Jørstadmoen leir
| Jørstadmoen leir | |||
|---|---|---|---|
 Jørstadmoen leir i 2015 Foto: Jan-Tore Egge | |||
| Land |  Norge | ||
 Jørstadmoen leir 61°08′44″N 10°23′05″Ø | |||
Jørstamoen leir er en militærbase for flere av hærens avdelinger som ligger i tettstedet Jørstadmoen.
Avdelinger[rediger | rediger kilde]
Jørstadmoen leir huser følgende avdelinger:
- Cyberforsvaret
- Støtteavdelinger
- Forsvarets høgskole, Cyberingeniørskolen
Historie[rediger | rediger kilde]
Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, men det var først på slutten av 1800-tallet Jørstadmoen ble leir med fast bygningsmasse.
Leiren ble brukt til internerings- og flyktningleir flere ganger under første verdenskrig og mellomkrigsårene.[1]
Under andre verdenskrig ble leiren sterk utbygd av okkupasjonsmakten. Den fungerte da som infanterileir og lasarett for tyske avdelinger. En stor fangeleir for sovjetiske krigsfanger var tilknyttet leiren.
Etter krigen overtok Hærens samband leiren. Fra høsten 1945 hadde Hærens sambandsskoler (senere Hærens sambands skole- og øvingsavdeling (HSBSØ) og Sambandsregimentet (SBR)) tilhold her. Den tidligere sykeleiren, som ligger utenfor resten av dagens leirområde, fikk navnet K-leiren (Kvinneleiren) etter å ha blitt brukt av kvinnelige soldater på sambandskurs rett etter krigen.
Sambandet preget Jørstadmoen fram til avdelingen i 2005 ble erstattet av et nytt felles kompetansesenter; FK KKIS. FK KKIS ivaretar sambands-, kommando- og kontrollinformasjonssystemer for hele Forsvaret, for hær, sjø, luft og HV.
Fangeleiren og krigskirkegården[rediger | rediger kilde]
Jørstadmoen er blant annet kjent for lærerinterneringen; i 1942 ble 686 lærere internert på Jørstadmoen av NS-regimet før videre deportering til Nord-Norge.
Senere ble leiren brukt til internering av sovjetiske krigsfanger før de ble deportert til andre fangeleirer rundt om i Norge. Fangeleiren på Jørstadmoen het Standort Jørstadmoen og var en av de fire store hovedleirer for sovjetiske krigsfanger. I okkupasjonsmaktens terminologi het den Stalag 303 («hovedleir 303»), og var beregnet på 30000 mann, med skiftende antall fanger. [2] [3] [4] [5]
Anslagsvis 70 000 fanger var innom leiren, 954 av disse mistet livet under oppholdet og ligger gravlagt på Jørstadmoen krigskirkegård like utenfor leirområdet.
Stalag 303 hadde flere tilknyttede underleirer, bl.a. en dødsleir på Mellom Bolærne i Færder kommune. Syke krigsfanger ble sendt dit for å dø. [6]
Kulturminnevern[rediger | rediger kilde]
Enkeltbygninger og krigskirkegården er vurdert til å ha verneverdi. Den store depotbygningen fra 1893 er bevart med stor grad av opprinnelighet. Bygningen har høy verneverdi som en typisk representant for de store militære magasinbygningene oppført flere steder på slutten av 1800-tallet. Depotbygningen danner sammen med et telthus fra 1886 og en tyskbygget tømmerhytte, et bevaringsverdig miljø. Radiolinjestasjonen fra 1955 var en av de første radiolinjestasjonene av typen «MARK» som ble bygget. Stasjonen har verneverdi som godt bevart eksempel på en type anlegg som ble bygget flere steder i landet. Innenfor etablissementet er også bevart et av de opprinnelige vakttårnene fra fangeleiren. Dette bør bevares, men kan eventuelt flyttes. [7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Britiske soldater på Jørstadmoen». Lillehammer byavis. 22. desember 2010. Besøkt 29. oktober 2012.[død lenke]
- ^ Håkon Bonafede: «Djeveløya»; klikk.no, 7.4.2018
- ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1940-1945. s.12
- ^ https://milforum.net/node/17223
- ^ Dølaby, verdensby 2000
- ^ Håkon Bonafede: «Djeveløya»; klikk.no, 7.4.2018
- ^ Forsvarsbygg verneplaner
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Historikk og verneplan for Jørstadmoen, fra Forsvarsbygg
- (no) «Jørstadmoen leir». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Mytteriet på Jørstadmoen i 1911