Reservepolitiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fra 1942 samarbeidet den norske regjeringa i London med svenske myndigheter om å utdanne 8-9000 yngre norske flyktninger i Sverige til politiavdelinger i Reservepolitiet. Styrkene skulle ta over polititjenesten i de befridde områdene av Norge etter krigen, men var i praksis kamuflerte norske millitæroppsetninger. Bildet viser noen av mannskapene ved forlegninga ved Mälsåker slott ved Mälaren.
Daværende oberst Olaf Helset, som flyktet til Sverige i 1941, ble i januar 1945 sjef for det norske reservepolitiet i Sverige med tittelen «Sjefen for polititroppene». Militærattasjeen oberst Ole Berg skulle likevel ha den øverste ledelse av polititroppene på vegne av vedkommende myndigheter i Storbritannia. Helset var også under en periode norsk flyktningssjef i Sverige.

Reservepolitiet, på folkemunne ofte kalt polititroppene, var en norsk militær organisasjon i Sverige under andre verdenskrig. Nærmere 15 000 norske flyktninger var innrullert i Reservepolitiet, som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen av Norge etter krigen. «Reservepolitiet» var en bevisst misvisende betegnelse for norske hæravdelinger. Tilsvarende ble kystartillerister kalt «havnepoliti».

Reservepolitiet på 13000 mann utgjorde «Polititroppene» sammen med Rikspolitiet, en politistyrke på 1500 mann som også ble opptrent i Sverige og som i overgangsperioden etter krigen skulle løse vanskelige ordensoppgaver og danne stammen i en ny politietat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Uniform for de norske polititroppene i Sverige under andre verdenskrig. Fra Troms Forsvarsmuseum.

Etter det nasjonalsosialistiske Tysklands angrep på Norge 9. april 1940, ble den norske hæren tvunget til å kapitulere etter to måneders kamp. Det militære utstyret ble da overtatt av tyskerne, bortsett fra det vesle som de norske flyktningene fikk med seg til integreringsleirene i Sverige.

Under krigen flyktet 50-60 000 norske menn og kvinner til det nøytrale Sverige. Blant disse flyktningene ble det rekruttert, utdannet og utrustet en helt ny norsk hær. Ved krigens slutt omfattet styrkene omkring 13 500 mann klare til innsats på divisjonsnivå og enda noen tusen som var under opplæring. Dette ble gjennomført etter en avtale mellom den norske eksilregjeringa i England og den svenske samlingsregjeringa under statsminister Per-Albin Hansson.

Fordi det å opprette utenlandske kampstyrker i Sverige stod i strid med den nøytralitetserklæringa som Sverige hadde gitt ved krigsutbruddet mellom Tyskland og de allierte vestmaktene i september 1939, ble det lagt ned en stor innsats på å skjule den virkelige hensikten med organiseringa og omfanget av arbeidet.

Fra 12. januar 1945 deltok politistyrkene i frigjøringa av Finnmark. I mai samme år ble mannskapene, med forsyninger for omkring én måned, overført til Norge for å hjelpe til med lov og orden etter frigjøringsdagen og arrestere tyskere og dem som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.

Den Danske Brigade[rediger | rediger kilde]

Utstillingsdel om Den Danske Brigade i Frihedsmuseet, museum for Danmarks motstandskamp under andre verdenskrig (etablert 1957).

På liknende måte ble det opprettet danske styrker i Sverige fra november 1943. Organiseringa av Den Danske Brigade, også kalt Danforce, gikk imidlertid saktere fordi det ikke fantes en dansk eksilregjering og det var færre flyktninger fra Danmark. Mot slutten av krigen omfattet brigaden likevel 3500 mann.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grimnes, O.K.: Opptakten til de norske polititropper i Sverige, 1968
  • Söderman, H.: Polititroppene i Sverige, 1946
  • Ørvik, N.: Norsk militær i Sverige 1943—45, 195
  • Johansson, Anders Den glemte armé I skyggen av hjemmefronten, (2007) Damm forlag, ISBN 978-82-04-13699-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.