Leiv Kreyberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leiv Kreyberg
Leiv Kreyberg.jpg
Født22. mai 1896
Bergen
Død6. september 1984 (88 år)
Hitra
Gravlagt Vestre Aker kirkegård
Beskjeftigelse Patolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1963)

Leiv Kreyberg (født 22. mai 1896 i Bergen, død 6. september 1984Hitra) var en norsk lege, prosektor i histologi ved Anatomisk institutt fra 1926-32, patolog ved Det Norske Radiumhospital fra 1932-38 og professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han beskrives som «en av 1900-tallets mest markante medisinske vitenskapsmenn i Norge»[1] og mottok en rekke utmerkelser for vitenskapelig innsats.[2]

Virke[rediger | rediger kilde]

Han ble cand.med. 1921 og dr.med. 1929.[1] Kreyberg var blant annet kjent for opprettelsen av Kreftregisteret og påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Han ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon frem til 1974 og reiste som deres utsending til blant annet Afghanistan.[3] Han hadde en rekke verv nasjonalt og internasjonalt og var blant annet norsk representant i International Union Against Cancer fra 1933 til 1954.[2]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i hærens sanitet i Norge, Canada, Island, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Fra 1942 til 43 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen. Her utviklet han en stridsrasjon, «Kreybergrasjonen».[1] Etter krigen var han sjef for leirene for tidligere krigsfanger i Nord-Norge.[4]

Kreyberg gjorde seg spesielt bemerket for sitt nybrottsarbeid med å avdekke mekanismene for stase og for typebestemmelse av maligne svulster.[5] I samarbeid med britene Doll og Peto avdekket han sammenhengen mellom sigarettrøyking og lungekreft.[3] I senere arbeider bidro han til å påvise potensering av kreftfremkallende stoffer som tjære i tobakk med samtidig eksponering for flere kjemiske stoffer, deriblant nikkel.[3]

I 1964 opprettet han Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi med prisutdeling på skuddårsdagen. I statuttene står det at «Det forutsettes at morfologiske teknikker har vært anvendt i prosjektet. I henhold til statuttene er det også særlig meritterende om det er vist oppfinnsomhet og originalitet i valg av metoder, og at det har vært arbeidet med enkle og billige hjelpemidler».[6]

Familie[rediger | rediger kilde]

Kreybergs far og farfar var begge leger i Bergen. Leiv Kreyberg videreførte sin fars Legebok for sjøfolk, som kom i omarbeidet versjon i 1947 og 1964.[1] Hans mor Elisabeth Konow var søster av Sten Konow.[1]

Kreybergs bolig i Oslo, «Villa Kreyberg», ble tegnet i 1933 av arkitekt Ove Bang.[7][8]

I 1976 donerte han et håndkolorert fargetresnitt fra sin omfattende Astrupsamling til Nasjonalmuseet på den betingelse at bildet alltid skulle henge fremme.[9]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kreyberg ble i 1966 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for fortjenstfullt medisinsk virke.[10] For innsats i andre verdenskrig mottok han Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, 1939-1945 Star, France and Germany Star og Defence Medal.[11]

Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1963.[11] I 1965 ble han utnevnt til æresdoktor i Perugia i Italia, i 1969 i Brno i Tsjekkoslovakia.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Leiv Kreyberg i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b Olav Hilmar Iversen: Utnevnelser av æresmedlemmer 1983, legeforeningen.no.
  3. ^ a b c «Aetiology of lung cancer : a morphological, epidemiological and experimental analysis - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. januar 2016. 
  4. ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Oslo: Tanum Norli. s. 28. 
  5. ^ http://www.oalib.com/paper/2599145#.Vo-oddA3fHh
  6. ^ Unifor: https://www.unifor.no/contentitem.aspx?ci=250 Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.
  7. ^ Villa Kreyberg; nasjonalmuseet.no
  8. ^ Findal, Wenche (1948-) (1998). Mellom tradisjon og modernitet: arkitekt Ove Bang og den funksjonelle syntese. [Oslo]: Universitetsforl. s. 115. ISBN 8200129764. 
  9. ^ http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K.H.1976.0022)
  10. ^ Aftenposten, morgenutgaven 24. september 1966, s. 2.
  11. ^ a b c Bjørn Steenstrup (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 319. Elektronisk utgave ved Prosjekt Runeberg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]