Administrasjonsrådet

Fra dannelsen av Administrasjonsrådet i Vitenskapsakademiet i Oslo 15. april 1940, bare en knapp uke etter tyskernes angrep 9. april. Rådet ble opprettet av Høyesterett som et forvaltningsorgan for de tyskokkuperte delene av Norge tidlig i andre verdenskrig og erstattet Quislings kuppregjering. I midten foran sees formannen Ingolf Elster Christensen (i lysere dress), litt mot høyre Paal Berg (også i lysere dress og med papirer) og helt til venstre Curt Bräuer (i sjakett), Hitler-Tysklands sendemann. Bräuer ble degradert som diplomat dagen etter, og oppgavene helt overtatt av rikskommissær Josef Terboven som ankom 24. april og forble øverste tyske sivile leder i landet til krigens slutt. Administrasjonsrådet ble avløst av Terbovens kommissariske statsråder 25. september samme år.

Foto: Henriksen & Steen / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Administrasjonsrådet var et sivilt styringsorgan i de tyskokkuperte delene av Norge fra den 15. april til den 25. september 1940.

Merket til det frivillige Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste.

I radiotale om kvelden 9. april 1940 utnevnte Vidkun Quisling seg selv som leder for en ny norsk regjering. Dermed var Høyesterett den eneste gjenværende lovlige norske statsmakt tilbake i Oslo, og opprettet 15. april Administrasjonsrådet som mottrekk mot Quislings statskupp. Rådet hadde som oppgave å videreføre sivil norsk forvaltning i de okkuperte områdene. 17. april 1940 sendte regjeringen ut en kunngjøring om at de fortsatt var Norges eneste lovlige regjering, og 19. april sendte kong Haakon et brev til høyesterettsjustitiarius Paal Berg, der han gjorde klart at han forstod hvorfor Administrasjonsrådet var opprettet, men at han og regjeringen ikke kunne la seg binde av rådets vedtak.

Det var Administrasjonsrådet som 15. juni 1940 opprettet en grensesone ved svenskegrensen, der alle voksne måtte ha grenseboerbevis eller passérseddel for å oppholde seg. Hensikten var å gjøre det vanskeligere å komme seg over til Sverige.

Forhandlingene

Det tyske overfallet 9. april innebar at norsk økonomi ble avskåret fra import og eksportmarkedet. De avgjørende valutainntekter fra skipsfart og hvalfangst falt bort. I løpet av sommeren 1940 tok produksjonen seg noe opp igjen, og innenfor noen bransjer var det høykonjunktur. Men fra desember 1940 gikk det med noen unntak nedover, for norsk økonomi var i høyere grad enn noe annet europeisk lands avhengig av fri utenrikshandel.

Fra 12. april 1940 ble det i Oslo fra flere forskjellige sider satt i gang aksjoner for å få avsatt den selvoppnevnte regjeringen Quisling og å få i stand en sivil, mest mulig norsk-kontrollert administrasjon i de okkuperte områdene. høyesterettsjustitiarius Paal Berg ble bedt om å forsøke å få kontakt med konge og regjering for å formidle meldinger fra næringslivets ledelse, som gikk sterkt inn for en fredsavtale, og fra skipsrederne, som påpekte viktigheten av å formidle hvordan situasjonen lå an, «slik at ikke England kan hevde at vi har gitt oss selv, dvs. vår handelsflåte til Tyskland, og derigjennom gi England et påskudd til å prisedømme våre skip.» Holdningene var bestemt av hva som ville lønne seg best, men 16. april gikk også rederne inn for kapitulasjonslinjen. Uansett nådde aldri disse meldingene frem til kong Haakon.

Etter flere møter og forhandlinger vedtok Høyesterett Paal Bergs forslag om å opprette et administrasjonsråd. At den lovlige regjeringen og norske styrker fremdeles kjempet mot tyskerne, måtte holdes opp mot næringslivets behov og tyskernes trusler om represalier overfor sabotasjehandlinger. Tyskerne tilstrebet også å møte sivile i de okkuperte områdene på korrekt måte, jfr Eivind Berggravs radiotale 6. april 1940, der han sterkt frarådet enhver innblanding i krigen som « den største forbrytelse mot egne landsmenn...Mange har også meget av godhet og ridderlighet å fortelle om tyskerne. Til den hele og fulle sannhet hører også dette.» Biskop Berggrav opplyste han holdt sin tale i samråd med riksadvokaten og Paal Berg. I løpet av en uke hadde alle autoriteter i okkupert område samlet seg bak en samarbeidslinje med den tyske okkupasjonsmakten.

Også fagbevegelsen avga støtteerklæring for opprettelsen av et slikt råd. Noe realistisk alternativ til samarbeid forelå da heller ikke, og etter folkeretten hadde okkupasjonsmakten adgang til å overta forvaltningen i okkupert område. Da ble det ansett som bedre at forvaltningen fortsatt var på norske hender, enn at tyskere ble innsatt. Det var også en utbredt tillit til at tyskerne ville overholde folkerettens regler, enda de alt hadde brutt denne da de støttet Quislings regjering.

Derimot var det stor uenighet internt i Høyesterett om domstolen burde befatte seg med saken, som lett kunne misbrukes av tyskerne overfor befolkningen i den ikke-okkuperte delen av Norge. Næringslivets sterke engasjement ser ut til å ha hatt stor påvirkningskraft, ikke minst på Paal Berg som formann i Arbeidsretten, når han valgte å sette seg ut over innvendinger fra flere kolleger i Høyesterett. Et flertall på 7 dommere stemte for, mens 4 dommere stemte for et forslag dersom oppnevnelsen ble godkjent av kongen. Dommerne Næss og Schjelderup stemte mot alle tiltak fra Høyesterett.

Administrasjonsrådet var et norsk initiativ, men tyskerne stilte seg positive så lenge noen krav ble oppfylt - at rådet var lovlig (Høyesterett stod som garantist for dette), og at Quisling fikk fratre ærefullt og mottok en takk. Paal Berg sørget for dette ved å holde en tale der han personlig takket Quisling: «Ved nå å tre tilbake har han pånytt vist sin ansvarsfølelse og sitt fedrelandssinn. Jeg takker derfor herr Quisling for hans erklæring, ved hvilken den av Høyesterett etablerte ordning er blitt mulig.» - I tillegg stilte tyskerne krav om at rådet ville samarbeide med dem, og dette ble ordnet ved at rådets medlemmer avla lojalitetserklæring til den tyske okkupasjonsmakt.

Om kvelden den 15. april etter forhandlinger i den tyske legasjonen mellom Curt Bräuer, utsendinger fra det tyske utenriksdepartementet og høyesterettsjustitiarius Paal Berg, ble Administrasjonsrådet proklamert ved en høytidelighet i Vitenskapsakademiet. Bräuer uttrykte sit håp om at rådet «lojalt tar hensyn til de faktisk bestående maktforhold og vil gjøre sitt ytterste for at ro og orden blir opprettholdt.» Tyskerne sørget for å få trykt en halv million flygeblader vedrørende Høyesteretts proklamasjon om Administrasjonsrådet, og slippe dem ned til de norske styrkene.

Den 24. april ble det opprettet et Rikskommissariat for de besatte norske områder, Josef Terboven ble innsatt som rikskommissær, og i førerordrens paragraf 2 fikk rikskommisæren rett til å utøve sin forvaltning gjennom Administrasjonsrådet.

Med en hensikt om å erstatte Administrasjonsrådet, ble det i juni 1940 startet forhandlinger om et riksråd.

Administrasjonsrådets vedtak ble kunngjort i Bestemmelser av Administrasjonsrådet.

At opprettelsen av Administrajonsrådet fjernet Quisling, ga både rådet og dets holdning overfor den tyske okkupasjonsmakten stor prestisje og legitimitet. Men gradvis ble det tydelig at en tysk seier ikke var så sikker som det så ut til ved krigens begynnelse. Dermed hardnet tysk politikk, og det ble klart at Tyskland ikke kom til å behandle Norge slik at det tjente norske interesser.

Oppløsningen

I en radiotale 25. september 1940 oppløste rikskommissær Josef Terboven Administrasjonsrådet. Administrasjonsrådet ble erstattet av Terbovens «kommissariske» statsråder.

Frikjent etter krigen

Mens riksrett ble vurdert mot regjeringen Nygaardsvold, slapp Administrasjonsrådet unna enhver anklage - i så fall måtte flertallet av det norske folk siktes. Undersøkelseskommisjonen av 1945 frikjente rådet med ordene: «Den som vil klandre Administrasjonsrådet for dets opptreden, kommer samtidig til å rette sin kritikk mot hele det norske folks holdning våren og sommeren 1940, mot alle politiske partier, mot alle samfunnsklasser, mot folkets ledere og mot den store masse.» Det ble også konkludert med at «det absolutt manglet forutsetninger for en åpen sabotasjepolitikk her i landet...tvert imot, alle var enige om at her måtte arbeides og - i den utstrekning det var nødvendig - samarbeides.» Jfr Samarbejdspolitikken i Danmark.

Medlemmer

Administrasjonsrådet bestod av:

• Fylkesmann Ingolf Elster Christensen, formann. Ansvarlig for saker vedrørende Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (ikke-militære og ikke-politiske saker). Ansvarlig også for saker vedrørende Arbeidsdepartementet fra 4. juni 1940.
• Stadsfysikus Andreas Diesen. Ansvarlig for saker under Sosialdepartementet.
• Direktør i Statistisk sentralbyrå, Gunnar Jahn. Ansvarlig for saker under Finans- og tolldepartementet og for saker under Arbeidsdepartementet til 4. juni 1940
• Universitetets rektor Didrik Arup Seip. Ansvarlig for saker under Kirke- og undervisningsdepartementet.
• Sorenskriveren i Nedre Romerike, Ole F. Harbek. Ansvarlig for saker under Justis- og politidepartementet.
• Direktøren for den statlige industriforsyningen, Jens Bache-Wiig. Ansvarlig for saker under Handelsdepartementet og Forsyningsdepartementet.
• Dosent ved Norges landbrukshøgskole, Rasmus Mork. Ansvarlig for saker under Landbruksdepartementet.

Litteratur

• Administrasjonsrådet (1940). Bestemmelser av Administrasjonsrådet: utgitt etter offentlig tiltak : 1940. [Oslo]: C. Lampe. 
• Undersøkelseskommisjonen av 1945 (1946). Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 : Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940 ; Administrasjonsrådet ; Riksrådsforhandlingene ; Høyesterett ; Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940. Oslo: Aschehoug.  [utgitt av Stortinget]
• Tor Bomann-Larsen (2013). Svaret – Haakon & Maud VI. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-38621-4. 
• Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 14. ISBN 8202141389. 
• Kupp, forhandlinger og nyordning, artikkel hos Norgeshistorie.no

Eksterne lenker

• (en) Administrasjonsrådet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Folk, fører, frifinnelse, kronikk av Tor Bomann-Larsen, Aftenposten, 29. desember 2011
• Administrasjonsrådets møteprotokoll med tillegg 15/4-25/9 1940 (digitalisert kopi, Arkivverket)
• Administrasjonsrådets vedtaksprotokoll 16/4-25/9 1940 (digitalisert kopi, Arkivverket)

Forgjenger:  Vidkun Quislings første regjering

Styre under den tyske okkupasjon (1940–1940)

Etterfølger:  Josef Terbovens kommissariske statsråder