Hove

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hoveodden
Vinter i Hove
Hoveskogen (verneskog)
Hoveodden med Merdø og Torungene i bakgrunnen
Typisk vridd tre i Hoveskogen

Hove er et område på Tromøy i Arendal kommune i Aust-Agder.

Plassering[rediger | rediger kilde]

Hoveområdet ligger på den sørvestlige del av Tromøy. Mot sørøst ligger Skagerrak åpent, men mot nordvest ligger Hovekilen som er et grunt beskyttet sjøområde. Mot sørvest går et sund inn og atskiller Hove fra Gjessøya og Merdø, nordøst for Hove ligger Spornes med sin spesielle badestrand som skifter mellom sandstrand og bare rullestein avhengig av vind og vær. Tromøy kirke og gården Brekka ligger videre mot nordøst. Hele dette området preges av det store raet, som er naturgrunnlaget for rullesteinsstrender, sandstrender og store arealer med Aust-Agders beste åkerjord. Yttersiden av Hoveområdet er en del av Raet landskapsvernområde med verneskog av forblåste furutrær. Innersiden mot Hovekilen domineres av campingplass og badestrand. Her ligger også Hove leir og Hove gård. Det er ca. 10 km fra Hove til Arendal bysentrum.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hove har hatt flere bruksformål igjennom tidene:

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hove gård

Hove har lettdyrket selv-drenerende jord, og var derfor et gunstig sted for tidlig jordbruk. Det er 17 registrerte gravhauger på Hove, fra et sørvestnorsk vikingrike fra rundt 800-tallet, som Hove var en del av. Haugene er fra perioden bronsealderen til og med vikingtiden. Navnet tyder på et gammelt hedensk hov.

Opprinnelig tilhørte arealene på Hove til Hove gård, som var en av de mest betydningsfulle gårdene på Tromøy. Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter var på Hove gård, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården.[1] Hove gård kunne, sammen med andre gårder nær Hovekilen, på 1800-tallet utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer sjøveien til byen.

Utfartssted, badestrand og campingplass[rediger | rediger kilde]

Hove vender på nordsiden mot Hovekilen med en langgrunn sandstrand, som på 1900-tallet har vært en populær badestrand, særlig for barnefamilier. Fra Arendal by er det mulig å ta turer ut hit med båt i sommersesongen, og per 2011 går det fremdeles ferje hit fra sentrum. I tilknytning til badestranda er det campingplass.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hove leir ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakt under andre verdenskrig. På Hove var det tre radarer, en kommunikasjonsbunker av typen Regelbau R618, en luftvernskole (Feld Flakartillerie-schule (Nord) 50) ifra 1941 til 1944, samt antagelig fire stk 88mm luftvernkanoner.

Hove leir[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble leiren brukt av det norske forsvaret frem til 1962. I 1970-årene hadde AKP(m-l) noen av sine årlige sommerleirer i Hove leir. Staten har i mange år, fram til 2006, brukt Hove leir som asylmottak.

Leiren er nå overtatt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, eid 100% av Arendal kommune, og utvikles i kultur- og turismesammenheng. Leiren har siden 2007 vært arena for Hovefestivalen, som var Norges største musikkfestival dette året. Området er også et populært friluftsområde for turgåere og mosjonister. Det er etablert en venneforening, «Hoves Venner» (stiftet 2003) som bidrar til å ta vare på området. TV-serien 71° nord har i flere år brukt Hove i sine sendinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]