
- Hans ansikt ble gråblekt og furet
- av mørket og bråket i by.[9]
Nilsen var medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1919. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 ble han medlem i Norges Kommunistiske Parti, der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og han anses som en av Norges viktigste arbeiderdiktere.[10] Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der.
Smuglingssaken[rediger | rediger kilde]
Nyttårsaften 1920 gjennomførte politiet razziaer i Folkets hus og Kristiania Arbeidersamfunn og beslagla mengder med radikal russisk litteratur. Daværende Arbeiderparti-formann Kyrre Grepp bisto politiet under ransakelsen, men nektet å avgi forklaring og begjærte seg siktet i saken. I sakens anledning ble det også utstedt pågripelsesordre mot Rudolf Nilsen. Også han nektet å avgi forklaring til politiet.[11]
Den 8. juli 1921 ble redaktør Kyrre Grepp, sjømann Olav Thorsen og student Rudolf Nielsen dømt i byretten for brudd på lov om midlertidig innførselsforbud og for brudd på lov om salg og utførsel av fødevarer. Dessuten hadde de handlet i strid med kongelig resolusjon av 6. november 1920 som satte forbud mot «inn- og utførsel av trykte skrifter fra Russland». Grepp fikk tusen kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen og Thorsen ble dømt til 100 kroner i bot, subsidiært ti dagers fengsel.
I Høyesterett fikk de domfelte medhold i at lover som skulle sikre vareforsyningen under første verdenskrig, ikke kunne brukes til å forby inn- og utførsel av litteratur og trykksaker etter krigen. Resolusjonen fra 1920 var dermed uten lovhjemmel, og stred dessuten mot Grunnlovens §100. Byrettsdommen ble opphevet. Dette var den eneste saken der ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett i mellomkrigstiden.[12]
Forfatter og pressemann[rediger | rediger kilde]
Som skribent og pressemann bidro Rudolf Nilsen på 1920-tallet i NKPs og NKUs aviser. Han arbeidet for partiets hovedorgan Norges Kommunistblad, der han publiserte noen av sine første kjente dikt.[13] Han leverte også petiter og annet stoff til ungdomsforbundets avis Klassekampen. Ofte skrev han under signaturen «Rulle». Mye av prosaen ble i 1970-årene hentet fram av Jon Michelet og Martin Nag og utgitt i bokform.[14]
De siste fem år av sitt liv var Rudolf Nilsen gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, senere Ella Hval. Han døde av tuberkulose i 1929, bare 28 år gammel.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Rudolf Nilsen er blitt minnet ved at et fritidsområde ved hans barndomshjem i Heimdalsgata 26 i Oslo (bedre kjent som «Nr. 13» i et av Rudolf Nilsens dikt) har fått navnet Rudolf Nilsens plass. I flere norske kommuner er han hedret med gatenavn.
En rekke musikere har utgitt album med tonesatte Rudolf Nilsen-dikt.
- 1973: På stengrunn: På stengrunn – 16 sanger av Rudolf Nilsen (Polydor, 2382 035)[15]
- 1976: Torgny Björk: Löfte (YTFT, YTF-50151 1976)[16]
- 1977: Dan Berglund: Dan Berglund sjunger Rudolf Nilsen (Proletärkultur, PROLP177)[17]
- 1978: Peter Abrahamsen: Er der en mening med livet – Digte af Rudolf Nilsen sunget af Peter Abrahamsen (Exlibri,s EXL 20022)[18]
- 2019: På Stengrunn: På gjensyn – 17 nye sanger av Rudolf Nilsen (Plateselskapet No. 13, NO13LP004)[19]
I tillegg har artister som Åse Wentzel[20], Undertakers Circus[21], Terje Formoe[22], Ole Paus[23], Trond Granlund[24], Bjarne Brøndbo[25], Frida Ånnevik[26] og Maja S. Ratkje[27] utgitt musikk til Rudolf Nilsens tekster.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- På stengrunn (1925, Ny Tid)
- På gjensyn (1926, Ny Tid)
- Hverdagen (1929, posthumt, Gyldendal)[28]
- Samlede dikt (1935, med forord av Arnulf Øverland, 2. utg. 1946)
- Hilsen og håndslag, (1974, Gyldendal), ukjente dikt fra aviser og tidsskrifter
- Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Rudolf Nilsen, (28.februar 1901 - 23.mars 1928).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Rudaalf Nilsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b oppført som Rudolf William Nilsen, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392249703; Folketellingen i Norge i 1910; oppført som: Rudaalf Nilsen.
- ^ Norges Kommunistblad, side(r) 7, type referanse dødsannonse, urn.nb.no, utgitt 25. april 1929[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, oppført som Rudolf William Nilsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den ukjente Finnskogen i Oslomarka», Dagbladet 18. september 1994
- ^ Nilsens ætt på Setskog
- ^ Arbeideren og diktningen. [Oslo]: Tiden. 1980. s. 49-50. ISBN 8210019090.
- ^ Bente Hartviksen (2015). «Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’» (PDF). [arkiv] magasinet: 15–17.
- ^ Norges domstoler > Norges Høyesterett > Om Høyesterett > Fra Høyesteretts historie > Noen historiske saker > Smuglingssaken - Kyrre Grepp frifinnes for spredning av revolusjonær litteratur
- ^ Side 193. Just Lippe: Norges Kommunistiske Partis historie, Bind 1, Oslo 1963
- ^ Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8
- ^ Discogs: På stengrunn – På Stengrunn
- ^ Discogs: Torgny Björk – Löfte
- ^ Discogs: Dan Berglund (2) – Dan Berglund Sjunger Rudolf Nilsen
- ^ Discogs: Peter Abrahamsen – Er Der En Mening Med Livet (Digte Af Rudolf Nielsen Sunget Af Peter Abrahamsen)
- ^ Discogs: På stengrunn – På gjensyn
- ^ Discogs: Rolf Kirkvaag / Åse Wentzel – Lykkeliten / Gartnerløkka
- ^ Discogs: Undertakers Circus – Ragnarock
- ^ Discogs: Terje Formoe – Og Hvis Hun Kommer Hit / Midt I Byen
- ^ Discogs: Ole Paus – Den Store Norske Sangboka
- ^ Discogs: Trond Granlund – Tida Er'e Ingen Som Kan Snu
- ^ Discogs: Bjarne Brøndbo – Salmer På Ville Veier
- ^ Discogs: Frida Ånnevik – Her Bor
- ^ Discogs: Poing & Maja S. K. Ratkje – Kapital & Moral
- ^ Nilsen, Rudolf (1901-1929) (1929). Hverdagen. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Wikikilden: Rudolf Nilsen – originaltekster av og om forfatteren |
Wikiquote: Rudolf Nilsen – sitater