Slagorden for Operasjon Weserübung – 9. april 1940

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Krigsoppsetningsplan for Operasjon Weserübung – 9. april 1940

Den tyske operasjonen for invasjonen av Danmark og Norge i april 1940 hadde kodenavnet Operasjon Weserübung, eller «Weser-øvelse». På de alliertes side kjempet de delvis mobiliserte danske og norske hærene, og en alliert ekspedisjonsstyrke bestående av britiske, franske og polske tropper.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Gruppe XXI[rediger | rediger kilde]

Weserübung-Nord[rediger | rediger kilde]

Nazi-Tysklands flagg

1. mars 1940 ble det 21. armékorps omdøpt til Gruppe XXI og gitt ansvaret for invasjonen av Norge. Før operasjonen ble igangsatt ble 2 bergjegerdivisjoner og 5 infanteridivisjoner gjort tilgjengelige for gruppen. Øverstkommanderende for Gruppe XXI var infanterigeneral Nikolaus von Falkenhorst. Hans stabssjef var oberst Erich Buschenhagen.

  • XXI. Gruppe
    • 730. tungt artilleribataljon
  • 2. bergdivisjon
    • Øverstkommanderende: Generalløytnant Valentin Feurstein
    • Divisjonen kjempet i Nord-Norge, 137. regiment ble landsatt i fallskjerm ved Narvik 15. mai.
    • Regimenter: 136. og 137. bergjegerregiment; 111. bergjegerregiment
  • 3. bergdivisjon
    • Øverstkommanderende: Generalløytnant Eduard Dietl
    • Størstedelen av divisjonen ble landsatt ved Trondheim og Narvik 9. april.
    • Regimenter: 138. og 139. bergjegerregiment; 112. bergartilleriregiment
  • 69. infanteridivisjon
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Hermann Tittel
    • Mellom den 9. og 15. april ble deler av divisjonen transportert til Bergen, Stavanger og Oslo.
    • Regimenter: 159., 193. og 236. infanteriregiment, 169. artilleriregiment
  • 163. infanteridivisjon
Andre angrepsbølge[rediger | rediger kilde]
  • 181. infanteridivisjon
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Kurt Woytasch
    • Ankom Trondheim hovedsakelig med lufttransport innen den 15. april.
      • 334. infanteriregiment
      • 349. infanteriregiment
      • 359. infanteriregiment
      • 222. artilleriregiment
      • 222. oppklaringsavdeling
      • 222. panservernavdeling
      • 222. pionérbataljon
      • 222. etterretningsavdeling
  • 196. Infanterie-Division
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Richard Pellengahr
    • Landsatt i Oslo i flere omganger mellom 9. og 15. april.
      • Infanterie-Regiment 340
      • Infanterie-Regiment 345
      • Infanterie-Regiment 362
      • Artillerie-Regiment 223
      • 223 Aufklärungs-Abt.
      • 223 Panzerabwehr-Abt.
      • Pionier-Bn. 223
      • 223 Nachrichten-Abt.
  • 214. Infanterie-Division
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Max Horn
    • Landsatt ved Kristiansand og Arendal mellom den 17. og 18. april.
      • Infanterie-Regiment 355
      • Infanterie-Regiment 367
      • Infanterie-Regiment 388
      • Artillerie-Regiment 214
      • 214 Aufklärungs-Abt.
      • 214 Panzerabwehr-Abt.
      • Pionier-Bn. 214
      • 214 Nachrichten-Abt.

Weserübung-Süd[rediger | rediger kilde]

Samtidig med at tyskerne skulle okkupere Norge, ville tyskerne også sikre den danske flanken på kortest mulig tid. Den 5. mars ble Generalleutnant Leonard von Kaupisch og hans stabssjef generalmajor Himer utnevnt av General der Infanterie von Falkenhorst som øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark.



  • 170. Infanterie-Division
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Walter Wittke
    • Krysset danskegrensa i Sønderjylland om morgenen 9. april.
      • Infanterie-Regiment 391
      • Infanterie-Regiment 399
      • Infanterie-Regiment 401 (-)
      • Artillerie-Regiment 240
      • Panzerabwehr-Kp. 240
      • Pionier-Bn. 240
      • 240 Nachrichten-Abt.
  • 198. Infanterie-Division
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Otto Röttig
    • Okkuperte København, Sjælland og de sørlige danske øyene i løpet av morgenen og formiddagen 9. april.
      • Infanterie-Regiment 305
      • Infanterie-Regiment 308
      • Infanterie-Regiment 326
      • Artillerie-Regiment 235
      • Panzerabwehr-Kp. 235
      • Pionier-Bn. 235
      • 235 Nachrichten-Abt.
  • 11. Schützenbrigade
    • Øverstkommanderende: Oberst Günther Angern
    • Del av invasjonsstyrken mot Danmark. Erstattet av garnisonstropper fra 160. Sicherheits-Division den 13. mai, da brigaden skulle brukes i felttoget i Frankrike.
      • Infanterie-Regiment 110
      • Infanterie-Regiment 111
      • Maschinengewehr-Battalion 13

Luftwaffe[rediger | rediger kilde]

Oppbyggningen av Luftwaffes X. Fliegerkorps sto under ledelse av Generalleutnant Hans Ferdinand Geisler, og hadde operativ kommando over alle Luftwaffe enheter som deltok i Operasjon Weserübung.

  • Fallskjermstropper
    • I/FJR 1
    • Øverstkommanderende: Major Erich Walter
    • Individuelle kompanier ble brukt til å besette viktige lufthavner i det nordlige Danmark (Ålborg), nær Stavanger (Sola) og Oslo (Fornebu).
  • Fly tilgjengelig for Weserübung
    • 102 jagerfly.
    • 233 bombefly.
    • 39 stupbombefly.
    • 165 rekognoseringsfly (sjøfly inkludert).
    • 582 transportfly.

Kriegsmarine[rediger | rediger kilde]

Øverstkommanderende for sjøstyrkene i Weserübung var Viseadmiral Günther Lütjens. Følgende fartøy deltok i operasjonen.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Danmarks flagg

På grunn av at Danmark undertegnet en ikke-angrepspakt med Tyskland i mai 1939 var den danske hæren ikke mobilisert og ingen befestninger var blitt bygget. Dette resulterte i at kun noen få enheter av den danske hæren kunne bekjempe den tyske invasjonen.

Kgl. Danske Hær[rediger | rediger kilde]

Øverstkommanderende for den danske hæren var Generalmajor William Wain Prior.

  • Sjællandske Division
    • Stasjonert i København og østlige Danmark
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Hans Aage Rolsted
    • Hovedkvarter: København
    • Regimenter:
      • Den Kongelige Livgarde
      • Gardehusarregimentet
      • 1. Gardehusarregimentet
      • 4. Prinsens Livregiment
      • 5. Gardehusarregimentet
      • 1. Feltartilleriregiment
      • 2. Feltartilleriregiment
  • Jyllandske Division
    • Stasjonert i Jylland.
    • Øverstkommanderende: Generalmajor Frederick Christian Essemann
    • Hovedkvarter: Viborg
    • Regimenter:
      • Jydske Dragonregiment
      • 2. Prinsens Livregiment
      • 3. Infanteriregiment
      • 6. Prinsens Livregiment
      • 7. Infanteriregiment
      • 3. Artilleriregiment

Kgl. Danske Flåde[rediger | rediger kilde]

Den danske flåten besto av noen få fartøy. Øverstkommanderende for flåten var viseadmiral H. Rechnitzer.

  • 2 artilleriskip – Niels Juel, Peder Skram.
  • 6 torpedobåter.
  • 7 ubåter.
  • 3 mineleggere.
  • 9 minesveipere.
  • 4 mnspeksjonsskip.

Se også[rediger | rediger kilde]