Arkivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°8′40,528″N 7°58′53,951″Ø

Kjelleren i Arkivet er bragt tilbake til tiden da bygget var Gestapo-hovedkvarter, her fra SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerners kontor

Arkivet er det innarbeidede navnet på Vesterveien 4 i Kristiansand. Bygningen ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og ble i periodene 1935-1940 og 1945-1997 brukt av denne institusjonen. Likevel er bygningen mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942-1945. Bygningen eies og drives i dag av Stiftelsen Arkivet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vesterveien 4 ligger i villastrøket Bellevue med utsikt til Vesterhavnen. Bygningen i funkis-stil ble ferdigstilt i 1935, og ble 8. mars samme år offisielt tatt i bruk av Statsarkivet i Kristiansand.

Etter at Norge ble okkupert av Tyskland i april 1940 ble bygningen overtatt av tyske luftvernsoldater. I 1941 ble den gitt tilbake til Statsarkivet i Kristiansand. Et år senere, i 1942, ble bygningen imidlertid rekvirert av Gestapo. Inntil mai 1945 var Vesterveien 4 Gestapo-hovedkvarter på Sørlandet.

Under SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar Rudolf Kerner ble Vesterveien 4 en av de mest beryktede Gestapo-stasjonene i Norge. Ifølge tall fra Stiftelsen Arkivet ble 367 norske menn og kvinner grovt torturert her. Flere døde under torturen eller som følge av den.

I 1945 ble bygningen igjen tatt i bruk av statsarkivet. Alt arkivmateriale var under krigen blitt brakt i sikkerhet i Oslo – noe ble også oppbevart i sølvgruvene på Kongsberg – og intet materiale gikk tapt mens de tyske okkupantene var i besittelse av bygningen. Bygningen ble brukt av Statsarkivet i Kristiansand inntil 1997.

Stiftelsen Arkivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stiftelsen Arkivet

Etter at Statsarkivet i Kristiansand i 1997 flyttet til et nytt bygg i Märthas vei 1, ble den gamle bygningen overtatt av Stiftelsen Arkivet, som driver forskning på og opplysningsvirksomhet omkring norsk okkupasjonshistorie. Andre etasje i bygningen leies ut til humanitære organisasjoner. Kjelleretasjen er brakt tilbake til den stand den hadde i perioden 1942-45, med rekonstruksjoner av celler og torturkamre. Bl.a. er torturscenen hvor Henriette Bie Lorentzen tortureres rekonstruert.

Bygningen er åpen for publikum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]