Sigurd Evensmo

Sigurd Evensmo

Født		14. februar 1912^[1] Hamar^[2]
Død		17. oktober 1978^[1] (66 år) Oslo
Gravlagt		Bekkelaget kirkegård (1979–)^[3]
Ektefelle		Randi Schreiner
Barn		Jan Evensmo
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse		Manusforfatter, journalist, forfatter, skribent
Nasjonalitet		Norge
Språk		Norsk
Utmerkelser		Gyldendals legat (1976)
IMDb		IMDb

Sigurd Mikal Evensmo (født 14. februar 1912 på Hamar, død 17. oktober 1978 i Oslo) var en norsk forfatter, journalist og motstandsmann under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I ungdomsåra var han aktiv for Clarté og i kontakt med Mot Dag, men han meldte seg inn i AUF og arbeidet aktivt der. I 1931 ble han den første leder av Aust-Agder Arbeideridrettskrets, men overlot det vervet etter ett år til Olav Knutsen. Han begynte som journalistlærling i Hamar Arbeiderblad og fortsatte siden som journalist i flere ulike arbeideraviser, blant annet Tiden i Arendal, Fremtiden i Drammen og på Arbeidernes pressekontor, nå Avisenes Nyhetsbyrå i Oslo, og i 1939 begynte han i Arbeiderbladet.

Under krigen var Evensmo aktivt med i motstandsarbeidet, han skrev i den illegale avisen Bulletinen, noe som førte til at han måtte gå i dekning og forsøke å flykte fra Norge i 1942. Evenmos forsøk på flukt skulle foregå fra Ålesund MK «Viggo», men ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden. De 18 andre som ble tatt til fange, ble henrettet på Trandum mens Evensmo ved en misforståelse ikke ble henrettet. Han ble sluppet fri og gikk i dekning resten krigen.^[4] Anne Marie Breien påvirket Siegfrid Wolfgang Fehmer til å løslate Evensmo.^[5]^[6]

Fra 1953 var han sentral i redaksjonen i avisen Orientering. I periodene 1953–1959 og 1961–1963 sto han som redaktør.

Han var filmkronikør i NRK fra 1948 til 1962.

Før krigen hadde han fått gitt ut et skuespill, Konflikt i 1934. Den første romanen hans kom ut i 1945, Englandsfarere. Handlingen i boka hadde bakgrunn i Evensmos egne erfaringer fra krigen. Romantrilogien Grenseland (1947), Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951) er et hovedverk i den norske etterkrigslitteraturen, og er en sosial og psykologisk skildring av brytningene mellom lands- og bymiljø og av en ung, intellektuell arbeidergutts utvikling i mellomkrigstida. Evensmo fikk Kritikerprisen for bøkene, og på slutten av 1970-årene var trilogien grunnlaget for fjernsynsserien Grenseland som ble lagd av NRK. Romanene Gåten fra år null, Femten døgn med Gordona og Miraklet på Blindern kan alle katalogiseres som science fiction, og Evensmo var blant de første som skrev i denne sjangeren i Norge. Han skrev også manus til flere filmer, blant annet Line, basert på Axel Jensens roman, og Bare et liv – historien om Fridtjof Nansen.

Verk[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

1945 Englandsfarere, roman (Gyldendal, Oslo)
1946 Dokumenter fra ruinene - Gestaporapporter til Göring funnet og lagt frem av norske journalister, skrevet sammen med Eilert Eriksen (Gyldendal, Oslo)
1946 Oppbrudd etter midnatt, roman (Gyldendal, Oslo)
1947 Grenseland, roman (Gyldendal, Oslo)
1949 Flaggermusene, roman (Gyldendal, Oslo)
1951 Hjemover, roman (Gyldendal, Oslo)
1954 Glassveggen, novellesamling (Gyldendal, Oslo)
1955 Trollspeilet: streiftokt i film (Gyldendal, Oslo)
1956 Østenfor vest og vestenfor øst: Jugoslavia under Tito (Gyldendal, Oslo)
1956 Gåten fra år null, roman (Gyldendal, Oslo)
1962 Femten døgn med Gordona, roman (Gyldendal, Oslo)
1964 Feider og finter, kåseri og epistlar (Gyldendal, Oslo)
1966 Miraklet på Blindern, roman (Gyldendal, Oslo)
1967 Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år (Gyldendal, Oslo)
1968 Norske forfattere i krig og fred: Den Norske forfatterforening 1940-1968: utgitt til 75-års jubileet 15. november 1968, skrevet sammen med Alex Brinchmann (Gyldendal, Oslo)
1969 Vold i filmene: ett års kinoprogrammer i Norge og noen perspektiver (Gyldendal, Oslo)
1970 Observasjoner, essaysamling (Gyldendal, Oslo)
1971 Den nakne sannheten: sex i filmene (Gyldendal, Oslo)
1974 Gyldendal og gyldendøler (Gyldendal, Oslo)
1976 Inn i din tid (Gyldendal, Oslo)
1978 Ut i kulda (Gyldendal, Oslo)

(no) Publikasjoner av Sigurd Evensmo i BIBSYS

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

1934 Konflikt, skuespill (Tiden, Oslo)
1952 Fredsprisen, hørespill sendt av NRK Radioteatret 16. oktober 1952
1981 Stengetid, skuespill (Noregs Boklag, Oslo)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

1951 – Kritikerprisen for romantrilogien Grenseland, Flaggermusene og Hjemover
1973 – Aamot-statuetten
1976 – Gyldendals legat
1977 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Inn i din tid

Biografier[rediger | rediger kilde]

Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll: Sigurd Evensmo – Alene blant de mange (2009) Cappelen Damm.
Helge Eriksen: Sigurd Evensmo – sosialist og individualist. En undersøkelse av utviklingslinjer i Sigurd Evensmos forfatterskap sett på bakgrunn av historiske og biografiske forutsetninger. (Hovedoppgave ved UiO, 1974) (Forfatteren bruker i dag navnet Helge Eriksen Bugge)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Autorités BnF, oppført som Sigurd Evensmo, BNF-ID 121724192
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эвенсму Сигурд, besøksdato 28. september 2015
^ www.begravdeioslo.no, besøksdato 12. november 2017
^ «Englandsfareren fra Fremtiden». www.dagsavisen.no (norsk). 16. desember 2013. Besøkt 25. mars 2020. «9. april kom krigen og Evensmo fulgte gulltransporten nordover. I februar 1942 ble han og 18 andre tatt utenfor Ålesund for englandsfart. Alle så nær som Evensmo ble henrettet. Evensmo unngikk å bli skutt ved en ren misforståelse. Han ble satt på frifot, ble kontaktet av Gunnar Ousland som informerte Evensmo om arbeidet med Fellesprogrammet som skulle bli det viktigste politiske dokument i de første etterkrigsårene. Evensmo torde ikke annet enn å gå i dekning resten av krigen.»
^ Hatledal, Kristin (6. mars 2020). «Anne Marie Breien». Store norske leksikon. Besøkt 25. mars 2020. «I løpet av krigen oppnådde Anne Marie Breien å få sett fri mellom 80 og 90 norske fangar. I tillegg oppnådde ho betringar i opphaldet for fleire andre. Ein av dei som blei sett fri på grunn av Anne Marie Breien sitt arbeid var forfattaren Sigurd Evensmo.»
^ Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Sigurd Evensmo på Internet Movie Database
(no) Digitaliserte bøker av Evensmo hos Nasjonalbiblioteket.
(no) NRK: Lydfil med Sigurd Evensmo
(no) SNL – «Sigurd Evensmo»
(no) Politiske taler av Sigurd Evensmo, virksommeord.uib.no

Forrige mottaker: Torborg Nedreaas	Vinner av Kritikerprisen (1951)	Neste mottaker: Ragnvald Skrede
Forrige mottaker: Pål Sundvor	Vinner av Gyldendals legat delt med Finn Carling (1976)	Neste mottaker: Jan Jakob Tønseth

[hash-d2eca4388502bd970296b0610e906561c1e91b6e-1] Autorités BnF, oppført som Sigurd Evensmo, BNF-ID 121724192

[hash-a21d68dc7262083a4d885fe9ac9da9322bff4ef6-2] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эвенсму Сигурд, besøksdato 28. september 2015

[hash-38b2d73db1c0e0d60b8a1db290b95465d2094a6b-3] www.begravdeioslo.no, besøksdato 12. november 2017

[4] «Englandsfareren fra Fremtiden». www.dagsavisen.no (norsk). 16. desember 2013. Besøkt 25. mars 2020. «9. april kom krigen og Evensmo fulgte gulltransporten nordover. I februar 1942 ble han og 18 andre tatt utenfor Ålesund for englandsfart. Alle så nær som Evensmo ble henrettet. Evensmo unngikk å bli skutt ved en ren misforståelse. Han ble satt på frifot, ble kontaktet av Gunnar Ousland som informerte Evensmo om arbeidet med Fellesprogrammet som skulle bli det viktigste politiske dokument i de første etterkrigsårene. Evensmo torde ikke annet enn å gå i dekning resten av krigen.»

[5] Hatledal, Kristin (6. mars 2020). «Anne Marie Breien». Store norske leksikon. Besøkt 25. mars 2020. «I løpet av krigen oppnådde Anne Marie Breien å få sett fri mellom 80 og 90 norske fangar. I tillegg oppnådde ho betringar i opphaldet for fleire andre. Ein av dei som blei sett fri på grunn av Anne Marie Breien sitt arbeid var forfattaren Sigurd Evensmo.»

[6] Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]