Novelle
Novelle er en litterær sjanger. Sjangeren preges av å ha korte tekster med handling som oftest foregående innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner.[1]
Kjennetegn
[rediger | rediger kilde]Det er tre ytre hovedkjennetegn ved noveller.[2]
- Noveller er fiksjon, det vil si at den er oppdiktet og hører til skjønnlitteraturen.
- Noveller er en prosafortelling, og den deles ikke inn i verselinjer, slik som sjangrene epos og lyrikk.
- Noveller er korte prosafortellinger som er kortere enn romaner og kortromaner, men lenger enn kortprosa.
I tillegg kan novellen avgrenses innholdsmessig mot tilgrensende sjangre som roman, eventyr, fabel, anekdote, parabel og kortprosa.[3]
Novellens historie
[rediger | rediger kilde]Det latinske begrepet novella betyr «nyhet».[4] På 1200- og 1300-tallet i Italia ble uttrykket brukt om korte, nyhetspregede prosafortellinger. Giovanni Boccaccios Dekameronen (1349-51) står sentralt i europeisk novelletradisjon.[3] Johann Wolfgang von Goethe bidro til utvikling av sjangeren, blant annet ved å kreve at en novelle må inneholde en overraskende hendelse.[2]
Det er vanlig å datere novellens gjennombrudd i Norge til 1819, da Maurits Hansen begynte å publisere historiene sine i det nystartede Morgenbladet. Spesielt kjent er den nasjonalromantiske novellen «Luren», og den kan ha fungert som en forløper for Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.
På 1800-tallet bidro Edgar Allan Poe og Anton Tsjekhov til å utvikle novellesjangeren.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Novelle; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- ^ a b c Gullestad, Anders M. (24. januar 2020). «novelle». Store norske leksikon. Besøkt 2. november 2020.
- ^ a b Lothe, Jakob (1998). Litteraturvitenskapelig leksikon. Kunnskapforlaget. s. 175–176. ISBN 82-573-0637-1.
- ^ *«novelle». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 2. november 2020.