Administrasjonsrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra dannelsen av Administrasjonsrådet i Vitenskapsakademiet i Oslo 15. april 1940, bare en knapp uke etter tyskernes angrep 9. april. Rådet ble opprettet av Høyesterett Som et forvaltningsorgan for de tyskokkuperte delene av Norge tidlig i andre verdenskrig og erstattet Quislings kuppregjering. I midten foran sees formannen Ingolf Elster Christensen (i lysere dress), litt mot høyre Paal Berg (også i lysere dress og med papirer) og helt til venstre Curt Bräuer (i sjakett), Hitler-Tysklands sendemann. Bräuer ble degradert som diplomat dagen etter, og oppgavene helt overtatt av rikskommissar Josef Terboven som ankom 24. april og forble øverste tyske sivile leder i landet til krigens slutt. Administrasjonsrådet ble avløst av Terbovens kommissariske statsråder 25. september samme år.

Administrasjonsrådet var det sivile styringsorganet i den tyskokkuperte delen av Norge under andre verdenskrig fra 15. april til 25. september 1940.

Høyesterett opprettet Administrasjonsrådet for å lede den norske siviladministrasjonen etter at det var klart at Vidkun Quislings kupp-regjering manglet støtte både hos tyskerne, som hadde angrepet Norge 9. april, og i det norske samfunnet. Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS), var motstander av å oppgi makten til Administrasjonsrådet, men kunne lite gjøre uten støtte fra Curt Bräuer, Hitler-Tysklands sendemann i Norge 1939–1940.[trenger referanse]

Det var Administrasjonsrådet som 15. juni 1940 opprettet en grensesone ved svenskegrensen der alle voksne måtte ha grenseboerbevis eller passerseddel for å oppholde seg. Hensikten var å gjøre det vanskeligere å komme seg over til Sverige.[1]

Forhandlingene[rediger | rediger kilde]

Fra den 12. april ble det i Oslo fra flere forskjellige sider satt i gang aksjoner for å få avsatt regjeringen Quisling og å få i stand en sivil administrasjon i de okkuperte områdene. Etter flere møter og forhandlinger vedtok Høyesterett høyesterettsjustitiarius Paal Berg sitt forslag om å opprette et administrasjonsråd. Ett flertall på 7 dommere stemte for, 4 dommere stemte for et forslag om at oppnevnelsen måtte godkjennes av kongen. Dommerne Næss og Schjelderup stemte i mot alle tiltak fra høyesterett.

Om kvelden den 15. april etter forhandlinger i den tyske legasjonen mellom Curt Bräuer, utsendinger fra det tyske utenriksdepartementet og høyesterettsjustitiarius Paal Berg ble Administrasjonsrådet proklamert. Samtidig måtte Paal Berg takke Quisling for at han trådte tilbake som Regjeringssjef.

Den 24. april ble det opprettet et Rikskommissariat for de besatte norske områder Josef Terboven innsatt som Rikskommissær og i førerordrens paragraf 2 fikk Rikskommisæren rett til å utøve sin forvaltning gjennom Administrasjonsrådet.

For å erstatte Administrasjonsrådet ble det i juni 1940 startet forhandlinger om et Riksråd.[2]

Administrasjonsrådets vedtak ble kunngjort i Bestemmelser av Administrasjonsrådet[3].

Oppløsningen[rediger | rediger kilde]

I en radiotale 25. september 1940 oppløste Rikskommissær Josef Terboven Administrasjonsrådet. Administrasjonsrådet ble erstattet av Terbovens «kommissariske» statsråder.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Administrasjonsrådet bestod av:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søbye, Espen (1998). «Jødeforfølgelsene under andre verdenskrig: Et mørkt kapittel statistikkens historie?». Samfunnsspeilet (nr 4): 2–17. 
  2. ^ Undersøkelseskommisjonen av 1945 (1947). Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Bestemmelser av Administrasjonsrådet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Administrasjonsrådet – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Forgjenger:
 Vidkun Quislings første regjering 
Styre under den tyske okkupasjon
Etterfølger:
 Josef Terbovens kommissariske statsråder