Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Botn krigsfangeleir ved Rognan i Saltdal kommune. Her ligger fortsatt Blodveien, Nordlandsbanen og en krigskirkegård.
Russiske krigsfanger i fangeleir på Saltfjellet, ved frigjøringen i 1945. Ukjent fotograf. Fra bladet Aktuell, nr. 1, juni 1945.

Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Et stort antall fangeleirer ble etablert over hele landet, men særlig mange var i Nord-Norge. 709 fangeleirer [1][2] eller konsentrasjonsleirer, og noen dødsleirer er registrert av et prosjekt initiert av Randi Bratteli (forfatter og enke etter tidligere statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med flere. En annen kilde sier om lag 620.[3]

Krigsfangene[rediger | rediger kilde]

Det var 14 forskjellige kategorier fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land, ifølge Eivind Kosnes.[4]

Det store flertallet var sovjetiske krigsfanger som var tatt eller hadde overgitt seg under Operasjon Barbarossa i 1941. Jugoslaviske krigsfanger utgjorde også en stor gruppe, likeså polske krigsfanger. Det var også fangeleirer for tyske desertører og norske motstandsfolk og politiske fanger, samt sivile tvangsarbeidere fra ulike land. Felles for de fleste var at de ble satt til å gjøre arbeid okkupasjonsmakten hadde nytte av, særlig utbygging av kystfestninger og infrastruktur som veier og jernbane. Hele 27% av krigsfangene befant seg i Nordland fylke.

Liste over fangeleirer[rediger | rediger kilde]

Tyske fangeleir for sovjetiske soldater et sted i Nordland. Foto etter frigjøringen og portrettet av Stalin har kommet opp.

Det ble opprettet fire store hovedleirer (Stalag) for de sovjetiske fangene: På Jørstadmoen ved Lillehammer, på Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik), i Drevja på Oppdal og på Elvenes ved Kirkenes. Fangene ble plassert i 500 ulike leirer, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Ved krigens slutt var det 284 leirer i tillegg til de fire hovedleirene. Omkring 75 000 av fangene var plassert fra Nord-Trøndelag og nordover. Det var 30 000 i Nordland, der store vei- og jernbaneprosjekter var satt i gang. Det var også her forholdene var dårligst, og dødeligheten størst.

Finnmark[rediger | rediger kilde]

I Finnmark var det ca 110 fangeleirer med til sammen ca 14 000 fanger, deriblant 10.000 sovjetiske krigsfanger som var transportert fra Tyskland, via Oslo og videre til Trondheim og med båt nordover. Der var også noen tyske straffanger og flere norske fanger,[5] bl.a. lærere knyttet til Læreraksjonen i 1942.

  • Estur og Skaidijokk - to fangeleirer med til sammen 60 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Kornes - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
  • Laukavann - fangeleir med 500 sovjetiske fanger (sommaren 1944).[6]:6
  • Seidivann - to fangeleirer med til sammen 200 sovjetiske fanger.[6]:6
  • «Fangeleiren ved Sauvann»[4]
  • Skaidi - fangeleir med 100 sovjetiske fanger.[6]:6

Sør-Varanger kommune[rediger | rediger kilde]

Det var minst 75 fangeleirer i Sør-Varanger, og de hadde om lag 7 000 fanger.[4]

Vadsø kommune[rediger | rediger kilde]

  • halvøya Ekkerøy - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Vadsø eller Vadse[11]:6 var sted for en fangeleir med 200 sovjetiske fanger.

Vardø kommune[rediger | rediger kilde]

  • Fangeleirene i Kiberg, - en fangeleir med 100 sovjetiske fanger og den andre med 400–500.
  • Kvalnes - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Vardø - fangeleir med 500 sovjetiske fanger.[6]:6
  • Svartnes (Svarenes[6]:6 ) - to fangeleirer med 200 sovjetiske fanger.

Tana kommune[rediger | rediger kilde]

Hammerfest kommune[rediger | rediger kilde]

Karasjok kommune[rediger | rediger kilde]

Kautokeino kommune[rediger | rediger kilde]

  • På tettstedet Kautokeino lå en fangeleir der skolen nå ligger.[17] Leiren hadde 200 sovjetiske fanger.[6]:6

Lebesby kommune[rediger | rediger kilde]

Loppa kommune[rediger | rediger kilde]

Nesseby kommune[rediger | rediger kilde]

Porsanger kommune[rediger | rediger kilde]

Alta kommune[rediger | rediger kilde]

Troms[rediger | rediger kilde]

Kvænangen kommune[rediger | rediger kilde]

Storfjord kommune[rediger | rediger kilde]

Balsfjord kommune[rediger | rediger kilde]

Tromsø kommune[rediger | rediger kilde]

Målselv kommune[rediger | rediger kilde]

  • Bardufoss fangeleir 1944-45 500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen. 650 fanger fra Grini og 100 fra Falstad. Underleir av Grini. Arbeidet med utvidelse av flyplassen.[29]
  • Bardu fangeleir

Harstad kommune[rediger | rediger kilde]

Nordland[rediger | rediger kilde]

Det var over 50 fangeleirer i Nordland.[31] Minst 25 av disse var for sovjetiske krigsfanger.[32] Polske krigsfanger utgjorde størsteparten av fangene i minst to fangeleirer. Nesten 3 000 fanger mistet livet i fylket.[31]

Fangeleirene i Nordland var hovedsakelig knyttet til bygging av Nordlandsbanen og Polarbanen og Riksvei 50 (i dag E6). Ved Drag finnes de nordligste sporene etter jernbanebyggingen av den planlagte Polarbanen), en forlengelse av Nordlandsbanen.[33]

Ofoten[rediger | rediger kilde]

  • Beisfjord. Der lå Lager I Beisfjord, kjent på norsk som Beisfjord fangeleir. en serberleir,[34] Fra 1944 en av de fire hovedleirene for sovjetiske fanger, som da ble flyttet fra Sagen i Alta.)

Lødingen[rediger | rediger kilde]

Narvik[rediger | rediger kilde]

Evenes kommune[rediger | rediger kilde]

Tysfjord kommune[rediger | rediger kilde]

Vesterålen[rediger | rediger kilde]

Vågan kommune[rediger | rediger kilde]

Vestvågøy[rediger | rediger kilde]

Flakstad kommune[rediger | rediger kilde]

Hamarøy kommune[rediger | rediger kilde]

Sørfold kommune[rediger | rediger kilde]

Steigen kommune[rediger | rediger kilde]

Bodø kommune[rediger | rediger kilde]

Fauske[rediger | rediger kilde]

  • Det var flere fangeleirer i Fauske.[6]:8

Saltdal kommune[rediger | rediger kilde]

Steder på kartet med fangeleirer: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn.
I Saltdalen:
Semska:

Rana kommune[rediger | rediger kilde]

Hemnes kommune[rediger | rediger kilde]

Vefsn kommune[rediger | rediger kilde]

Meløy kommune[rediger | rediger kilde]

Vega kommune[rediger | rediger kilde]

Hattfjelldal kommune[rediger | rediger kilde]

Lurøy kommune[rediger | rediger kilde]

Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Nord-Trøndelag

Levanger[rediger | rediger kilde]

  • Falstad fangeleir, SS-leiren Falstad, av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt SS-Strafgefangenenlager Falstad, var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune.[66][67]
  • Moan leir hadde sovjetiske fanger.[68]

Sør-Trøndelag

Oppdal[rediger | rediger kilde]

Orkdal[rediger | rediger kilde]

Trondheim[rediger | rediger kilde]

  • Vollan fengsel - Under den nazistiske okkupasjonen av Norge var Vollan fengsel for både krigsfanger og vanlige kriminelle. Vollan ble ikke regnet som konsentrasjonsleir.[1] I oversikten over krigsfanger i Norge finnes det flere fanger registrert på Vollan. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger.
  • Trolla i Trondheim lå en fangeleir (en "OT-leir"- en leir tilhørende Organisation Todt; norske fanger.[42]

Ørlandet[rediger | rediger kilde]

Bjugn[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Farstad, antall 10-20 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[70]

Aukra, flere leirer, hovedleir –Riksfjord, mindre leirer på -Småge og på -Otterhalsen, antall 200-400 mann, adkomstvei Rv 662, nordvest for Molde.[70]

Åndalsnes, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 9, sørøst for Molde.[70]

Bjørnøya ved Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 659, nord for Ålesund.[70]

Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 9.[70]

Hakallestrand, Vanylven, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 61, sørvest for Ålesund.[70]

Sunndal kommune Sunndalsøra, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 70.[70]Hov antall 300 - 400 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.

Tingvoll, antall ca 80 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[70]

Vestnes kommune Øverås, antall ca. 20 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[70]

Kristiansund[rediger | rediger kilde]

Brunsvika, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 1.[70]

Frei[rediger | rediger kilde]

Bud[rediger | rediger kilde]

  • To fangeleirer ved Ergan kystfort. 150 krigsfanger (110 fra Polen og 40 fra Russland), innkvartert på to separate bosteder.
  • Bud antall 22 mann, adkomstvei Rv 664, sørvest for Kristiansund.[70]

Rauma[rediger | rediger kilde]

Molde[rediger | rediger kilde]

Aukra[rediger | rediger kilde]

Vigra[rediger | rediger kilde]

  • Vigra, antall oppgis ikke, leiren står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten [70]

Vestland fylke[rediger | rediger kilde]

Sotra[rediger | rediger kilde]

Årdal[rediger | rediger kilde]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Voss[rediger | rediger kilde]

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Sola kommune[rediger | rediger kilde]

Sandnes kommune[rediger | rediger kilde]

  • Vatneleiren - sommeren 1945 samleleir for russiske krigsfanger i Stavanger-området.[79]

Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Flekkefjord kommune[rediger | rediger kilde]

Bakke kommune[rediger | rediger kilde]

  • (Idrettsforeningens klubbhus) - 40 fanger. Midlertidig

Kvinesdal kommune[rediger | rediger kilde]

Lista kommune[rediger | rediger kilde]

Farsund kommune[rediger | rediger kilde]

Fjotland kommune[rediger | rediger kilde]

Herad kommune[rediger | rediger kilde]

Austad kommune[rediger | rediger kilde]

Lyngdal kommune[rediger | rediger kilde]

Kvås kommune[rediger | rediger kilde]

Hægebostad kommune[rediger | rediger kilde]

Marnardal kommune[rediger | rediger kilde]

Mandal kommune[rediger | rediger kilde]

Søgne kommune[rediger | rediger kilde]

Kristiansand kommune[rediger | rediger kilde]

.

Vennesla kommune[rediger | rediger kilde]

  • Moseidmoen - ukjent antall fanger. Permanent leir.
  • Stallemo - 10 fanger. Midlertidig leir.
  • Homme - 500 fanger. Oppsamlingsleir.
  • Kile skolehus - 15 fanger. Midlertidig leir.
  • Hunsfoss - ukjent antall fanger. Permanent leir.

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Evje og Hornnes kommune[rediger | rediger kilde]

  • Moisund - 50 fanger, permanent leir.
  • Evjemoen, samt Evje skole og Syrtveit - 50 fanger, permanent leir.

Iveland kommune[rediger | rediger kilde]

Bygland kommune[rediger | rediger kilde]

Birkenes kommune[rediger | rediger kilde]

Arendal kommune[rediger | rediger kilde]

  • Hove - 20 fanger. Permanent leir.
  • Myrene - 20 fanger. Permanent leir.

Åmli kommune[rediger | rediger kilde]

Gjerstad kommune[rediger | rediger kilde]

  • Lunden - 30 fanger. Midlertidig leir.

Vestfold og Telemark[rediger | rediger kilde]

Telemark[rediger | rediger kilde]

Fyresdal kommune[rediger | rediger kilde]

Nissedal kommune[rediger | rediger kilde]

Drangedal kommune[rediger | rediger kilde]

Eidanger kommune[rediger | rediger kilde]

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Larvik kommune[rediger | rediger kilde]

Tønsberg kommune[rediger | rediger kilde]

  • Berg interneringsleir - Åpnet høsten 1942 som transittleir for jøder under jødeaksjonen, deretter politisk fengsel.

Færder kommune[rediger | rediger kilde]

  • Bergan fangeleirNøtterøy - tilknyttet bygging av kanonstilling på Vardås. Opprettet 1944.
  • Mellom-Bolærne (også kalt Midtre Bolærne) var en dødsleir for sovjetiske soldater. Fangeleiren «var en av underleirene til hovedleiren Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer. Den ble etablert i 1943 for 290 fanger som ble satt til tungt anleggsarbeid på festningen, de fleste av dem sovjetrussere».[82][83][84] Sovjetiske fanger som ble sendt til denne leiren høsten 1944 led av smittsomme sykdommer og ble sendt dit for å dø.[85]
  • NesbryggaNøtterøy - antall ukjent.[86]
  • MågerøTjøme - antall 116 ved Frigjøringen.[87]

Viken fylke[rediger | rediger kilde]

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Gol kommune[rediger | rediger kilde]

Norderhov kommune[rediger | rediger kilde]

  • Haug nord for Klekken - antall ikke oppgitt.[88]

Hønefoss kommune[rediger | rediger kilde]

Drammen kommune[rediger | rediger kilde]

Hurum[rediger | rediger kilde]

Akershus[rediger | rediger kilde]

Asker[rediger | rediger kilde]

  • Asker fangeleir Tvangsarbeidere og frivillige for Organisation Todt, arbeidet på Skaugum. Innkvartert på Jansløkka skole.[29]

Bærum[rediger | rediger kilde]

Nittedal kommune[rediger | rediger kilde]

Skedsmo kommune[rediger | rediger kilde]

Østfold[rediger | rediger kilde]

Mysen[rediger | rediger kilde]

  • SS-Sonderlager Mysen, også kjent som Mysen konsentrasjonsleir, var en tysk konsentrasjonsleir som ble påbegynt anlagt på Momarken. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier hentet inn som kommandant og ansvarlig for byggingen av leiren.

Innlandet fylke[rediger | rediger kilde]

Hedmark

  • Lesset, nord for Rena (Storsjøen), fangeleir med 200 mann.[88]

Hamar[rediger | rediger kilde]

Oppland[rediger | rediger kilde]

Fåberg kommune[rediger | rediger kilde]

  • Jørstadmoen leir ved Lillehammer lå en av de fire store hovedleirer for de sovjetiske fangene, Stalag 303, («hovedleir 303»), beregnet på 30000 mann, med skiftende antall fanger.[82][91][92]

Lillehammer kommune[rediger | rediger kilde]

Bagn[rediger | rediger kilde]

  • Bagn i Valdres - antall ikke oppgitt.[88]

Dokka[rediger | rediger kilde]

Dovre kommune[rediger | rediger kilde]

  • Dombås - fangeleir ved veien til Åndalsnes, ca 200 mann. Nevnes første gang høsten 1944.[88]

Sel kommune[rediger | rediger kilde]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
  2. ^ Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
  3. ^ FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Besøkt 2018-05-10
  4. ^ a b c d e f g h i Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Besøkt 23. april 2018. 
  5. ^ Samuelsen, Geir; Lieungh, Erik. Sergej ble «skutt under flukt» i Finnmark. NRK. besøkt 9. august 2020
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk bl bm bn bo bp bq br bs bt bu bv bw bx by bz Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m helsedepartementet, Sosial- og (1998-06-03) (på no), NOU 1998: 12, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?docId=NOU199819980012000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=26, besøkt 2018-11-20 
  8. ^ Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK. 
  9. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn uioDOTno
  10. ^ http://www.sva.no/nyheter/fant-massegravene-til-76-krigsfanger-paa-jarfjordfjellet
  11. ^ Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen". «Vardø-Vadsø. [...] Vadse; 200 mann, adkomstvei Rv 98.»
  12. ^ «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader». 
  13. ^ a b c d https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien.Til Nordpartisanavdeling. 1988.
  14. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
  15. ^ a b c d e f Asbjørn Svarstad (8. november 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn». Dagbladet. s. 19. 
  16. ^ Følelsesladet møte med Karasjok
  17. ^ Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Besøkt 20. januar 2020
  18. ^ Loppa – Gammelvær kystfort 33/971 / Coastal fort 33/971. Travel-Finnmark. Vitja 8. juli 2020
  19. ^ http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html Arkivert 4. juli 2018 hos Wayback Machine. . Vitja 2018-07-03
  20. ^ https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
  21. ^ Tyske desertører og russefanger. historier.no. Vitja 8. juli 2020
  22. ^ Tore Hauge og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. Krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum
  23. ^ Kulturminnesøk.no
  24. ^ a b c Samiske kulturminner langs 420 kV-ledning Balsfjord – Hammerfest. Sametinget. S. 30 Vitja 8. juli 2020
  25. ^ Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren. NRK. Vitja 9. juli 2020
  26. ^ Russerleiren i Laksevatn. NRK. Vitja 8. juli 2020
  27. ^ de austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg. NRK. Vitja 8. juli 2020
  28. ^ «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt.  Arkivert 29. september 2020 hos Wayback Machine.
  29. ^ a b c d https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fengsler_og_fangeleire_under_andre_verdenskrig
  30. ^ «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no (norsk). 27. mars 2014. 
  31. ^ a b c d https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
  32. ^ NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. 
  33. ^ (på en) polarbanen, http://polarbanen.no/Polarbanen/13.Drag.html, besøkt 2018-11-20 
  34. ^ a b c d e https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien. Til Nordpartisanavdeling. 1988.
  35. ^ https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
  36. ^ Thorsnæs, Geir. (2. november 2017). Evenes. I Store norske leksikon. Henta 24. mai 2018.
  37. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no (norsk). 28. februar 2015. 
  38. ^ a b «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no (norsk). 24. september 2016. 
  39. ^ http://www.nord-salten.no/admin/tinymce/jscripts/tiny_mce/plugins/filemanager/files/client_113/diverse/Krigsfoto.pdf
  40. ^ a b c (på en) 7.Elvkroken, http://polarbanen.no/Polarbanen/7.Elvkroken.html, besøkt 2018-11-20 
  41. ^ http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
  42. ^ a b c d Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
  43. ^ a b c d e f g h i http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Vitja 2018-04-21
  44. ^ Dette er Nord-Norges ukjente bødler
  45. ^ (på nn) BAKKEN FANGELEIR., https://digitaltmuseum.no/021016999058/bakken-fangeleir, besøkt 2018-11-20 
  46. ^ a b Fangeleirene i Saltdal Arkivert 6. februar 2017 hos Wayback Machine.. Henta 26. juni 2017
  47. ^ http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
  48. ^ «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. 3. mars 2015. s. 28. 
  49. ^ Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes), http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=3892, besøkt 2018-11-20 
  50. ^ a b c d e Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
  51. ^ a b «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no (norsk). 2. juni 2015. 
  52. ^ «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no (norsk). 20. august 2004. 
  53. ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 27. 
  54. ^ a b Silje Løvstad Thjømøe: «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
  55. ^ 75 års markering jugoslaviske fanger. Narviksenteret. Vitja 9. august 2020
  56. ^ http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
  57. ^ a b c d http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21
  58. ^ Opplevde fangeleirene på nært hold. Rana Blad. Vitja 10. august 2020
  59. ^ «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no (norsk). 27. februar 2015. 
  60. ^ a b Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
  61. ^ a b c d Bjørn Westlie. Fangene som forsvant Arkivert 22. april 2018 hos Wayback Machine.. S. 9 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «WestlieFangene9» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «WestlieFangene9» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «WestlieFangene9» er definert flere steder med ulikt innhold
  62. ^ Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
  63. ^ https://www.nb.no/items/ea8edeb8288dd8a9ed99620770310672?page=11&searchText=Fagerlimoen Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985
  64. ^ «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no (norsk). 5. november 2013. 
  65. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. april 2018. Besøkt 17. mars 2021. 
  66. ^ Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK. 
  67. ^ Woll, Vegard; Wilsgård;Randi. Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde. NRK. Vitja 7. juni 2020
  68. ^ "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
  69. ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 32. 
  70. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. [1]
  71. ^ https://web.archive.org/web/20070304004505/http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T11009743 kulturnet.no Frei kommune
  72. ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 259 - 296
  73. ^ Andrew Backes liste over fangeleirer er en enestående kilde til en landsomfattende oversikt over fangeleirer i Norge under andre verdenskrig. Men kilden bærer preg av manglende geografisk kunnskap. Gossen er plassert i feil fylke. Dette er ikke et enkelttilfelle.
  74. ^ Kulturminnesøk.no
  75. ^ Kulturminnesøk.no
  76. ^ 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
  77. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 17. mars 2021. 
  78. ^ Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
  79. ^ Vatneleiren 1940 - 1996. Utgitt av Hærens transportkorps. 1996.
  80. ^ * Sødal, Harald: Bare en vendte tilbake: Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006 ISBN 9788290581416
  81. ^ a b c d e f Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s. 11.
  82. ^ a b (på no) Djeveløya - Historie, http://www.side3.no/historie/djevelya/3423434188.html, besøkt 2018-11-20 
  83. ^ Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). s. 88. Besøkt 16. mars 2015. 
  84. ^ Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944». 
  85. ^ Opplysningstekst på stedet.
  86. ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. Ref til muntlig kilde
  87. ^ Nevnes av Per Egil Hegge i Nicholas Berhells "Den siste hemmelighet".
  88. ^ a b c d e f g h i j k l m Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12
  89. ^ Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
  90. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tyske_fangeleire_i_Skedsmo Lokalhistoriewiki
  91. ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1940-1945. s.12
  92. ^ https://milforum.net/node/17223
  93. ^ Andrew Backe:De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Historieblogg