Merete Wiger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Merete Wiger
Født3. jan. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Trondheim[1]
Død24. des. 2015[3]Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter
MorRanka Knudsen
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserGyldendals legat (1970)
PseudonymStella Danner

Merete Heiding Wiger (født 3. januar 1921, død 24. desember 2015[4]) var en norsk forfatter, født Samuelsen. Hun var datter av forfatter og programleder i radio Ranka Knudsen Samuelsen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Merete Wiger skrev sitt første hørespill i 1951; det het Ungdom og ble satt opp av Radioteatret i 1951med Gerda Ring som instruktør.[5]

Wigers bokdebut kom under pseudonymet Stella Danner, og hadde tittelen Jeg var sinnssyk, Gyldendal (1955). Boken var et oppgjør med Wigers erfaringer fra et halvt års innleggelse på psykiatrisk klinikk etter et psykisk sammenbrudd.[5] På samme forlag ga hun deretter ut, under eget navn, romanene Så låste hun seg inn (1957) og Judith og treskjæreren (1958). Etter noen års pause kom romanene -grensen (1965), Et lite stykke bortover gaten (noveller, 1968), Romanen om Maria Sholovski (1970), Slik spiller mødrene våre liv (1974) og Reisen til det Hellige Land (1977), alle på Gyldendal. Novellesamlingen i Hjemme bra, men borte best (1980), dramaet De uovervinnelige (1982) og romanen Min amerikanske kusine (1984) kom derimot ut på Dreyer. To barnebøker ble så utgitt på Eide forlag, nemlig Tåreklumpen (1989) og Jenta som ikke kunne si nei (1991). Senere ga hun ut dramaet Spillet om innvandrerne (1998) og Miss M: Tanker om dette og hint (1995) på Trysil-forlaget, og romanen Skudd fra klar himmelKulturforlaget Brak (1997).

Hennes drama Tilfellet Harriet Grinde ble oppført på Teaterhøgskolen scene (1986), med Juni Dahr i hovedrollen. Senere har dette stykket vært oppført også i utlandet. Hun har også bidratt til lokale teateroppsetninger, spesielt for Grue Finnskog Ungdomslags teatergruppe, som årlig setter opp Wigers stykke Spillet om innvandrerneFinnskogdagene.

Merete Wiger skrev petiter under signaturen "Miss M." i den lille lokalavisen AVISA VÅR, som ble distribuert på Grue-Finnskogen. En rekke av disse petitene ble i 1995 utgitt av Trysilforlaget under tittelen Miss M : tanker om dette og hint-.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1955 – Jeg var sinnssyk, Gyldendal forlag[7]
  • 1957Så låste hun seg inn (roman), Gyldendal forlag[8]
  • 1958 – Judith og treskjæreren (roman), Gyldendal forlag[9]
  • 1965 – -grensen (roman), Gyldendal forlag[10]
  • 1968 – Et lite stykke bortover gaten (novellesamling), Gyldendal forlag[11]
  • 1970 – Romanen om Maria Sholovski (roman), Gyldendal forlag[12]
  • 1974 – Slik spiller mødrene våre liv (roman), Gyldendal forlag[13]
  • 1978 – Reisen til det hellige land (roman), Gyldendal forlag[14]
  • 1980 – Hjemme bra, men borte best (novellesamling), Gyldendal forlag[15]
  • 1982 – De uovervinnelige : 3 enaktere og et hørespill, Dreyer forlag[16]
  • 1984 – Min amerikanske kusine (roman), Dreyer forlag[17]
  • 1989 – Bestemor og Simen sykler om kapp (fortelling) i antologien Du og je : Hedmark forteller for barn, Oplandske bokforlag[18]
  • 1993 – Spillet om innvandrerne : Det primitive teater, Grue Finnskogs ungdomslag[19] (gjenutgitt i 1998 av Trysilforlaget[20])
  • 1995 – Miss M : tanker om dette og hint-, Trysilforlaget[21]
  • 1997 – Skudd fra klar himmel (roman), Kulturforlaget BRAK[22]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Wiger ble i 1956 tildelt 2. premie i NRK Barnetimens hørespillkonkurranse med hørespillet Æ vil vær dein æ e, som ble sendt i Lørdagsbarnetimen 22. september 1956.[23] Regien var ved Barthold Halle.[24][23] Liv Ullmann debuterte på radio i dette hørespillet.[25] I 1956 mottok Wiger også den norske førstepremien i en skandinavisk essaykonkurranse arrangert av det norske litteraturtidsskriftet Vinduet, det svenske Bonniers Litterära Magasin og det danske Vindrosen.[25]

I 1970 mottok Wiger Gyldendals legat for norsk litteratur.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Merete Heiding Samuelsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Glåmdalen, type referanse dødsannonse, utgitt 5. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Merete Wiger er død». Den norske Forfatterforening (DnF). Besøkt 19. april 2016. 
  5. ^ a b «Merete Wiger: Bruddstykker av en ufaglært kvinnes antologi». Vestlandsdiktarar : ein antologi. Oslo: Samlaget. 1978. s. 199. ISBN 82-521-0788-5. OCLC 4807401. 
  6. ^ Merete Wiger. «Miss M. - tanker om dette og hint-». urn.nb.no (norsk). Trysilforlaget. Besøkt 3. januar 2018. 
  7. ^ Danner, Stella (1955). Jeg var sinnssyk. no: Gyldendal. 
  8. ^ Wiger, Merete (1957). Så låste hun seg inn. no#: Gyldendal. 
  9. ^ Wiger, Merete (1958). Judith og treskjæreren. no#: Gyldendal. 
  10. ^ Wiger, Merete (1965). -grensen. no#: Gyldendal. 
  11. ^ Wiger, Merete (1968). lite stykke bortover gaten. no#: Gyldendal. 
  12. ^ Wiger, Merete (1970). Romanen om Maria Sholovski. no#: Gyldendal. 
  13. ^ Wiger, Merete (1974). Slik spiller mødrene våre liv. no: Gyldendal. ISBN 8205066930. 
  14. ^ Wiger, Merete (1977). Reisen til det hellige land. no#: Gyldendal. ISBN 8205107394. 
  15. ^ Wiger, Merete (1980). Hjemme bra, men borte best -. no#: Dreyer. ISBN 8209018035. 
  16. ^ Wiger, Merete (1982). De uovervinnelige. no#: Dreyer. ISBN 8209072463. 
  17. ^ Wiger, Merete (1984). Min amerikanske kusine. no#: Dreyer. ISBN 8209102028. 
  18. ^ Du og je. no#: Oplandske bokforlag. 1989. ISBN 8275180074. 
  19. ^ "Spillet om innvandrerne". Grue Finnskogs ungdomslag. 1993. 
  20. ^ Wiger, Merete (1998). Spillet om innvandrerne. Trysil-forl. ISBN 8291352267. 
  21. ^ Wiger, Merete (1995). Miss M. xx#: Trysil-forl. ISBN 8291352100. 
  22. ^ Wiger, Merete (1997). Skudd fra klar himmel. no#: Kulturforl. BRAK. ISBN 8290535074. 
  23. ^ a b «Radioprogrammet : lørdag 22. september 1956». urn.nb.no (norsk). Rogalands Avis. 13. september 1956. Besøkt 3. januar 2018. 
  24. ^ «NRK P1 1956.09.22 : programrapport». urn.nb.no - Nasjonalbiblioteket. Besøkt 3. januar 2018. 
  25. ^ a b c «Merete Wiger». skrift.no. Besøkt 3. januar 2018. 
Forrige mottaker:
Knut Faldbakken
Vinner av Gyldendals legat
delt med Espen Haavardsholm og
Sigmund Skard

Neste mottaker:
Tor Obrestad