Vilhelm Moberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilhelm Moberg
Vilhelm Moberg 1967.jpg
FødtKarl Artur Vilhelm Moberg
20. aug. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moshultamåla[2]Rediger på Wikidata
Død8. aug. 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Väddö församling[2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1973–)[5][6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[2], historiker[8], skribent[2][9][8], dramatiker[2], selvbiografRediger på Wikidata
Barn Eva Moberg, Alfhild Birgitta RådRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser De Nios Stora Pris (1939)[2], BMF-plaketten (1953)Rediger på Wikidata

Vilhelm Moberg (født 20. august 1898, død 8. august 1973) var en svensk forfatter.

Mobergs mest berømte verk er Utvandrer-tetralogien, en serie med fire romaner (19491959) som beskriver en gruppe svensker som utvandrer fra Småland til Minnesota på midten av 1800-tallet. Musikalen Kristina från Duvemåla, skrevet av de to tidligere ABBA-medlemmene Björn Ulvaeus og Benny Andersson, er basert på denne historien. Disse bøkene ble forøvrig filmatisert som henholdsvis Utvandrerne og Nybyggerne, med Max von Sydow og Liv Ullmann i de ledende rollene.

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Raskens (1927)
  • Långt från landsvägen (1929)
  • De knutna händerna (1930)
  • A. P. Rosell, bankdirektör (1932)
  • Mans kvinna (1933)
  • Sänkt sedebetyg (1935)
  • Sömnlös (1937)
  • Giv oss jorden! (1939)
  • Rid i natt! (1941)
  • Soldat med brutet gevär (1944)
  • Brudarnas Källa (1946)
  • Utvandrarna (1949)
  • Invandrarna (1952)
  • Det gamla riket (1953)
  • Nybyggarna (1956)
  • Sista brevet till Sverige (1959)
  • Din stund på jorden (1963)
  • Förrädarland (1967)

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Moberg var svært anerkjent for sine fremstillinger av svensk historie fortalt fra folkets perspektiv, mest rendyrket i historieverket Min svenska historia, berättad för folket (1-2) (1970-1971), som ikke ble fullført. Med disse bøkene ville Moberg skildre vanlige folk - soldater, bønder og kvinner - som etablerte historikere hadde glemt. Men det har blitt påpekt at Moberg mislyktes i dette, og at hans to bøker primært er viet til kjente folk i svensk historie: folkungaætten, den hellige Birgitta, dronning Margareta, Engelbrekt og Sten Sture den eldre som allerede var blitt utforsket, mens sosialhistorie og kulturhistorie er stemoderlig behandlet. Mobergs brist på kildekritikk og hans negative bilde Gustav Vasa har også blitt nevnt.[10]

Moberg levde sine siste år med depresjoner, og begikk til slutt selvmord[11] gjennom å drukne seg i en sjø utenfor sitt eget hus. Han etterlot seg et brev til sin kone der han skrev: "Klockan är tjugo över sju. Jag går att söka i sjön, sömnen utan slut. Förlåt mig, jag orkade inte uthärda." Moberg er begravet på Norra begravningsplatsen i Stockholm.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vilhelm-Moberg, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c d e f g h Svenskt biografiskt lexikon, «K A Vilhelm Moberg», Svenskt biografiskt lexikon 9384
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013788, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ kulturgravar.se, «Norra begravningsplatsen Solna - Vilhelm Moberg», YouTube-videoidentifikator O3UN20n3fyU, besøkt 17. november 2019
  6. ^ Svenska gravar, «Moberg, VILHELM KARL ARTUR», besøkt 28. mars 2017
  7. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 28. mars 2017
  8. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 170111, besøkt 1. april 2021
  9. ^ Musikverkets auktoritetsdatabas, calmview.musikverk.se, utgitt 6. oktober 2017, besøkt 6. oktober 2017
  10. ^ Holmes (2001), pp. 192-195
  11. ^ Hochman, Stanley (1984). McGraw-Hill Encyclopedia of World Drama (2 utg.). McGraw-Hill. s. 397. ISBN 9780070791695. Besøkt 1. juni 2009. 
  12. ^ Blekinge Museum «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. februar 2012. Besøkt 26. februar 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]