Alexander Bugge
| Alexander Bugge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1870[1][2] Christiania[1] | ||
| Død | 24. des. 1929[1][2] (58 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Sophus Bugge[1] | ||
| Søsken | Johanna Bugge Berge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1918) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo[1] | ||
|
| |
Alexander Bugge: Norges historie fremstillet for det norske folk I-2. Utgitt av Aschehoug i Kristiania 1910 og 1912.
Klikk på bildene for å bla i bøkene eller laste dem ned som e-bøker. Kilde: Google Books | ||
Alexander Bugge (1870–1929) var professor i historie, senere statsstipendiat.
Han var sønn av Sophus Bugge, ble student 1889, tok lærereksamen 1893 og doktorgraden 1899 på avhandlingen «Studier over de norske byers selvstyre og handel». 1903 ble han professor i historie ved Det Kongelige Frederiks Universitet etter Gustav Storm, et embete han beholdt inntil 1912, da han trakk seg tilbake for å virke som fri skribent, med stilling som statsstipendiat fra 1914. I denne tiden bodde han i Fyresdal og Kviteseid. Han var en flittig skribent og populær foredragsholder.
Han foretok lengre studiereiser særlig til De britiske øyer og Italia. Her tok han 1896–97 og 1906 en del avskrifter i Vatikanbiblioteket for Diplomatarium Norvegicum, som han også redigerte enkelt bind av. Sentrale tema i hans forfatterskap og forskning var den eldste norske handels- og byutvikling, samt vikingtidens kulturforhold.
Bugge ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1898, bare 28 år gammel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f «Alexander Bugge», Store norske leksikon-ID Alexander_Bugge, besøkt 9. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bugge-alexander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Handelen mellem England og Norge indtil Begyndelsen af 15. Aarh. 1898
- Studier over de norske Byers Aelvstyre og Handel før Hanseaternes Tid. 1899
- Sagaen om Trond i Gata og Sigmund Brestessøn eller Færøingernes saga. 1901
- Vikingerne. 1904, 1906
- Vesterlandenes Indflydelse paa Nordboernes og særlig Nordmændenes ydre Kultur, Levesæt og Samfundsforhold i Vikingetiden (1904)
- Illustreret verdenshistorie for hjemmet. 9 bind. 1920-29
- Den norske sjøfarts historie. første bind. 1923
- Den norske trælasthandels historie. 2 bind. 1925-28
- Tinn i gamaltidi – busetnad og fornminne. I Tinn Soga bind1 redigert av Halor H. Einung. 1926
- Våler bygdebok, i manus. Utgitt 1936
Om ham[rediger | rediger kilde]
- Halvdan Koht. «Alexander Bugge» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg.
- Halvdan Koht. «Minnetale over Alexander Bugge» I: Vitenskapsakademiets årbok, 1930
- Claus Krag. «Alexander Bugge» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
- Studenterne fra 1889: biografiske meddelelser samlet til 25-aars-jubilæet 1914. Trondhjem. 1914.
- Eirik Kristoffersen, Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og «folket» krevde dem tilbake, Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Alexander Bugge – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- «(no) Alexander Bugge». Norsk biografisk leksikon.
- (no) Alexander Bugge på Heimskringla.no
- (no) Digitaliserte bøker av Bugge hos Nasjonalbiblioteket
- (no) Alexander Bugge hos Norsk oversetterleksikon