Arkivet

Arkivet
	Arkivbygningen fra 1935 ble utvidet med tilbygg i 2018
Land	Norge
Sted	Kristiansand
	Kart
	; Arkivet; 58°08′41″N 7°58′53″Ø

Arkivet er det innarbeidede navnet på Vesterveien 4 i Kristiansand. Bygningen ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og ble i periodene 1935–1940 og 1945–1997 brukt av denne institusjonen. Likevel er bygningen mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942–1945. Bygningen eies og drives i dag av Stiftelsen Arkivet.

I forbindelse med åpning av nytt bygg 1. februar 2018 byttet Stiftelsen Arkivet navn, og er i dag kjent som ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vesterveien 4 ligger i villastrøket Bellevue med utsikt til Vesterhavnen. Bygningen i funkis-stil ble ferdigstilt i 1935, og ble 8. mars samme år offisielt tatt i bruk av Statsarkivet i Kristiansand.

Etter at Norge ble okkupert av Tyskland i april 1940 ble bygningen overtatt av tyske luftvernsoldater. I 1941 ble den gitt tilbake til Statsarkivet i Kristiansand. Et år senere, i 1942, ble bygningen imidlertid rekvirert av Gestapo. Inntil mai 1945 var Vesterveien 4 Gestapo-hovedkvarter på Sørlandet.

Under SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar Rudolf Kerner ble Vesterveien 4 en av de mest beryktede Gestapo-stasjonene i Norge. Ifølge tall fra Stiftelsen Arkivet ble 367 norske menn og kvinner grovt torturert her. Flere døde under torturen eller som følge av den.

I 1945 ble bygningen igjen tatt i bruk av statsarkivet. Alt arkivmateriale var under krigen blitt brakt i sikkerhet i Oslo – noe ble også oppbevart i sølvgruvene på Kongsberg – og intet materiale gikk tapt mens de tyske okkupantene var i besittelse av bygningen. Bygningen ble brukt av Statsarkivet i Kristiansand inntil 1997.

Stiftelsen Arkivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stiftelsen Arkivet

Etter at Statsarkivet i Kristiansand i 1997 flyttet til et nytt bygg i Märthas vei 1, ble den gamle bygningen overtatt av Stiftelsen Arkivet. Stiftelsen overtok bygget ved en formell overlevering 9. april 1999. 8. mai 2001 åpnet senteret for historieformidling og fredsbygging.

Stiftelsens formål er at bygningen i Vesterveien 4, som var politistasjon for det tyske sikkerhetspolitiet under krigen, skal være en del av et informasjonssenter om okkupasjonen og krigstida 1940–1945. Det skal også være et utdanningssenter for fremtidsrettet fredsarbeid, basert på demokrati, frihet og menneskeverd. Stiftelsen skal også drive og ha ansvar for vitenskapelig forskning på aktuelle fagområder.

1. februar 2018 byttet senteret navn til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter[rediger | rediger kilde]

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er ett av syv freds- og menneskerettighetssentre i Norge. Senteret er både et minnested og et fremtidsrettet forsknings- og formidlingssenter med nasjonalt nedslagsfelt.

Stedet er i dag et minnested over det som fant sted i bygget i krigsårene, og de menn og kvinner som mistet livet i kampen for et fritt land.

Senterets virkeområder er forskning, formidling, dokumentasjon og undervisning, og ARKIVET har et viktig todelt oppdrag: å formidle okkupasjons- og krigshistorien, og å drive fremtidsrettet fredsarbeid gjennom både forskning, dokumentasjon, undervisning og formidlingsarbeid.

Å formidle verdien av frihet, demokrati og mangfold, og jobbe for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, er en viktig del av dette oppdraget.

Under paraplyen ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter finner man også PLATTFORM – Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, Norsk senter for krigsseilerhistorie, Norsk digitalt fangearkiv, Dembra og fortellerkonseptet BE HEARD!.