Baddereidet fangeleir
Baddereidet fangeleir var en fangeleir under andre verdenskrig i Kvænangen kommune i Troms og Finnmark fylke. opprettet i 1942. Leiren kalles også Veiskaret fangeleir, og sammen med Veidal fangeleir utgjorde den Kommando Kvænangen som var en utekommando under Grini. Utekommandoen varte fra august til november 1942 og var de nordligste av Grinis såkalte utekommandoer. [1] [2]
Arbeidet med bygging av snøtunnelen og snøskjermene ble ledet av Operation Todt. Leiren var bevoktet av Wehrmacht.
Strategisk vei mot Murmanskfronten[rediger | rediger kilde]
Leiren ble opprettet for å bygge snøskjermer og et snøoverbygg, en veitunnel av tre, over Kvænangsfjellet for å lette trafikken på den tids riksvei 50, dagens E6, vinterstid for tyske militære transporter. Da Murmanskfronten åpnet ble veien strategisk viktig. Veien var ferdig bygd av Statens vegvesen i 1939, men kun for sommertrafikk. Vinteråpen vei var en for stor utfordring med det utstyret man hadde. Også okkupasjonsmaktens utstyr var for dårlig til å kjempe mot vinterværet. Et snøoverbygg var derfor løsningen. Men veien var likevel nødt til å stenge deler av vinterhalvåret, bl.a. på grunn av teleløsning.[3]
Etter at tyskerne hadde brent Finnmark og trukket seg tilbake høsten 1944 ble snøoverbygget, fangeleirene og tilhørende bygninger brent slik at bare murene sto igjen. Restene av Veidal fangeleir er seinere ødelagt ved masseuttak til ny vei på 1960-tallet.
Fangene fra Grini[rediger | rediger kilde]
400 fanger fra Grini fangeleir kom til leirene i Kvænangen 14. august 1942, blant dem var 30 av de arresterte mannlige jødene. Av de 400 ble 160 sendt til Baddereidet og 240 til Veidal ved kommunegrensa mellom Kvænangen og Nordreisa. Arbeidet med snøsikring foregikk over en tremåneders periode fra august til november 1942. Med i arbeidsstokken var også snekkerkyndige nordmenn.
Leiren på Baddereidet var uferdig da fangene ankom i august 1942. Det var på forhånd oppført brakker i fangeleiren fra Middavarre gruver, men de var uisolerte og trekkfulle. Mange av fangene var underernærte allerede ved ankomsten til Veiskaret. Til å begynne med var også kosten svært dårlig for fangene som ble satt til å utføre hardt fysisk arbeid elleve timer om dagen. Lokalbefolkningen bidro med fisk og mat til fangene og var til stor hjelp. De fikk også motta pakker fra pårørende og Røde Kors i Troms forsynte dem blant annet med mat og klær. [4]
Etter at tunellene var ferdige ble fangene sendt sørover 10. november 1942. Kun 15 dager seinere ble de 30 norske jødene fra Baddereidet deportert til Tyskland på vei til konsentrasjonsleirene på kontinentet. Kun to av de jødiske fangene fra Veiskaret, musikeren Leif Wolfberg og språklærer Josef Israel Berg, returnerte fra konsentrasjonsleirene med livet i behold. [5] [6]
Baddereidet fangeleir ble overtatt av tyske straffefanger som hadde jobbet på riksvei 50 i Kvænangsbotn. De ble overført fra en fangeleir i Perten i Kjækan.
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Tuftene etter Baddereiedet fangeleir er fremdeles lett synlig i terrenget, og ble registrert og fotografert i forbindelse med prosjektering av tunnel gjennom Kvænangfjellet. 26 ulike objekter er identifisert innen fangeleiren som nå er tilrettelagt med skilt og sti for publikum. Kulturminneid: 215448. [7]
På motsatt side av veien ligger rester av en veistasjon fra samme tid.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Troms fylkeskommune: Rapport utbedring av E6 over Kvanangsfjellet registrering av krigsminner
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/Grini_fangeleir#Utekommandoer
- ^ Troms fylkeskommune: Rapport utbedring av E6 over Kvanangsfjellet registrering av krigsminner
- ^ Kulturminnesøk.no
- ^ Troms fylkeskommune: Rapport utbedring av E6 over Kvanangsfjellet registrering av krigsminner
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/Grini_fangeleir#Utekommandoer
- ^ Kulturminnesøk.no