Konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fanger i sovjetiske GULag-leirer satt til slavearbeid

Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper. Noen konsentrasjonsleire er bygget for utryddelse av de internerte, eller som slaveleire, mens hensikten med andre kan være kun internering. Begrepet brukes mest i forbindelse med leire hvor de internerte er sivile som holdes fanget uten lov eller dom.[trenger referanse]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Enkelte leire, slik som Andersonville i Georgia, USA, som var en krigsfangeleir der Sørstatene holdt krigsfanger (blant annet norsk-amerikanere) fra Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen, regnes ikke som konsentrasjonsleir selv om forholdene for fangene ofte var like ille og kanskje verre enn i mange senere konsentrasjonsleire.[trenger referanse]

Slavearbeidere i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland ved frigjøringen i april 1945.

Det var britene som oppfant begrepet konsentrasjonsleir under boerkrigen i Sør-Afrika, hvor titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leire hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og fikk sterk kritikk internasjonalt.

I det tyvende århundre ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var også forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet. De tyske nazistene var på 1930-tallet på studietur i Sovjetunionen for å undersøke konsentrasjonsleirsystemet der.

I perioden 1933–1945 opprettet Tyskland 22 leirer med betegnelsen «Konzentrationslager». Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoeer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte, hadde alene ca 870 utekommandoer.[1]

I både de sovjetiske og tyske leirene døde flere millioner mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med de sovjetiske eller tyske leirene, selv om begrepet konsentrasjonsleir strengt tatt kun betyr en leir hvor sivile interneres. Konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleire under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.[2] Mange av disse er familiene til de som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.[3]

Konsentrasjonsleirer i Norge[rediger | rediger kilde]

Under Den andre verdenskrig var følgende leirer opprettet av nazistene:

I nyere tid har Politiets utlendingsenhet tatt i bruk Trandum leir som internerings- og deportasjonsleir fra april 2012. Denne konsentrasjonsleiren har senere blitt utbygget, og våren 2016 hadde den i tillegg en egen sikkerhetsavdeling med minst 11 celler.[4] Utover dette har leiren en kapasitet på rundt 230 fanger («sengeplasser»). Folk fra mer enn 100 nasjonaliteter blir oppsamlet i denne leiren i påvente av deportasjon, og bruken har ført til en del kritikk.[5][6] Det er rapportert om at fengsling skjer uten forutgående dom, og at også barn blir fengslet, noe mange mener er i strid med Menneskerettene.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]