Carl W. Schnitler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl W. Schnitler
Carl W. Schnitler.png
Født24. juni 1879
Brandval
Død28. oktober 1926 (47 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Kunsthistoriker, professor
Nasjonalitet Norge

Carl Wille Schnitler (født 24. juni 1879 i Brandval, død 28. oktober 1926 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og professor.[1]

Etter examen artium 1896 fra Kristiania katedralskole og filologisk embedseksamen 1904 fra Universitetet i Oslo, ble han i 1912 stipendiat i kunsthistorie. Fra 1906 til 1916 var han kunstanmelder i Aftenposten. Ved universitetet foreleste han fra 1918 og ble i 1921 professor. Han skrev flere betydelige verk, bl.a. Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede og Norges kunstneriske opdagelse. Før han døde i 1926 rakk han å skrive bøker fra flere reiser i Europa.

Han var sønn av sogneprest Hans Peter Schnitler (1836–94; se Schnitler (slekt)) og Marine Sophie Petrea Wille (1848–1919). Han ble gift i 1926 med Elisabeth Konow Bruenech (1898–1994), men døde noen få uker senere etter en operasjon.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Slegten fra 1814. Studier over norsk embedsmandskultur i klassicismens tidsalder 1814-1840, 1911. Gjenutgitt 2005: ISBN 82-525-4591-2
  • Fredriksværn. Et norsk militæranlæg fra rokokotiden, 1914
  • Norske haver i gammel og ny tid, 2 bd. 1916
  • Italiensk renæssance og barok i havekunst og bykunst, 1917
  • Norges kunstneriske opdagelse. Maleren Erik Pauelsens norske landskaper 1788, 1920
  • Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, 1920
  • Reise i Grækenland, 1922
  • Kunsten og den gode form. Artikler og avhandlinger 1902-1926, 1927
  • Digitaliserte bøker av Schnitler hos Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl Wille Schnitler i Store norske leksikon.