Hopp til innhold

Roy Jacobsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roy Jacobsen
Født26. des. 1954[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2]
Død18. okt. 2025[3]Rediger på Wikidata (70 år)
Rikshospitalet[4]
BeskjeftigelseSkribent, biograf, manusforfatter, romanforfatter
EktefelleAnneliese Pitz (1979–2025)[5]
NasjonalitetNorge
GravlagtNordvik kirke (2025)[6]
SpråkNorsk[7][8]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser
12 oppføringer
Tarjei Vesaas' debutantpris (1982)
Bokhandlerprisen (1991)
Bokhandlerprisen (2009)
Cappelenprisen (1987)
Gyldendalprisen (2005)
Nota Bene Bokpris (1987)
Doblougprisen (2012)
Riksmålsforbundets litteraturpris (2003)
Årets europeer (2000)
Ivar Lo-prisen (1994)
Ridder av Den islandske falkeorden (2017)[9]
Kommandør av St. Olavs Orden (2023)[10]
Debuterte1982
Aktive år1982–2022
IMDbIMDb
Roy Jacobsen på Commons

Roy Jacobsen (1954–2025) var en norsk forfatter.

Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004.[11] Som første nordmann ble han nominert til Man Booker International Prize, for romanen De usynlige i 2017.[12]

Jacobsen gav ut mer enn 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerket Jacobsen seg ved sin allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.[trenger referanse]

Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[13] Jacobsen døde 18. oktober 2025 etter en tids sykdom og ble bisatt fra Oslo domkirke 30. oktober. Lars Saabye Christensen holdt tale. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg var blant de fremmøtte; regjeringen sendte krans til seremonien. Jacobsen var politisk knyttet til Arbeiderpartiet.[14][15]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jacobsen vokste opp i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjyen i Dønna kommune i Nordland.[16] Han arbeidet blant annet som snekker, fisker, lærer, sjauer og pleieassistent,[17] også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.

Seierherrene

[rediger | rediger kilde]

Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.

Biografi om Trygve Bratteli

[rediger | rediger kilde]

Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografien til Trygve Bratteli (1995).

Barrøy-serien

[rediger | rediger kilde]

I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.

I 2024 hadde operaen Ingrid fra Barrøy, basert på Barrøy-serien, premiere. Musikken var skrevet av Gisle Kverndokk , mens Ivar Tindberg skrev teksten og regisserte oppsetningen.[18] For operaen fikk Kverndokk, Tindberg og Jacobsen Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble.[19]

Filmmanus

[rediger | rediger kilde]

Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.

Verv og medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av Kringkastingsrådet, og av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at foreningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.[20]

Ordener og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Roy Jacobsen var gift med forfatter og førsteamanuensis Anneliese Pitz,[23] og var bosatt i Oslo.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1982: Fangeliv (noveller), Cappelen
  • 1984: Hjertetrøbbel (roman), Cappelen
  • 1985: Tommy (roman), Cappelen
  • 1987: Det nye vannet (roman), Cappelen
  • 1988: Virgo (roman), Cappelen
  • 1989: Det kan komme noen (noveller), Cappelen
  • 1990: Ursula (barnebok), Cappelen
  • 1991: Seierherrene (roman), Cappelen
  • 1992: Fata Morgana (roman), Cappelen
  • 1994: Den høyre armen (noveller), Cappelen
  • 1995: Trygve Bratteli. En fortelling – biografi over Trygve Bratteli, Cappelen
  • 1998: Ismael (roman), Cappelen
  • 1999: Grenser (roman), Cappelen
  • 2001: Fugler og soldater (noveller), Cappelen
  • 2004: Det nye vinduet (noveller), Cappelen
  • 2003: Frost (roman), Cappelen
  • 2005: Hoggerne (roman), Cappelen
  • 2007: Marions slør (roman), Cappelen
  • 2009: Vidunderbarn (roman), Cappelen Damm
  • 2011: Anger (roman), Cappelen Damm
  • 2013: De usynlige (roman), Cappelen Damm
  • 2015: Hvitt hav (roman), Cappelen Damm
  • 2017: Rigels øyne (roman), Cappelen Damm
  • 2019: På randen av Vigeland – selvbiografisk fortelling, Cappelen Damm
  • 2019: Mannen som elsket Sibir (roman), Cappelen Damm
  • 2020: Bare en mor (roman), Cappelen Damm
  • 2022: De uverdige (roman), Cappelen Damm

Priser

[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dagbladet, Kristoffer Solberg, Johannes Fjeld, Anette Beckhaug, Elisabeth Dalseg, Jens Stoltenberg, «Roy Jacobsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Roy jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 18. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG Nett, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Forfatter Roy Jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roy_Jacobsen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brønnøysunds Avis, NTB, «Roy Jacobsen gravlegges på Helgeland», verkets språk bokmål, utgitt 22. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12146516n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 189570403, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.forseti.is[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c «Roy Jacobsen om oppvekst og sosialdemokrati». aftenposten.no. 7. august 2009. Besøkt 23. januar 2025. 
  12. ^ a b «Man Booker-nominerte Roy Jacobsen: – Som en Oscar-kampanje». aftenposten.no. 13. juni 2017. Besøkt 23. januar 2025. 
  13. ^ https://www.nrk.no/nyheter/roy-jacobsen-tildeles-st.-olavs-orden-1.16538600
  14. ^ Johansen, Jesper Horsinek, Sebastian Melsom (30. oktober 2025). «Roy Jacobsen bisettes i Oslo Domkirke». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  15. ^ Østbø, Stein; Norli, Camilla; Sandblad (foto), Mattis (30. oktober 2025). «Tok farvel med Roy Jacobsen: – Det blir vondt». VG (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  16. ^ «En kystlinje». klassekampen.no. 31. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. «FISKARBONDEN: Med Barrøy-bøkene har Roy Jacobsen løftet øyfolket inn i vår bevissthet.» 
  17. ^ Koren, Beate A.; Møller (foto), Line (10. november 2014). «Roy Jacobsen om moren: Hun inspirerte «Seierherrene»». VG (på norsk). Besøkt 18. oktober 2025. 
  18. ^ «Får verdenspremiere i Bodø: – Kanskje den største satsingen vår noen gang». an.no. 18. mai 2024. Besøkt 14. mars 2025. 
  19. ^ a b «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». musikknyheter.no. 13. mars 2025. Besøkt 14. mars 2025. 
  20. ^ «Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen». www.vg.no. 5. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. 
  21. ^ «Utnemning til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 6. september 2023. 
  22. ^ Utnevnt i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge. Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.
  23. ^ Monica Flatabø: Portrettintervju - VG/Helg 24. august 2019
  24. ^ Sandvik, Steinar (24. mai 1993). «Nota Bene til Per Petterson». Jærbladet. s. 3. «Forfatteren Per PEtterson fekk laurdag tildelt Hå kommune sin bokpris for 1993, Nota Bene. Prisen er eit diplom og eit grafisk blad. Nota Bene vert gitt til ei bok som ikkje har fått den merksemda ho fortente sist år. Petterson fekk prisen for "Det er greit for meg". [...] Nota Bene bokpris har blitt delt ut to gongen tidlegare. Roy Jacobsen fekk prisen i 1989 og Jan Wiese i 1991.» 
  25. ^ «Fortente prisvinnare». Dalane Tidende. 19. april 1989. s. 6. «Hå gamle Prestegard gav Nota-Bene-prisen til Roy Jacobsen for boka "Det nye vannet". [...] Nota Bene-prisen vart utdelt for første gong. Det er meininga at den skal delast ut annakvart år til ei verdfull bok som ikkje har nødd sin fortente plass i mediabiletet.» 
  26. ^ Sveen, Knut (30. mai 2012). «Roy Jacobsen fikk Doblougprisen». NRK. Besøkt 18. oktober 2025. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Karsten Alnæs
Forrige mottaker:
Olav Angell 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
 Neste mottaker:
Anne B. Ragde
Forrige mottaker:
Stein Mehren 		Vinner av Gyldendalprisen
 Neste mottaker:
Einar Økland
Forrige mottaker:
Tore Renberg 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Jan-Erik Fjell
Forrige mottaker:
Knut Ødegård
delt med Beate Grimsrud 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Ellen Einan
 Neste mottaker:
Karin Moe
delt med Torgeir Rebolledo Pedersen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roy_Jacobsen&oldid=25470983»