Andenes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andenes
Andenes, Norway 2006.jpg
Utsikt mot Andenes
LandNorge Norge
FylkeNordland
KommuneAndøy
Postnummer8480
Areal1,77 km²
Befolkning2 515[a] (2021)
Bef.tetthet1 420,9 innb./km²
Høyde over havet6 meter
Preposisjon Andenes
Postnummer8480 Andenes

Andenes
69°18′50″N 16°07′05″Ø

Andenes i 2014.

Andenes (nordsamisk: Ánddanjárga) er administrasjonssenteret og det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland. Tettstedet har 2 515[1] innbyggere per 1. januar 2021, og ligger på nordenden av Andøya. Andenes er et viktig fiskevær og her finnes også Andøya flystasjon og Andøya lufthavn, Andenes.

Fylkesvei 82 går sørover til Risøyhamn og Sortland, og om sommeren er det fergeforbindelse mellom Andenes og GryllefjordSenja.

Et tydelig landemerke på Andenes er fyret, som er 40 meter høyt og ble bygd i 1859. På Andenes arrangeres også rockefestivalen Rock Mot Rus, som har vært arrangert siden 1983.

Andøys egen lokalavis er Andøyposten blir utgitt på Andenes og Andenes IL er stedets idrettslag.

Andøy videregående skole har landslinje innen Vg3 romteknologi, som den eneste skolen i Norge. De samarbeider med Andøya Space Education om dette tilbudet. Det er tre klasser av 12 elever som får plass hver år.

Andenes kommune[rediger | rediger kilde]

Andenes var tidligere en egen kommune. 1. januar 1924 ble gamle Dverberg kommune delt i tre, og Andenes, Dverberg og Bjørnskinn kommuner ble opprettet. Andenes kommune hadde ved opprettelsen 2213 innbyggere.

1. januar 1964 ble de tre kommunene slått sammen igjen. Den nye kommunen fikk da navnet Andøy. Ved sammenslåingen hadde Andenes kommune 3 812 innbyggere.

Andenes Fiskevær[rediger | rediger kilde]

Periodeoversikt[rediger | rediger kilde]

Storhetstid[rediger | rediger kilde]

I Havnevæsenets historie fra 1914 står det 'stedet er et meget gammelt fiskevær, og det hadde i aarene omkring 1885 betydelig større eksport av fiskeprodukter end noget andet vær i Vesteraalen'.[2] På 1500-tallet var Andenes det største fiskeværet i Nordland fylke. Hele middelalderen var en storhetstid for fiskeriene på nordspissen av Andøya. Tyskere og hollendere oppsøkte Andenes og kjøpte opp tørrfisk. Fiskerne kom også i kontakt med Hansa.[3] I årene omkring 1885 hadde Andenes betydelig større eksport av fiskeprodukter enn noen annet vær i Vesterålen. Dette skyldes særlig Andenes gunstige beliggenhet: det kan drives fiske året rundt enten østenfor på Andfjorden eller vestenfor, hvor havfisket drives på eggen (som ligger 1,5 til 2 mil fra land).[2] Det finnes få steder der den store styrtning mot verdenshavets dyp[klargjør] kommer kysten så nær som ved Bleik (Bleiksdjupta), sørvest for Andenes. Strekningen utenfor Andenes og Senja er en av de mest fiskerike havstrekninger i Europa.[4]

Nedgangstid fra 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1700-tallet gikk folketallet ned på Andenes som følge av et dramatisk fall i tørrfiskprisene i Bergen og en påfølgende stagnasjon i tørrfiskhandelen. Dermed kom også Andøya inn under Bergens monopolhandel i Nord-Norge. Fram til 1800-tallet levde Andenes og hele kyst-Andøya en slags skyggetilværelse. Fiskeværet eksisterte, men heller ikke mer.[3]

I 1821 begynte et nytt tilbakeslag. Denne gangen skyldtes det 'Storskaden', der mange båter forliste ute på havet i et uvær som oppsto på grunn av et polart lavtrykk. I alt 30 mennesker omkom, av de 10 fra Andenes. Resten fordelt rundt Andøya, og en fra Hadsel og en fra Roksøya i Sortland. Minnebautaen på Værbakken sentralt i Andenes minner i første omgang om denne hendelsen, men har opplisting av navn på omkomne etter 1921.[5]

Forbedring av Andenes havn[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke i Andenes sentrum over 30 fiskere som omkom i storm 6. februar 1821

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det var om sommeren i gode værforhold at båtene kunne ligge trygt ute. Ved nordvest vind om vinteren ble båter ofte slått mot hverandre eller kastet på land og ødelagt.[6] Når fiskerne kom på land i storm, risikerte de at de miste både båt og fangst. Det fantes ingen pålitelig liggeplass for båt eller fartøyer. Likevel fantes to bukter, to brede innskjæringen i Andenes sin strandlinje. Det var en bukt rett ned for bebyggelsen, som ble kalt for Trondhjemsbugten, som ble benyttet som landingsplass ved østlig vind. Navnet Trondhjemsbugten kommer sannsynligvis av at det var her fiskekjøperne ankret på Andenes.[6] En bukt østenfor, som ble kalt for Vikangbugten, ble benyttet når vinden kom fra vest. Mellom disse to buktene lå en rev av cirka 2 km. lenge, som dannede en naturlig dekning.[7] På vestersida av Trondhjemsbukta ligger Lankanholmen som gav ly for vind fra vest. I tillegg fantes det ved Trondhjemsbugten en rekke småskjær, som ved lav vann kunne yte noen dekning for nordlig vind. Ved nordlig til vestlig vind var Trondhjemsbugten ubrukbar som havn, og ved nordlig til østlig vind var Vikanbugten umulig. Likevel var alle stedene sårbare så snart vinden snudde.[8]

Mot et tryggere havn[rediger | rediger kilde]

Bygging av Andenes fyr i årene 1856-59 hadde gjort havna tryggere. Men under storstormen fra 1881 var det flere store båter som forliste i fjæresteinene, og nødvendigheten for et tryggere havn ble igjen påpekt. Andenes var på denne tiden den største eksporthavna for fisk i hele Vesterålen og behov for anløp av større båter økte kravet om havneutbygging.[6] Havnearbeidskommisjonen foreslo å bygge molo fra Nakken som skulle dekke Vikanbugten. Det var ikke før 1894-95 at Stortinget bevilliget anlegg av havn, men på vestsida. Rett utenfor fyret, ble det konkludert, var den eneste forholdsvis store og rene byggeplass som hadde en såpass dybde at fartøyer kunne ligge der. Så kom planen om å bygge molo rett utenfor fyret på banen, en molo som skulle bygges over noen holmer og skjær mot Senholmen.[9]

Utbygginga av havna samt godt fiske gjorde Andenes til et av de betydelige fiskeværene i landet. På det meste hadde stedet nitten fiskemottak, men seinere strukturendringer har redusert antallet sterkt.[10]

Senere solgte kommunen, til en svært lav pris, storparten av sine tråleraksjer, noe som i realiteten førte til at stedets trålerflåte "flagget ut" til nabokommunen. Denne handelen har avstedkommet mye kritikk mot kommuneledelsen i ettertid.[11]

Bygging av molo 1895–1904[rediger | rediger kilde]

1895 var året bygginga av molo begynte: en bygningsprosess som skulle strekke seg over ti somre, fram til 1904. Om vinteren lå arbeidet stille, men i sommerhalvåret kunne det være opp til hundre mann som jobbet på moloanlegget.[12] For å kunne transportere stenene ut over moloen ble en trallebane brukt. Steintraller ble trukket med hest inntil man fikk lokomotivet ‘Røiken’. Stenene ble så reist på plass med en liten hånddreven kran. Innerste kjernen av moloen blir kalt for jeté, og bildet fra byggingen av moloen i 1902

Byggingen av en molo på Andenes i Nordland i 1902.jpg

viser arbeidere som holder på å legge jetéens krone. Det ble brukt tradisjonelle håndredskaper som slegge, meisel og spett for å få de store steinene ordentlig på plass.[13]

Stenene som ble brukt til moloanlegget veide opp til ti tonn og ble delvis hentet fra Andenes: fra Flamberggodden, nær fyret og fra Trollhaugen (ved Kjerringnesset). Til transport ble det brukt hester (steinbruddet på Ravnholmen) og jernbaner (steinbruddet på Trollhaugen og fra Bjørnhaugen).[14] Slik gikk jernbanen fra moloen langs fyret til steinbruddet på Merket. Men det ble også hentet stein fra steinbruddet i Steinavær. Steinavær er en øygruppe i Andfjorden i nåværende Harstad kommune (mellom Andøya og Senja) og disse steinblokkene måtte fraktes på store prammer.[3][15] I hele anleggsperioden var det kun to ganger at dampbåten «Andenes» måtte gjøre vendereis på grunn av dårlig vær.

Moloen ble 440 meter lang (regenet fra foten av fyret til ytterste tuppen ved lykta) og var den første molo av sitt slag her i nord. Den ble kalt for Rausamoloen.[16] Hele byggeprosjektet kostet over 650 000 kroner. Moloen beskyttet havna mot Nordishavet og gav båtene bedre forutsetninger. Moloen gav dermed store ringvirkninger for fiskeværet, men var kun en del av en større havneutbygging som skulle følge årene etter.[17]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  2. ^ a b M. Leegaard, Havnevæsenets historie, utarbeidet ved Havnedirektørens kontor (Kristiania, Centraltrykkeriet, 1914), 475.
  3. ^ a b c Roger Linchausen, «Steder i Andøyx, i Informasjonsguide om Andøy. Andøy Trafikklag AS v/trafikksjef Almar Kristiansen, 2-9 (2).
  4. ^ Amund Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands Amt (Kristiania: Forlagt af H. Aschehoug & Co, 1908), 685.
  5. ^ vesteraalen.info/ Idar Nilssen : Storskaden, hentet 17. februar 2021
  6. ^ a b c Karl Rasmus Dahle, ‘En (historisk) tur rundt Andøya’, 2006, revidert 17.12.2009, «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2012. Besøkt 15. november 2013.  , 15.10.2013 kl. 16:08, 22.
  7. ^ Amund Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands Amt (Kristiania: Forlagt af H. Aschehoug & Co, 1908), 686-687.
  8. ^ Amund Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands Amt (Kristiania: Forlagt af H. Aschehoug & Co, 1908), 686-687; Johan I. Borgos, ‘Andenes skolekrets’, Idar Nilssen: http://www.vesteraalen.info/andoy_garder_andenes.htm, 04.11.2013 kl. 21.16.
  9. ^ Amund Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands Amt (Kristiania: Forlagt af H. Aschehoug & Co, 1908), 687.
  10. ^ Johan I. Borgos, ‘Andenes skolekrets’, Idar Nilssen: http://www.vesteraalen.info/andoy_garder_andenes.htm, 04.11.2013, kl. 21.20.
  11. ^ Guldberg, Thor-Ivar (16. august 2018). «(+) Andøy-politikere angrer på salget av gullkantede tråleraksjer». vol.no. Besøkt 4. mars 2021. 
  12. ^ Karl Rasmus Dahle, ‘En (historisk) tur rundt Andøya’, 2006, revidert 17.12.2009, «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2012. Besøkt 15. november 2013.  , 15.10.2013 kl. 16:08, 22; Helge Guttormsen, Andenes Vær: en halv kjøpstad, Vesterålen Regionråd, kulturytvalget, 2007, 12.
  13. ^ Leif Andresen, bildetekst. Riksarkivet, arkivreferanse S-1604 Havnedirektoratet Serie Ua, glassplatenegativer.
  14. ^ Ulf Berntsen, “Jernbanedrift på havneanlegg”, I På Sporet nr. 11 (mai 1973), 22-23 (22); Alf E. Hanssen, ‘Historia om Andenes havn’, Andenes Krets, Idar Nilssen: http://www.vesteraalen.info/andoy_gammelt_historia_om_andenes_havn.htm, 04.11.2013 kl. 20.21; Magnhild og Leif M. Andreassen, ‘Andenes i utvikling over en 100-aars tid’ Emnehefte. Prosjektarbeid i Andøy kommune, 34.
  15. ^ Alf E. Hanssen, Historia om Andenes havn, Andenes Krets, Idar Nilssen: http://www.vesteraalen.info/andoy_gammelt_historia_om_andenes_havn.htm, 4. november 2013
  16. ^ Magnhild og Leif M. Andreassen, ‘Andenes i utvikling over en 100-aars tid’ Emnehefte. Prosjektarbeid i Andøy kommune, 34.
  17. ^ Karl Rasmus Dahle, ‘En (historisk) tur rundt Andøya’, 2006, revidert 17.12.2009, «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2012. Besøkt 15. november 2013.  , 15.10.2013 kl. 16:08, 22; Kommunenøkkelens presentasjon av Andøy kommune, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. august 2001. Besøkt 15. november 2013. .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]