Merete Wiger
| Merete Wiger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. jan. 1921[1] | ||
| Død | 24. des. 2015 (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1970) |
||
| Pseudonym | Stella Danner | ||
Merete Wiger (født 3. januar 1921, død 24. desember 2015[2]) var en norsk forfatter, født Samuelsen. Hun var datter av forfatter og programleder i radio Ranka Knudsen Samuelsen.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Hennes debut kom under pseudonymet Stella Danner: Jeg var sinnssyk, Gyldendal (1955). På samme forlag ga hun deretter ut, under eget navn, romanene Så låste hun seg inn (1957) og Judith og treskjæreren (1958). Etter noen års pause kom romanene -grensen (1965), Et lite stykke bortover gaten (noveller, 1968), Romanen om Maria Sholovski (1970), Slik spiller mødrene våre liv (1974) og Reisen til det Hellige Land (1977), alle på Gyldendal. Novellene i Hjemme bra, men borte best (1980), dramaet De uovervinnelige (1982) og romanen Min amerikanske kusine (1984) kom derimot ut på Dreyer. To barnebøker ble så utgitt på Eide forlag, nemlig Tåreklumpen (1989) og Jenta som ikke kunne si nei (1991). Siden har hun utgitt dramaet Spillet om innvandrerne på Trysil-forlaget (1998), Miss M: Tanker om dette og hint (1995), samt romanen Skudd fra klar himmel på Kulturforlaget Brak (1997).
Hennes drama Tilfellet Harriet Grinde ble oppført på Teaterhøgskolen scene (1986), med Juni Dahr i hovedrollen. Senere har dette stykket vært oppført også i utlandet. Hun har også bidratt til lokale teateroppsetninger, spesielt for Grue Finnskog Ungdomslags teatergruppe, som årlig setter opp Wigers stykke Spillet om innvandrerne på Finnskogdagene.
Merete Wiger skrev petiter under signaturen "Miss M." i den lille lokalavisen AVISA VÅR, som ble distribuert på Grue-Finnskogen. En rekke av disse petitene ble i 1995 utgitt av Trysilforlaget under tittelen Miss M : tanker om dette og hint-.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1957 – Så låste hun seg inn (roman), Gyldendal forlag
- 1958 – Judith og treskjæreren (roman), Gyldendal forlag
- 1965 – -grensen (roman), Gyldendal forlag
- 1968 – Et lite stykke bortover gaten (novellesamling), Gyldendal forlag
- 1970 – Romanen om Maria Sholovski (roman), Gyldendal forlag
- 1974 – Slik spiller mødrene våre liv (roman), Gyldendal forlag
- 1978 – Reisen til det hellige land (roman), Gyldendal forlag
- 1980 – Hjemme bra, men borte best (novellesamling), Gyldendal forlag
- 1982 – De uovervinnelige : 3 enaktere og et hørespill, Dreyer forlag
- 1984 – Min amerikanske kusine (roman), Dreyer forlag
- 1989 – Bestemor og Simen sykler om kapp (fortelling) i antologien Du og je : Hedmark forteller for barn, Oplandske bokforlag
- 1993 – Spillet om innvandrerne : Det primitive teater, Grue Finnskogs ungdomslag (gjenutgitt i 1998 av Trysilforlaget)
- 1995 – Miss M : tanker om dette og hint-, Trysilforlaget
- 1997 – Skudd fra klar himmel (roman), Kulturforlaget BRAK
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Wiger vant i 1956 tildelt 2. premie i NRK Barnetimens hørespillkonkurranse med hørespillet Æ vil vær dein æ e, som ble sendt i Lørdagsbarnetimen 22. september 1956. Regien var ved Barthold Halle.[4][5] Liv Ullmann debuterte på radio i dette hørespillet.[6] I 1956 vant hun også den norske førstepremien i en skandinavisk essaykonkurranse arrangert av det norske litteraturtidsskriftet Vinduet, det svenske Bonniers og det danske Vindrosen.[6]
I 1970 mottok Wiger Gyldendals legat for norsk litteratur.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
- ^ «Merete Wiger er død». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 19. april 2016.
- ^ Merete Wiger. «Miss M. - tanker om dette og hint-». urn.nb.no (norsk). Trysilforlaget. Besøkt 3. januar 2018.
- ^ «NRK P1 1956.09.22 : programrapport». urn.nb.no - Nasjonalbiblioteket. Besøkt 3. januar 2018.
- ^ «Rogalands Avis». urn.nb.no (norsk). 13. september 1956. Besøkt 3. januar 2018.
- ^ a b c «Merete Wiger». skrift.no. Besøkt 3. januar 2018.
| Forrige mottaker: Knut Faldbakken |
Vinner av Gyldendals legat delt med Espen Haavardsholm og Sigmund Skard (1970)
|
Neste mottaker: Tor Obrestad |