Leiv Kreyberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leiv Kreyberg
Leiv Kreyberg.jpg
Født22. mai 1896[1]
Bergen[1]
Død6. september 1984[1] (88 år)
Hitra[1]
Gravlagt Vestre Aker kirkegård
Beskjeftigelse Patolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1963), honorary doctorate of the Masaryk University (1969)

Leiv Kreyberg (født 22. mai 1896 i Bergen, død 6. september 1984Hitra) var en norsk lege, prosektor i histologi ved Anatomisk institutt fra 1926-32, patolog ved Det Norske Radiumhospital fra 1932-38 og professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han beskrives som «en av 1900-tallets mest markante medisinske vitenskapsmenn i Norge»[2] og mottok en rekke utmerkelser for vitenskapelig innsats.[3]

Virke[rediger | rediger kilde]

Han ble cand.med. 1921 og dr.med. 1929.[2] Kreyberg var blant annet kjent for opprettelsen av Kreftregisteret og påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Han ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon frem til 1974 og reiste som deres utsending til blant annet Afghanistan.[4] Han hadde en rekke verv nasjonalt og internasjonalt og var blant annet norsk representant i International Union Against Cancer fra 1933 til 1954.[3]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i hærens sanitet i Norge, Canada, Island, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Fra 1942 til 43 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen. Her utviklet han en stridsrasjon, «Kreybergrasjonen».[2] Etter krigen var han sjef for leirene for tidligere krigsfanger i Nord-Norge.[5]

Kreyberg gjorde seg spesielt bemerket for sitt nybrottsarbeid med å avdekke mekanismene for stase og for typebestemmelse av maligne svulster.[6] I samarbeid med britene Doll og Peto avdekket han sammenhengen mellom sigarettrøyking og lungekreft.[4] I senere arbeider bidro han til å påvise potensering av kreftfremkallende stoffer som tjære i tobakk med samtidig eksponering for flere kjemiske stoffer, deriblant nikkel.[4]

I 1964 opprettet han Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi med prisutdeling på skuddårsdagen. I statuttene står det at «Det forutsettes at morfologiske teknikker har vært anvendt i prosjektet. I henhold til statuttene er det også særlig meritterende om det er vist oppfinnsomhet og originalitet i valg av metoder, og at det har vært arbeidet med enkle og billige hjelpemidler».[7]

Familie[rediger | rediger kilde]

Kreybergs far og farfar var begge leger i Bergen. Leiv Kreyberg videreførte sin fars Legebok for sjøfolk, som kom i omarbeidet versjon i 1947 og 1964.[2] Hans mor Elisabeth Konow var søster av Sten Konow.[2]

Kreybergs bolig i Oslo, «Villa Kreyberg», ble tegnet i 1933 av arkitekt Ove Bang.[8][9]

I 1976 donerte han et håndkolorert fargetresnitt fra sin omfattende Astrupsamling til Nasjonalmuseet på den betingelse at bildet alltid skulle henge fremme.[10]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kreyberg ble i 1966 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for fortjenstfullt medisinsk virke.[11] For innsats i andre verdenskrig mottok han Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, 1939-1945 Star, France and Germany Star og Defence Medal.[12]

Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1963.[12] I 1965 ble han utnevnt til æresdoktor i Perugia i Italia, i 1969 i Brno i Tsjekkoslovakia.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, 18. okt. 2017, https://nbl.snl.no/Leiv_Kreyberg
  2. ^ a b c d e Leiv Kreyberg i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Olav Hilmar Iversen: Utnevnelser av æresmedlemmer 1983, legeforeningen.no.
  4. ^ a b c «Aetiology of lung cancer : a morphological, epidemiological and experimental analysis - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. januar 2016. 
  5. ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Oslo: Tanum Norli. s. 28. 
  6. ^ http://www.oalib.com/paper/2599145#.Vo-oddA3fHh
  7. ^ Unifor: https://www.unifor.no/contentitem.aspx?ci=250 Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.
  8. ^ Villa Kreyberg; nasjonalmuseet.no
  9. ^ Findal, Wenche (1948-) (1998). Mellom tradisjon og modernitet: arkitekt Ove Bang og den funksjonelle syntese. [Oslo]: Universitetsforl. s. 115. ISBN 8200129764. 
  10. ^ http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K.H.1976.0022)
  11. ^ Aftenposten, morgenutgaven 24. september 1966, s. 2.
  12. ^ a b c Bjørn Steenstrup (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 319. Elektronisk utgave ved Prosjekt Runeberg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]