Grini fangeleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oppstilte fanger ved Grini fangeleir fotografert mellom 1941 og 1943.

Koordinater: 59°57′12″N 10°34′57″Ø

Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum nordvest for Oslo var opprinnelig planlagt og bygd som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. I dag benyttes bygningene som fengsel og har navnet Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den siste appell på Grini fangeleir på frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938 og var nesten ferdigbygd da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger. Grini fangeleir ble den største fangeleiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra juni 1941 ble leiren tatt i bruk for politiske fanger brakt inn fra hele Norge. De første 115 fangene ble overført fra en provisorisk fangeleir på Åneby i Hakadal Fra samme år og fram til freden ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3 402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i det nazistiske Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste satt 5 400 fanger på Grini. 600 av dem var kvinner. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner.[1] Noen av de internerte på Grini ble sendt på tvangsarbeid i Nord-Norge, blant annet i Veidal fangeleir.

Fanger[rediger | rediger kilde]

Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt det senere Nobelprisvinnere, statsministre, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia.

Noen kjente fanger var:

'

Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, hvorav tre var kvinner.[trenger referanse]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrasjonen på Polizeihäftlingslager Grini ble bygget opp etter en modell som ble benyttet i tyske konsentrasjonsleire (KL). Den daglige driften kom derfor, relativt kort tid etter opprettelsen 14. juni 1941, til å foregå i et samarbeid mellom to grupper som i utgangspunktet var fiender, nemlig ledelsen i Sicherheitsdienst (SD) og en administrasjon ledet av fanger.

Polizeihäftlinglager Grini var administrativt underlagt der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes (BdS ud SD) Norge som på det tidspunkt leiren ble opptettet også inkluderte det tidligere Kommandeur der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes Oslo (KdS ud SD Oslo). Det var i forbindelse med at daværende sjef for KdS ud SD Oslo, SS-Sturmbannfuhrer Heinrich Fehlis i november 1940 ble utnevnt til SS-Oberfuhrer Ministerrat Dr. Franz Walter Stahleckers etterfølger, som BdS ud SD Norge, at BdS ud SD Norge og KdS ud Sd Oslo ble slått sammen, med hovedkvarter på Victoria terrasse i Oslo sentrum.

Vanligvis ble alle fengsler og fangeleirer som lå under BdS ud SD Norge, drevet av KdS ud SD i deres distrikt. I viktige saker måtte kommandøren henvende seg videre til BdS ud SD Norge for endelig avgjørelse. De administrative forhold som kort er beskrevet ovenfor, viser at den administrative kommandoveien for SD-ledelsen på Grini, frem til februar 1945, var mye enklere i og med at BdS ud Sd Norge og KdS ud SD Oslo var en og samme instans.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for dømte i landssvikoppgjøret etter krigen. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Grini-museet[rediger | rediger kilde]

8. mai 1996 åpnet Grini-museetGrini.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 9 Arkivert 20 mars 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Aftenposten morgen, 22. mai 1945, «Feier'n» har klart påkjenningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]