Krokstrand
| Krokstrand | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Krokstrand Kafé og Camping, Saltfjellveien 1573 og 1575 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Nordland | ||||
| Kommune | Rana | ||||
| Postnummer | 8630 | ||||
| Preposisjon | på Krokstrand | ||||
Krokstrand er den nordligste grenda i Dunderlandsdalen og befinner seg ved foten av Saltfjellet. Grenda ligger 391 meter over havet og 62.3 km nord for Mo i Rana (45.5 km i luftlinje).[1] Krokstrand tilhører Rana kommune på Helgeland i Nordland, og er en grunnkrets i delområdet Dunderlandsdalen. Fra 1838 til 1923 tilhørte grenda Mo herred, og fra 1923 til 1964 tilhørte den Nord-Rana.
E6 passerer gjennom stedet; veien ble oppgradert i 2019 som ledd i prosjektet E6 Helgeland nord. Fra 1947 til 1989 hadde Nordlandsbanen et stoppested ved Krokstrand holdeplass.
Stedet har et vertshus − Krokstrand Kafé og overnatting − en souvenir-butikk, og Krokstrand Camping med motell, en campingplass med hytter, lekeplass med trampoline og 12 minigolf-baner.
Krokstrand er også utgangspunktet for turer, arrangert av Rana turistforening, til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
I tillegg til turisme, består grendens næringsgrunnlag av jordbruk.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Grenda er oppkalt av stedsnavnet Kroken, der Ranelva flyter i form av en elvekrok, 5 km sør for møtet mellom Ranelva og Virvasselva og 18 km sør for polarsirkelen.[2] Over denne elvekroken, gikk det tidligere en bro langs E6 der hvor oppstigningen til Saltfjellet innledes. Denne brua ble revet 7. februar 2020, etter åpningen av en ny bru i 2019.
Ranelva ved elvenkroken Kroken, i nærheten av den gamle brua.
Ranelva ved elvenkroken Kroken, i nærheten av den gamle brua.
Ranelva ved elvenkroken Kroken, i nærheten av den gamle brua.
Ranelva ved elvenkroken Kroken, i nærheten av den gamle brua.
Flora[rediger | rediger kilde]
Det vokser en del bjørk langs elva; ellers er det lite bjørkeskog i området. Derimot har Krokstrand den største furuskogen i Nord-Rana.[2]
Under barkebrødtiden på 1800-tallet, ble mye furu hogd ned av lokale bønder for barken sin skyld. På 1800-tallet var også furustammer og fururøtter råemner for brenning og produksjon av tjære. Det har også foregått en del trearbeid. I eldre tid var derfor furuskogen enda større enn den er i dag.[2]
På slutten av 1800-tallet drev de to gårdsbrukene i Nord-Krokstand, sammen med det ene gårdsbruket i Sør-Krokstrand, en vanndrevet oppgangssag i Angermobekken, på nordsiden av Ranelva. I 1959 ble det mye slutt på skogsdriften, ettersom staten overtok det meste av skogen.[2][3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Krokstranda ble ryddet for gårdsdrift i 1760 av en bonde fra Sør-Rana kirkesogn. Etter at to kyr ble drept av brunbjørn, forlot han gården. I slutten av 1760-årene ble området ryddet på nytt, 1 km lengre nord. Den eldste bevarte bygningen ble sett av Ole Tobias Olsen i 1834, og ble beskrevet av ham som «svært gammel». Den nest eldste bevarte bygningen ble oppført i 1858.
I 1803 var det fire gårdsbruk i grenda, som årlig avlet 3 – 8 tonn korn og kunne fø 18 buskap. I tillegg til å produsere tjære, var det i 1865 også reindrift på gården. En seter eksisterte mellom 1870 og 1893, og i 1870-årene fantes det en landhandel som hovedsakelig solgte varer til Skonseng. Gården eide også en tid «Krokstrand-naustet» på Moholmen i Mo i Rana. En kvern er også bevart. Herberget på gården ble senere flyttet til dagens overnattingssted.
I 1888 ble gården solgt til staten. Etter å ha blitt oppdelt, kom den i 1917 igjen på private hender.
Krokstrand Kafé og Camping[rediger | rediger kilde]
Arbeidet med riksvei 50 (idag E6) over Saltfjellet begynte i Saltdal i 1930 og i Nord-Rana året etter. Veien ble offisielt åpnet av kong Haakon VII den 3. juli 1937.[4]
Våren 1939 ble det startet opp en kafé for veifarende langs den nye bilveien over Saltfjellet.[5] Kaféen ble startet opp av Abaron Bertin Kristian Krokstrand (1901–1974)[6] og hans kone Kaia Johanne Krokstrand (Evensdatter) (1902–1992).[7][5] Ekteparet giftet seg i 1932.[8]
Under andre verdenskrig, overtok den tyske okkupasjonsmakten kaféen og drev fangeleir på campingplassen.[4]
Den 6. juli 1948 fikk Abaron skjøte av sin mor på bruksnr. 6 Nordstrand (13 øre), som var et underbruk av gårdsbruket Moen på Nord-Krokstrand.[8]
Tidlig på 1960-tallet etablerte sønnene til Abaron og Kaia en campingplass og en bensinstasjon på stedet. Fra 1971 kom det en periode med flere eiere av anlegget.[5]
I 1982 ble kafèbygget kjøpt av ekteparet Tove Nelly Rakvaag (f. 1961) og Bjørn-Ove Rakvaag; de har senere også kjøpt caravanplassen med motell samt campingplassen slik at de ble eiere og drivere av hele anlegget. Sommeren 1989 ble kafèbygningen revet og erstattet av et nytt tidsmessig bygg med større kafè og utleie av ni dobbeltrom, samt en ny bolig til eierne på bygningens bakside. Kaféen har plass til 65 spisegjester, samt overnatting på 9 dobbeltrom.[5]
Den britiske skuespilleren Joanna Lumley (f. 1946) og et kamerateam fra BBC bodde i 2008 på Krokstrand Kafé og Camping, da de laget en dokumentar om jakten på nordlyset.[4][9]
Brennheia fangeleir[rediger | rediger kilde]
Ved Brennheia, 46 meter unna det nåværende vertshuset på Krokstrand, lå Brennheia fangeleir under andre verdenskrig. Der arbeidet omkring 100 sovjetiske krigsfanger på byggingen av Nordlandsbanen.[10] Leiren ble nedlagt i 1943 og fangene ble flyttet videre til andre fangeleirer i takt med fremdriften av Nordlandsbanen og en uviss skjebne for mange av dem. Det var ikke bare mishandlingen fra tysk side,[11] men også naturkreftene og dårlig bekledning som gjorde at mange liv gikk tapt. Der finnes det i dag et gravsted, hvor 43 jugoslaver og 207 russere ligger begravet (dels samlet fra andre fangeleirer).[12]
Krokstrand stasjon[rediger | rediger kilde]
Krokstrand stasjon var en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet 10. desember 1947 og ble nedlagt 28. mai 1989.[13]
Gallerier[rediger | rediger kilde]
Gamle brua over Ranelva ved Krokstrand
Gamle brua over Ranelva ved Krokstrand
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Himmera 2020
- ^ a b c d Coldevin 1964, s. 245
- ^ Coldevin 1964, s. 253
- ^ a b c Hanssen 2014
- ^ a b c d Hiller 2019
- ^ Geni 2019
- ^ Geni 2015
- ^ a b Coldevin 1964, s. 254
- ^ Nrk 2008
- ^ Bache, s. 10
- ^ VG 2015
- ^ Polarbanen 2007
- ^ Jernbanenet.no 2020
Kilder[rediger | rediger kilde]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Coldevin, Axel (1964). Mo Prestegjeld Gardshistorie. utgitt av Mo Sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964. s. 245-255.
- Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger fordelt på 19 fylker (PDF). Utgitt av prosjektet "Norge under okkupasjonen". s. 10.
Nettsteder[rediger | rediger kilde]
- Geni.com (2015). Kaia Johanne Krokstrand (Evensdatter). Geni.com, 9. mai 2015.
- Geni.com (2019). Abaron Bertin Kristian Aronsen. Geni.com, 28. juni 2019.
- Hanssen, Ann Kristin Kjærnli (2014). Populært med husmannskost. namdalsavisa.no, 25. juli 2014. Arkivert fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020.
- Hiller, Hedda (2019). Planlegger storstilt utbygging av anlegget på Krokstrand. ranano.no, 26. juni 2019.
- Himmera.com (2020). AVSTAND MO I RANA TIL KROKSTRAND CAMPING. avstander.himmera.com, 8. juni 2020.
- Jernbanenet.no (2020). Nordlandsbanen – Mo i Rana - Bodø. jernbanenet.no, 2020.
- NRK (2008). Joanna skaper nordlysfeber. nrk.no, 2008.
- NRK (2007). Vi ofret våre liv. polarbanen.no, mai 2006, mars 2007 (nettversjon).
- Thjømøe, Silje Løvstad; Næss, Øyvind Nordahl (2015). Gunnar (79) og Aron (82) hadde fangeleir som nærmeste nabo under krigen. vg.no, 8. november 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Krokstrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
