Paul Lange og Tora Parsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Paul Lange og Tora Parsberg er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1898 og først oppført i 1901.

SitatÅ, hvorfor skal det være så at de gode så ofte blir martyrer? Kommer vi aldri så langt at de blir førere?Sitat
– Tora Parsberg, i stykket

Stykket bygger på historisk og biografisk materiale fra den norske statsministeren Ole Richters død. Han tok sitt eget liv i Stockholm i 1888. Bjørnson og Richter hadde vært venner siden ungdomsårene. I et dedikasjonseksemplar av skuespillet skrev han at det var blitt til «i bevægede Stunder, så at sige i nærvær av min avdøde ven».[1]

Bjørnson ble beskyldt for å ha bidratt til å framkalle selvmordet fordi han i debatt med Johan Sverdrup hadde gjengitt innholdet i privat korrespondanse fra Richter til Bjørnson. Skuespillet har derfor en distinkt karakter av at Bjørnson både er part i saken, ønsker å renvaske seg selv, og samtidig tilby sin avdøde venn en oppreisning og et ettermæle. I stykket er karakteren Paul Lange Richter, mens Bjørnsons alter ego er Arne Kraft. Den kvinnelige hovedrollen Tora Parsberg er friere formet, uten biografiske forbilder.

Paul Lange er en begavet mann, men med en usikkerhet som hindrer ham i å påta seg store oppgaver. Han blir også utstøtt på grunn av misvalgt allianser. Spillet mellom Tora som egger ham til dåd, og hans egen usikkerhet og utstøtthet, bærer stykket; og Edvard Beyer skriver i Norges litteraturhistorie (1976) at «Dramaet blir ikke tragedien om det fine sinn og de rike evner som går til grunne i den politiske jungel, men en sår og dypt menneskelig historie om en sterk kvinne og en svak mann som også er for veik til å ta imot hennes kjærlighet».

Stykket har vært oppført på Nationaltheatret flere ganger, sist i 2000 med Bjørn Skagestad, Erik Hivju og Gørild Mauseth i hovedrollene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk litteraturhistorie 1974, s. 215

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]