John le Carré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John le Carré
John le Carre.jpg
FødtDavid John Moore Cornwell, דייוויד ג'ון מור קורנוול
19. oktober 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Poole[5][6]Rediger på Wikidata
Mor Olive Moore CornwellRediger på Wikidata
Søsken Charlotte Cornwell, Rupert CornwellRediger på Wikidata
Barn Nick HarkawayRediger på Wikidata
Utdannet ved Lincoln College, Sherborne School, Universitetet i Bern (1948–1949), St Andrew's School, PangbourneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent[7][8][9], romanforfatter, manusforfatter[10], filmprodusent[11][12], skuespiller[13][14], spionRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
MorsmålEngelsk
SpråkTysk,[15] fransk, engelsk[16]
Utmerkelser
11 oppføringer
James Tait Black Memorial Prize, Edgar-prisene, Somerset Maugham Award, Svenska Deckarakademins pris för bästa till svenska översatta kriminalroman (1986), Cartier Diamond Dagger (1988), Helmerich Award (1990), Dagger of Daggers (2005), Goethemedaljen (2011), æresdoktor ved Universitetet i Bern (2008), kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Olof Palme-prisen (2019)[17]Rediger på Wikidata
PseudonymJohn le Carré
Sjangerspionroman, detektiv-krim
Debuterte1961
Aktive år1961–
Viktige verkSpionen som kom inn fra kulden, Muldvarpen, Spionen som gikk sine egne veier, Den usynlige spion, Den evige gartner, Piken med trommestikkene, Nattportieren, Our Kind of Traitor, Skredderen i Panama, Single & Single, Absolutt venner, Vårt eget spill
Påvirket avGraham Greene
Nettstedhttp://www.johnlecarre.com/
IMDbIMDb
Signatur
John le Carrés signatur
John le Carré på Commons

John le Carré (født David John Moore Cornwell 19. oktober 1931 i Poole i Dorset i England) er en britisk forfatter som har spesialisert seg på romaner om spionasje. I løpet av 1950- og 1960-tallet arbeidet Cornwell for den britiske sikkerhetstjenesten MI5 og etterretningstjenesten MI6, og begynte å skrive romaner under pseudonym. Hans tredje roman, Spionen som kom inn fra kulden (The Spy Who Came In from the Cold, 1963), ble en internasjonal bestselger og har forblitt en av hans mest kjente romaner. Han forlot sikkerhetstjenesten og ble forfatter på fulltid.

I 1990 mottok han Helmerich-prisen som blir presentert årlig av Tulsa Library Trust.[18] I 2008 rangerte den britiske avisen The Times ham på 22.-plass i en liste over de «50 største britiske forfattere siden 1945.»[19] I 2011 mottok han Goethemedaljen, en årlig pris gitt av Goethe-Institut.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1948 til 1949 studerte han ved Universitetet i Bern i Sveits. Han fortsatte studiene ved Lincoln College ved University of Oxford. I 1956 fullførte han studiene med toppkarakterer. Fra 1957 til 1959 underviste han ved Eton College.

Han ble deretter tilknyttet den britiske utenrikstjenesten gjennom en femårsperiode. I denne perioden ble han rekruttert til Secret Intelligence Service (MI6). Mens han var der skrev han sin første roman; Telefon til avdøde (Call for the Dead). Hans første roman introduserer George Smiley som er hans etter hvert meget kjente romanhelt gjennom flere av hans bøker. Hans gjennombrudd som forfatter skjedde med Spionen som kom inn fra kulden (1963). Denne boken ble filmatisert i 1965 med Martin Ritt som regissør og Richard Burton i hovedrollen. Siden har mange av le Carrés bøker blitt filmatisert.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1961 – Call for the Dead (Telefon til avdøde, oversatt av Lotte Holmboe, 1965)
  • 1962 – A Murder of Quality (Mord av klasse, oversatt av Eldor Martin Breckan, 1967)
  • 1963 – The Spy Who Came In from the Cold (Spionen som kom inn fra kulden, oversatt av Lotte Holmboe, 1964)
  • 1965 – The Looking Glass War (Speilkrigen, oversatt av Per A. Hartun, 1966)
  • 1968 – A Small Town in Germany (En liten by i Tyskland, oversatt av Per A. Hartun, 1969)
  • 1971 – The Naïve and Sentimental Lover
  • 1974 – Tinker Tailor Soldier Spy (Muldvarpen, oversatt av Per A. Hartun, 1974)
  • 1977 – The Honourable Schoolboy (Spionen som gikk sine egne veier, oversatt av Per A. Hartun, 1978)
  • 1979 – Smiley's People (Den usynlige spion, oversatt av Per A. Hartun, 1980)
  • 1983 – The Little Drummer Girl (Piken med trommestikkene, oversatt av Kjell Risvik; etterord av Haagen Ringnes, 1986)
  • 1986 – A Perfect Spy (Den perfekte spion, oversatt av Kari og Kjell Risvik, 1986)
  • 1989 – The Russia House (Russlands hus, oversatt av Kari og Kjell Risvik, 1989)
  • 1990 – The Secret Pilgrim (Hemmelig pilegrim, oversatt av Tor Edvin Dahl, 1991)
  • 1993 – The Night Manager (Nattportieren, oversatt av Kari og Kjell Risvik, 1994)
  • 1995 – Our Game (Vårt eget spill, oversatt av Tor Edvin Dahl, 1995)
  • 1996 – The Tailor of Panama (Skredderen i Panama, oversatt av Isak Rogde, 1997)
  • 1999 – Single & Single, oversatt av Isak Rogde, 1999)
  • 2001 – The Constant Gardener (Den evige gartner, oversatt av Isak Rogde, 2001)
  • 2003 – Absolute Friends (Absolutt venner, oversatt av Isak Rogde, 2003)
  • 2006 – The Mission Song (Den gode tolk, oversatt av Isak Rogde, 2006)
  • 2008 – A Most Wanted Man (Marionetten, oversatt av Isak Rogde, 2008)
  • 2010 – Our Kind of Traitor (En forræder etter vårt hjerte, oversatt av Heidi Grinde, 2010)
  • 2013 – A Delicate Truth (En delikat sannhet, oversatt av Heidi Grinde, 2013)
  • 2017 – A Legacy of Spies (Spionenes arv, oversatt av Heidi Grinde, 2017)
  • 2019 – Agent Running in the Field (En fri agent, oversatt av Heidi Grinde, 2020)

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1991 1992 – The unbearable peace Den uutholdelige freden, oversatt av Kari og Kjell Risvik
  • 2016 2017 – The Pigeon Tunnel: Stories from My Life Duenes tunnel - historier fra mitt liv, selvbiografi, oversatt av Heidi Grinde

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Archive of Fine Arts, John le Carré, 121868
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, John le Carré, le-carre-john
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, John le Carre, 00000011513
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/features/the-blaggers-guide-tojohn-le-carre-2254065.html
  7. ^ http://www.theguardian.com/books/2011/mar/30/john-le-carre-booker-honour
  8. ^ http://www.telegraph.co.uk/culture/books/8415251/John-le-Carre-turns-down-Man-Booker-prize-nomination.html
  9. ^ http://www.bbc.co.uk/radio4/arts/frontrow/interviews.shtml
  10. ^ http://www.irishtimes.com/blogs/screenwriter/2014/07/30/all-john-le-carre-adaptations-ranked/
  11. ^ http://www.nytimes.com/movies/movie/458516/Tinker-Tailor-Soldier-Spy/details
  12. ^ http://www.nytimes.com/movies/movie/465106/A-Most-Wanted-Man/details
  13. ^ http://www.wsj.com/articles/SB10001424052970203436904577149031020170576
  14. ^ http://www.digitalspy.co.uk/movies/news/a585066/john-le-carre-the-world-was-too-bright-for-philip-seymour-hoffman.html
  15. ^ https://www.theguardian.com/education/2017/jul/02/why-we-should-learn-german-john-le-carre.
  16. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11911547b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11911547b.
  17. ^ http://www.palmefonden.se/2019-david-cornwell-john-le-carre/
  18. ^ «Peggy V. Helmerich Distinguished Author Award» (engelsk). Tulsa Library Trust. 1990. Besøkt 19. juni 2020. 
  19. ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times (engelsk). Besøkt 19. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Gunnar Staalesen 		Vinner av Palle Rosenkrantz-prisen
 Neste mottaker:
Peter Høeg
Eksterne baser (Autoritetsdata)

Store norske leksikon · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_le_Carré&oldid=20717082»