Kjartan Fløgstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjartan Fløgstad
Født7. juni 1944[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Sauda
BeskjeftigelseSkribent, lyriker
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
BarnAslak Nore
NasjonalitetNorge[3]
SpråkNorsk,[4] nynorsk
Medlem avDen norske Forfatterforening (–2019)[5]
Utmerkelser
15 oppføringer
Doblougprisen (1997)
Aschehougprisen (1975)
Gyldendalprisen (1998)
Lytternes romanpris (2006)
Årets nynorskbrukar (2005)
Nynorsk litteraturpris (1986)
Nynorsk litteraturpris (1983)
Nynorsk litteraturpris (2009)
Gyldendals legat (1991)
Rogaland fylkes kulturpris (2007)
Stavanger Aftenblads kulturpris (1984)
Målprisen (2005)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1998) (for: Kron og mynt)
Brageprisens hederspris (2008)
Edvard-prisen
IMDbIMDb
Kjartan Fløgstad på Commons
Kjartan Fløgstad under litteraturfestivalen 2007 på Café Sting
Foto: Jarle Vines

Kjartan Fløgstad (født 7. juni 1944 i Sauda i Rogaland) er en norsk forfatter. Fløgstad studerte arkitektur ved NTH i Trondheim en kort periode. Han skiftet snart til litteratur- og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Deretter arbeidet han i en periode som industriarbeider i hjembyen og som smører på et norsk lasteskip i ulike deler av verden, spesielt i Latin-Amerika, før han debuterte som lyriker med diktsamlinga Valfart i 1968.[6] Han ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 1978.

Han er far til forfatteren og forlagsredaktør Aslak Nore, født 1978.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Fløgstad debuterte som prosaforfatter i 1970 med Den hemmelege jubel. I 1972 kom novellesamlinga Fangliner, der han lar sjøfolk og skiftarbeidere i tungindustrien komme til orde på deres eget språk, og forfatterens marxistiske grunnsyn blir tydelig. Gjennombruddet kom i 1977 med romanen Dalen Portland. Her følger han utviklinga av det norske industrisamfunnet gjennom to generasjoner i etterkrigstida. I Fyr og flamme er det snarere avviklinga av industrisamfunnet som skildres, der siste generasjon mister klassetilhørigheten sin og ender i rastløshet og indre tomhet.

I romanen Kniven på strupen fra 1991 er hele handlinga lagt til samtida, og romanen er en stram satire over jappetid, urbanisme og postmodernisme. Flere av bøkene hans handler om personer som beveger seg i lovens gråsone eller på andre sida av loven, som «terroristromanen» Fimbul. I tillegg har han skrevet to rene kriminalromaner under pseudonymene K. Villun og K. Villum.

Fløgstad har vært en aktiv kulturdebattant og essayist. På samme vis som romanene demonstrerer essayistikken et tvetydig forhold til norsk industrikultur på den ene sida og internasjonal kulturindustri på den andre. Han har skrevet en biografi om dikteren Claes Gill, reiseskildringer fra Latin-Amerika, om norske utvandrere til Sør-Amerika, og har dessuten gjendikta latinamerikanske lyrikere. Arbeidets lys er en analyse av tungindustrien i Sauda, og Osloprosessen tar for seg spriket mellom hovedstadens sjølforståelse og byens minkende betydning for landets verdiskaping. Med Brennbart kasta han seg inn i debatten om forholdet mellom riksmålsbevegelsen og Nasjonal Samling. I Brennbart viste han at målrørsla ikke samarbeida med Quisling-styret, som mange har trodd. Det gjorde derimot riksmålsbevegelsen, som få har visst. Han angrep historikerne Hans Fredrik Dahl og Lars Roar Langslet for å forfalske språkhistorien. Med romanen Grand Manila grep Fløgstad tilbake til temaer i bøker som Dalen Portland og Fyr og flamme. En av hans siste utgivelser er den essayistiske reisboka Pyramiden. Portrett av ein forlaten utopi, om en nedlagt sovjetisk gruveby på Svalbard.

Fløgstad dyrker en særprega stil i romanene så vel som i sakprosaen; han blander språk fra ulike stilnivåer, leker med ordspill og alluderer til andre tekster og til filmer. Han er en av de fremste representantene for magisk realisme på norsk, og realistiske handlingsforløp slår plutselig over i det fantastiske.[7]

Fløgstad ble i 1996 kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[8]

I mars 2019 meldte Fløgstad seg ut av Den norske forfatterforening etter 50 års medlemskap.[9] Årsaken var at foreningen i 2018 utgav en offisiell beklagelse til 17 forfattere som etter frigjøringen av Norge ble dømt av foreningens selvoppnevnte «æresrett» for deres bånd til okkupasjonsmakten. «Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning og som æreskjeller våre kollegaer for æresretten og hele det demokratiske flertallet for å ha utført uhyrligheter og sette en skamplett på foreningen i 1945?»[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Valfart – diktsamling (1968)
  • Sememoniar – diktsamling (1969)
  • Den hemmelege jubel – prosa (1970)
  • Fangliner – noveller (1972)
  • Dikt i utval av Pablo Neruda – gjendikting (1973)
  • Litteratur i revolusjonen. Dikt frå Cuba – gjendikting (1973)
  • Rasmus – roman (1974)
  • Døden ikke heller – kriminalroman (1975) – under psevdonymet K. Villum
  • Ein for alle – kriminalroman (1976) – under psevdonymet K. Villun
  • Dalen Portland – roman (1977)
  • Fyr og flamme – roman (1980)
  • Loven vest for Pecos – essays (1981)
  • U 3 – roman (1983)
  • Ordlyden – essays (1983)
  • Det 7. klima – roman (1986)
  • Tyrannosaurus Text – essays (1988)
  • Portrett av eit magisk liv. Poeten Claes Gill – biografi (1988)
  • Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år – sakprosa (1990)
  • Kniven på strupen – roman (1991)
  • Dikt og spelmannsmusikk 1968-1993 – (1993)
  • Fimbul – roman (1994)
  • Pampa Union. Latinamerikanske reiser – reiseskildring (1994)
  • Ved Roma port – pamflett (1994)
  • Antipoder – essays (1996)
  • Kron og mynt – roman 1998)
  • Dei ytterste ting. Nødvendighetsartiklar – essays (1998)
  • Eld og vatn. Nordmenn i Sør-Amerika – sakprosa (1999)
  • Evig varer lengst – skuespill (2000)
  • Sudamericana – reiseskildring (2000)
  • Osloprosessen – (2000)
  • Sudamericana. Latinamerikanske reiser – (2000)
  • Shanghai Ekspress – reiseskildring (2001)
  • Paradis på jord – roman (2002)
  • Hotell Tropical – reiseskildring (2003)
  • Pablo Neruda: Kapteinens vers – gjendikting (2003)
  • Brennbart – sakprosa (2004)
  • Snøhetta: hus som vil meg hysa – sakprosa (2004)
  • Grand Manila – roman (2006)
  • Pyramiden, portrett av ein forlaten utopi – essays (2007)
  • Gi lyd. Tekstar 1968-2008. – I utval ved Agnes Ravatn & Trygve Åslund (2008)
  • Grense Jakobselv – roman (2009)
  • Nordaustpassasjen – roman (2012)
  • Magdalenafjorden – roman (2014)
  • Dovre faller. Norge 1814-2014 – sakprosa (2014)
  • Etter i saumane – sakprosa (2016)
  • Trans-Sovjet ekspress – sakprosa (2017)
  • Sandharpesongar – sanglyrikk (2018)
  • Due og drone – roman (2019)[11]
  • På æren løs – sakprosa, med Espen Søbye og Tore Rem (2020)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Kjartan Fløgstad under Oslo Jazzfestival 2016
Foto: Tore Sætre

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kjartan Flogstad, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kjartan-Flogstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id flogstad-kjartan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Chilean Book Chamber, «FILSA 2015», verkets språk spansk, utgitt 2011, besøkt 10. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120315689; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120315689.
  5. ^ VG, www.vg.no, utgitt 25. mars 2019, besøkt 22. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Samlaget. «Kjartan Fløgstad». Samlaget (engelsk). Besøkt 26. august 2017. 
  7. ^ Dag Eivind Undheim Larsen: Skriver fra hjertet. - Kjartan Fløgstad 75 år - Klassekampen 7. juni 2019
  8. ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015. 
  9. ^ Camilla Norli; Catherine Gonsholt Ighanian (25. september 2019). «Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem». VG. Besøkt 22. august 2019. 
  10. ^ Olaf Haagensen (24. mars 2019). «Fløgstad ut av Forfatterforeningen i protest». Morgenbladet. Besøkt 22. august 2019. 
  11. ^ Inger Bentzrud (22. august 2019). «Fløgstad tar pusten fra deg». Dagbladet. Besøkt 22. august 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Øystein Rottem: Kjartan Fløgstad. Eit forfattarhefte. Oslo, 1999
  • Torgeir Haugen (red.): Litterære skygger. Norsk fantastisk litteratur. Oslo, 1998
  • Agora nr. 4-2005: Kjartan Fløgstad.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Bjørg Vik 		Vinner av Aschehougprisen
 Neste mottaker:
Karin Bang
Forrige mottaker:
Bo Carpelan 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris
 Neste mottaker:
Ivar Lo-Johansson
Forrige mottaker:
Bjørg Vik 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Herbjørg Wassmo
Forrige mottaker:
Eldrid Lunden 		Vinner av Nynorsk litteraturpris
 Neste mottaker:
Alfred Hauge
Forrige mottaker:
Paal-Helge Haugen 		Vinner av Nynorsk litteraturpris
 Neste mottaker:
Edvard Hoem
Forrige mottaker:
Sigmund Mjelve og
Atle Næss 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Herbjørg Wassmo
 Neste mottaker:
Sissel Lie, Steinar Løding og
Tor Fretheim
Forrige mottaker:
Dag Solstad
og Wera Sæther 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Lars Amund Vaage
 Neste mottaker:
Ola Bauer og
Karsten Alnæs
Forrige mottaker:
Bjørn Aamodt 		Vinner av Gyldendalprisen
 Neste mottaker:
Jon Fosse
Forrige mottaker:
Tore Renberg 		Vinner av P2-lytternes romanpris
 Neste mottaker:
Beate Grimsrud
Forrige mottaker:
Thure Erik Lund 		Vinner av Kritikerprisen
delt med Trude Marstein
 Neste mottaker:
Carl Frode Tiller
Forrige mottaker:
Gunnhild Øyehaug 		Vinner av Nynorsk litteraturpris
 Neste mottaker:
Jan Roar Leikvoll
Forrige mottaker:
Olaug Nilssen
Bodil Stenseth 		Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Marte Michelet
 Neste mottaker:
Dag Solstad
Grethe Fatima Syéd
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjartan_Fløgstad&oldid=22886678»