Hen fangeleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hen fangeleir lå i dette landskapet.{{bylinenasjonalbibliotekets bildesamling, rundt 1948.

Hen fangeleir var under andre verdenskrig en tysk fangeleir i Isfjorden i Romsdalen, i dag i Rauma kommune. Leiren ble brukt av okkupasjonsmakten som fangeleir for sovjetiske krigsfanger. Fangene arbeidet i et steinbrudd.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

De tyske okkupasjonsstyrkene i Norge hadde beslaglagt ungdoms- og skytterlaghuset «Fritun» på gården Hen i Romsdalen. Der bygde de brakker og anla en leir for 50 russerfanger.

Fangeflukt, mishandling og drap[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1944/1945 var det Hauptmann Richard Kalb som var leirkommandant i Hen fangeleir. Han hadde tidligere vært på Trondenes, hvor han hadde mishandlet og drept fanger. Første juledag 1944 utførte han et bestialsk drap på en sovjetisk fange. Opptakten til dette drapet skjedde julaften; da hadde fangene fått beskjed om å gjøre storrent i brakkerommene. Det ble hentet vann fra elva Isa, og leirporten ble stående åpen mens fangene hentet vann. Fire fanger så muligheten til å flykte, og utenfor leiren, på flukt fra tyskerne, skilte de lag. En søkte mot Dalsbygda, men falt i elva og ble gjennomvåt. Han var derfor på vei tilbake til leiren, men ble tatt av tyske soldater før han kom så langt. Han ble stilt opp mot en vegg, kledd naken, og slengt ned på bakken. Det var nå også avslørt at han var jøde. Der lå han første juledag, bundet og avkledd mens tyskerne pønsket ut en makaber tortur- og avrettelsesforestilling. Det ble utlovet belønning i form av sigaretter og brennevin til de som ville utføre avstraffelsen. Tyskere og de andre fangene ble stilt opp for til skrekk og advarsel å se. Fangen ble først skåldet i kokhett vann. Han ble slått med pistol og gevær, deretter ble han bundet, og neglene på venstre hånd ble trukket ut. Så skar de av ham nesen, det høyre øret og testiklene. Til slutt ble han stukket med bajonett flere ganger. Det tok fire timer før fangen døde.[1]

To av de andre rømte fangene tok veien opp Grøvdalen; på en av gårdene der bodde bygdas ordfører fra Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige naziparti før og under krigen. De to fangene våget seg inn på en gård for å be om mat, og traff på tyske soldater som var ute på leting etter dem. Fangene ble bakbundet med ståltråd og tatt med til leiren, hvor de ble mishandlet og slengt opp på en lastebil. I Nesstranda stoppet bilen. Folk hørte flere skudd, og lenge etterpå viste en blodpøl i veien hvor dette hadde skjedd. De ble skutt, bundet og sittende på lastebilen.[2]

På gården Øvre Dahle traff den fjerde fangen folk som var villige til å hjelpe. De fulgte ham først til ei uteløe, deretter til en hule godt skjult av snøen, og videre til ei jakthytte på fjellet nesten tusen meter over havet. Han tilbragte flere måneder i jakthytta. I påsken 1945 gikk ferden videre; han var da forkledd som en ung, norsk påsketurist, og ble flyttet til Valldalen der Sigurd Langdal skjulte flere sovjetiske fanger frem til freden kom.[3]

De døde fangene ble gravlagt på «russerkirkegården» på Setnesmoen. Etter krigens slutt gravde man opp gravene til de tre som ble drept i romjulen 1944. Ut fra skadene på likene kunne man konstatere hva som hadde skjedd. Likene ble stelt og lagt i hver sin kiste, og i 1947 ble de døde flyttet til krigskirkegården på Oppdal.

Bilder fra 1940[rediger | rediger kilde]

Galleriet viser norske krigsfanger i Hen fangeleir og områdene omkring i mai 1940, dokumentert i Olav Tjønnelands fotoalbum fra Hærens 2. divisjons kamper mot tyske invasjonsstyrker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magne Haugland: Do svidanija - På gjensyn! Dokumentarberetninger om sovjetiske krigsfanger. 2008. s.587
  2. ^ Magne Haugland: Do svidanija - På gjensyn! Dokumentarberetninger om sovjetiske krigsfanger. 2008. s.590
  3. ^ Magne Haugland: Do svidanija - På gjensyn! Dokumentarberetninger om sovjetiske krigsfanger. 2008. s.598