Mysterier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mysterier er en roman av Knut Hamsun. Deler av boken er skrevet på Kristiansens Hotel i Sarpsborg[1][2], hvor Hamsun på den tiden oppholdt seg. Den kom ut i 1892, og følger gjennombruddsromanen Sult som kom ut i 1890.

I sine 1890-talls romaner forsøkte Hamsun å bryte ut fra den realistiske tradisjonen som stod sterkt i Norge på 1880-tallet, representert ved sentrale forfattere som Ibsen og Kielland. Hamsun kritiserte realismens samfunnsengasjement, og mente dette fokuset gikk på bekostning av en helhetlig skildring av individet. Særlig var det det irrasjonelle som interesserte Hamsun, noe han gir uttrykk for i artikkelen «Det ubevidste sjeleliv» og altså i romanene sine. Det gjelder særlig nevnte Sult, og Pan fra 1894.

Romanen handler om hva som hender i en liten norsk kystby, da hovedpersonen Johan Nilsen Nagel kommer på besøk en sommer. Innledningen med Nagel som kommer seilende inn minner om tilsvarende innledning i Fjodor Dostojevskijs Idioten, en forfatter Hamsun var tydelig inspirert av. Både idioten fyrst Mysjkin hos Dostojevskij og Nagel hos Hamsun kommer inn i et ellers lukket miljø, og røsker opp i hva som skjer der og får også alt til å se annerledes ut. Dette er et velkjent litterært virkemiddel. Gjennom Nagel viser Hamsun at alt slett ikke er som det skal være i det vesle kystsamfunnet, og hvordan det egentlig er, er det ingen som egentlig kan si. Alt avhenger av øynene som ser, og dette er både Hamsuns og Nagels poeng. Slik går Hamsun mye lenger enn den objektive sannhet Ibsen og Kielland mente å vise frem i verkene sine.

Navnet Nagel kan leses som et anagram på «en gal». De to første navnene, Johan Nilsen, kan vise tilbake på kunstmaleren Johan Martin Nielssen, som hadde forlatt sin kone, malerinnen Clemence Lederer, fordi han mente hun hadde stått modell for Elida Wangel i Henrik Ibsens skuespill Fruen fra havet.[3]

Det er uenighet om hvordan man skal karakterisere perioden og skrivemåten Mysterier er skrevet i. Den kan enten sies å peke bakover mot romantikken, med sin hyllest til individet, til mysteriene og intuisjonen, men den kan også sies å peke fremover mot de modernistiske verk med sine uforklarlige innfall, sin uforståelige verden og sin relative moral inspirert av Nietzsche og hans «Gud er død».

Mysterier er løst sammenknyttet med de etterfølgende romanene Redaktør Lynge og Ny jord på den måten at deler av persongalleriet føres videre i de to bøkene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hamsun-selskapet». 
  2. ^ «Sarpsborg Arbeiderblad». 
  3. ^ Jan Nyberg: «Mysteriet Johan Nielssen», Bergens Tidende 20.september 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]