Landstads kirkesalmebog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Landstads kirkesalmebog (forenklet gjerne kalt Landstads salmebok) var den viktigste salmebok for Den norske kirke i perioden 1870-1926.

Det var i 1852 Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) påtok seg å utarbeide ny kirkesalmebok. På det tidspunkt var tre ulike salmebøker i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. Alle tre var altså danske, og ingen føltes tilfredsstillende. I 1855 utga Landstad en prøve på sine oversettelser av Luthers salmer, og i 1856 fulgte et hefte med julesalmer. I 1861 presenterte han sitt utkast til ny salmebok med 640 salmer oppstilt i verseform. Utkastet fikk til dels kraftig kritikk for utgiverens bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet Landstad blandet sammen bondespråk og kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken Om Salmebogen, en Redegjørelse (1862). I noen grad rettet han seg etter kritikken. I 1865 ble en offentlig kommisjon nedsatt for å bedømme utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16. oktober 1869 ble salmeboken godkjent . Den forelå trykt i 1870 og kunne da tas i bruk i de sogn som gjorde vedtak om det. Salmeboken har 634 nummer. 307 er opprinnelig danske salmer, 203 tyske og 86 norske. Av Landstad selv er det 53 originale salmer. I tillegg er det med mange av hans gjendiktninger. Nytt i norsk sammenheng er salmer oversatt fra svensk. Et eksempel er Den blomstertid nu kommer, etter Kolmodins Den blomstertid nu kommer.

4. mars 1892 ble Elias Blix' Nokre salmar autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i Landstads salmebok som nr. 635 – 791.

Landstads salmebok ble revidert av stiftsprost Gustav Jensen og en komité. Landstads reviderte salmebok ble godkjent ved kongelige resolusjoner av 8. oktober 1920 og 15. februar 1924. Den forelå trykt i 1926.

Se også[rediger | rediger kilde]