Hans Skjervheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Skjervheim
Født1926
Voss
Død1999
Beskjeftigelse Professor, filosof
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Norsk sosiologforenings hederspris (1997)

Hans Skjervheim (født 9. oktober 1926 i Voss, død 22. februar 1999 i Voss) var en norsk filosof som særlig er kjent for sin tenkning om forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Et hovedtrekk i hans filosofiske virke kom til å bli kritikken av autoriteter. Med sitt magistergradsarbeid fra 1957 engasjerte han seg i en langvarig vitenskapsfilosofisk debatt som har blitt kalt positivismestriden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp som odelsgutt på gården Skjervheim i Myrkdalen og fikk som ung interesse for naturvitenskap gjennom lesing av farens landbruksvitenskapelige litteratur. Faren, Torstein Skjervheim, var Vossestrands ordfører og utdannet agronom, og ble tidlig oppmerksom på sønnens begavelse.

Han gikk Voss landsgymnas og tok examen artium i 1947. Under tjeneste i Tysklandsbrigaden fikk han interesse for å forklare nazismens bagrunn.[1] Her fikk han også for alvor øynene opp for den tyske filosofiske tradisjon, den gang først og fremst representert ved Adorno og Gadamer. Den filosofiske tilnytningen til tysk åndsliv bevarte han livet ut. Skjervheim studerte først sosiologi under Sverre Holm og Vilhelm Aubert ved Universitetet i Oslo, men skiftet studieretning til filosofi. Våren 1957 tok han magistergraden i filosofi med sosiologi og psykologi som støttefag. I 1959 ble avhandlingen Objectivism and the Study of Man publisert. Senere var han stipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt og lærer ved Nansenskolen på Lillehammer. Høsten 1959 reiste til Ludwig-Maximilians-Universität München. Han ble influert av hermeneutikken og markerte seg som kritiker av vitenskapsfilosofien som særlig Arne Næss var frontfigur for i Norge. Næss var også Skjervheims veileder under magistergradsarbeidet, og forholdet dem i mellom var ofte stormfullt, men aldri fiendtlig. I 1964 utgav han sin første monografi, Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon. I 1968 utgav han Det liberale dilemma og andre essays som blant annet diskuterte politiske konsekvenser av positivismekritikken. Skjervheim var i utgangspunktet sympatisk innstilt til studentopprøret, men tok etter hvert mer avstand da opprøret samlet seg om autoritær marxistisk ideologi. Selv hadde han ingen partitilhørighet, men var erklært demokrat og en skarp kritiker av alle autoritære ideer.

Skjervheim var stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo 1964–1969, universitetslektor ved Universitetet i Bergen fra 1971, gjesteprofessor ved Universitetet i Tromsø og deretter professor ved Roskilde Universitetscenter 1974–1975. Han var professor ved Universitetet i Bergen 1982–1991 med et personlig professorat i sosialfilosofi og pedagogisk filosofi.

Skjervheim var sammen med Rune Slagstad med på å grunnlegge Nytt Norsk Tidsskrift på begynnelsen av 1980-tallet.

Hans innflytelse på norsk samfunnstenkning og filosofi har blitt regnet som betydelig[av hvem?] og hans filosofi har særlig blitt formidlet i sentraleuropa gjennom sin venn og kollega Jürgen Habermas. I 2011 ble essayet deltakar og tilskodar kåret til en av de 25 viktigste bidragene til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon. Samme essay ble i 2008 kåret til etterkrigstidens tredje viktigste norske sakprosautgivelse i en kåring arrangert av Dagbladet. I 1996 utkom en antologi om Skjervheim tenkning og innflytelse, Regime under kritikk: om Hans Skjervheim i norsk filosofi og samfunnsdebatt [2]

Et årlig filosofiseminar på Voss har siden det ble arrangert første gang i 1996 båret Skjervheims navn.[3] I 2002 utgav Jan Inge Sørbø en Skjervheim-biografi med vekt på hans filosofiske tenkning.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Svein Sundbø utarbeidet i 2002 en fullstendig bibliografi for Nasjonalbiblioteket. Bibliografien inneholder også et appendiks med en om Norsk positivismedebatt 1959-1979 – en selektiv bibliografi Hans Skjervheim – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]