Hopp til innhold

Skonseng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skonseng
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.49 meter
Kart
Skonseng
66°21′N 14°21′Ø

Skonseng (umesamisk: Skågaseänttja[1]) er ei bygd og poststed (8615) i Rana kommune i Nordland, ca. 10 km nord for Mo, på østsiden av Ranelva. Skonseng stasjonNordlandsbanen ble åpnet i 1942. En bru over Ranelva forbinder Skonseng med Røssvoll.

Skonseng har egen barneskole og en kraftstasjon (Reinforsen kraftverk). Stedet har også et ungdomslag med flere idrettsanlegg tilknyttet ski, skiskyting, sandvolleyball, fotball og ungdomshus.

Språkforskeren Just Qvigstad noterte det samiske navnet med grov lydskrift: skōgas-ęnča.[2]

Under 2. verdenskrig bygde tyskerne fangeleirer på ulike plasser på/ved Skonseng, såkalte «russeleirer» (av at det for det meste var russiske og polske krigsfanger i leirene). Spor etter en av disse leirene kan leses ut ifra lokale stedsnavn som f.eks «Russeheia». Motstandsbevegelsen hadde fra 1943 utplassert en hemmelig agent i området Skonseng - Sagheia - Sætermoen. Navnet Skonseng kommer opprinnelig fra en av de største gårdene i området rundt 1800-tallet.

I eldre tider var landstedet Skonseng et knutepunkt i regionen og åsted for handel med varer fra landsbygda. Årsaken var at de tre dalførene Dunderlandsdal, Rødvassdal og Plurdal møtes på Skonseng. I tillegg muliggjorde Langvatnet og den stilleflytende Ranelva en egnet transportåre. Stedet hadde bostatt både lensmann og prest, og et kulturminne knyttet til dette er "lensmannssteinen".

Folketall

[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Skonseng:

År Folketall
1998 1 173
2000 1 149
2001 1 143
2002 1 134
2003 1 134
2004 1 111
2005 1 116
2006 1 113
2007 1 102
2008 1 112

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Streitberg, Wilhelm (1. januar 1896). «Qvigstad, Nordische Lehnwörter im Lappischen». Indogermanische Forschungen. s1. 6: 92–94. ISSN 1613-0405. doi:10.1515/if-1896-0132. Besøkt 2. mai 2022. 
  2. ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. s. 298.