Bergljot Hobæk Haff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergljot Hobæk Haff
Født1. mai 1925Rediger på Wikidata
Botne
Død12. feb. 2016[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent
Utdannet vedHøgskolen i Oslo
FarLars Hobæk
BarnMarianne Hobæk Haff
NasjonalitetNorge[2]
SpråkNorsk[3]
Utmerkelser
10 oppføringer
Doblougprisen (1985)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1996) (for: Skammen)
Amalie Skram-prisen (1995)
Aschehougprisen (1989)
Thorleif Dahls pris (1988)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1996)
Gyldendals legat (1962)
Gyldendals legat (1974)
Kritikerprisen (1962)
Kritikerprisen (1996)
SjangerRoman

Bergljot Hobæk Haff (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016[4] i Oslo) var en norsk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Haff var datter av overlærer Lars Hobæk (1883–1938) og lærer Martha Aarvold (1895–1987). Hun tok examen artium ved Sandefjord gymnas i 1943, og ble utdannet lærer i Oslo og København. Etter lærerutdanning i Oslo bodde hun 24 år i Danmark.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Haff fikk gjennom hele sitt forfatterskap kritikernes anerkjennelse for sine romaner, som gjennomgående har vært historiske romaner med originale synsvinkler. Det var først med to hovedbøker i bokklubb i 1983 og 1989 at hun ble et kjent navn for allmennheten, og Skammen som utkom i forfatterens 71. år, ble en publikumssuksess med sin skildring av et NS-barns liv gjennom 60 år. Suksessen ble senere fulgt opp med en dramatisering av SkammenNationaltheatret i 1999, med Anne Krigsvoll i hovedrolle som Idun Hov.[5]

Haffs bøker er oversatt til engelsk, fransk, nederlandsk, spansk, italiensk og latvisk.[4]

Bergljot Hobæk Haff var mor til Marianne Hobæk Haff som er professor i fransk lingvistikk.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Raset – roman (1956)
  • Liv – roman (1958)
  • Du finner ham aldri – roman (1960)
  • Bålet – roman (1962)
  • Skjøgens bok – roman (1965)
  • Den sorte kappe – roman (1969)
  • Sønnen – roman (1971)
  • Heksen – roman (1974)
  • Gudsmoren. En menneskelig komedie – roman (1977)
  • Jeg, Bakunin – roman (1983)
  • Den guddommelige tragedie – roman (1989)
  • Renhetens pris – roman (1992)
  • Skammen – roman (1996)
  • Sigbrits bålferd – roman (1999)
  • Den evige jøde – roman (2002)
  • Attentatet – roman (2004)

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur om Haff[rediger | rediger kilde]

  • Zagar, Monika. «Bergljot Hobæk Haff: Skammen. Å tale med og for far» I: Norsk litterær årbok 2000
  • Bliksrud, Liv. «Metafysikk og tvisyn. Nedslag i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap» I: Norsk Litterær Årbok 1990
  • Bjørneboe, Therese. «Sør-afrikansk requiem. Intervju med Bergljot Hobæk Haff» I: Vinduet nr 1, 1989

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 12. april 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12320654z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  4. ^ a b c «Bergljot Hobæk Haff er død». Dagbladet. 20. februar 2016. 
  5. ^ «Skammen». sceneweb.no. Besøkt 2. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Johannes Heggland
og Per Bronken
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
Åsta Holth,
Arnold Eidslott og Ola Viker
Forrige mottaker:
Olav H. Hauge
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Stein Mehren
Forrige mottaker:
Tor Edvin Dahl
Vinner av Gyldendals legat
delt med Emil Boyson,
Nils Johan Rud, Gunvor Hofmo
og Tor Åge Bringsværd

Neste mottaker:
Pål Sundvor
Forrige mottaker:
Astrid Hjertenæs Andersen
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Arnljot Eggen

Neste mottaker:
Finn Carling
og Knut Hauge
Forrige mottaker:
Einar Økland
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Erling Kittelsen
Forrige mottaker:
Liv Køltzow
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Bjørg Vik
Forrige mottaker:
Lars Amund Vaage
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Hans Herbjørnsrud
Forrige mottaker:
Fredrik Wandrup
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Lars Saabye Christensen