Møllergata 19 (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Møllergaten 19
Møllergata 19 Oslo.jpg
Beliggenhet
AdresseMøllergaten 19
Land NorgeRediger på Wikidata
StrøkOslo sentrum, Youngstorget
KommuneOslo
Historiske fakta
Arkitekt Jacob Wilhelm NordanRediger på Wikidata
Ferdigstilt1866
Kart

Møllergata 19
59°54′55″N 10°44′52″Ø

Møllergata 19 i 1866, da første byggetrinn var ferdig. Fronten mot torget var lavere enn i dag, og bygningen med fengselet ruvet i bakgrunnen. Foto: Byhistorisk samling, Oslo Museum.

Møllergaten 19 var adressen til og den folkelige betegnelsen på hovedpolitistasjonen i Christiania/Oslo fra 1866 til 1978. På folkemunne ble den oftest bare kalt «Nummer 19».

Eiendommen var frem til 1811 en del av Vaterland kirkegård. I 1862 vedtok kommunen å bygge politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten. Bygningen sto ferdig i to etasjer fire år etter. En tredje etasje ble påbygget 1876. Arkitekt for begge byggetrinn var Jacob Wilhelm Nordan. Da bygningen stod ferdig 17. november 1866, var prisen 472 924 kroner (omregnet fra riksdaler).[1]

Politi- og rettsbygningen, eller «Justispalasset», ble bygget med front mot Nytorvet, som Youngstorget den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata. Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye murer mellom bygningene, og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk det en «sukkenes bro» rett inn til fengselet.

Høsten 1888 satt Hans Jæger her i 60 dager, dømt for blasfemi og krenkelse av bluferdigheten med sitt forfatterskap. På veggen hans i cellen hang maleriet Sorte-Anna av Hans Heyerdahl.[2] Frits Thaulow satt her i 64 dager for å ha tildelt redaktør Amandus Schibsted i Aftenposten en ørefik. Thaulow forklarte at dette hadde vært helt på sin plass etter en angivelig fornærmelse fra Schibsteds side, og fikk ha malersaker og møbler på cellen.[3]

I hovedbygningen holdt politilegen til og foretok sine kontroller av prostituerte, som Christian Krohgs Albertine. Fengselet hadde offisielt sett kapasitet til 145 innsatte, men under andre verdenskrig hadde tyskerne på det meste 550 innsatte her.[4]

De tyske okkupasjonsmyndighetene tok umiddelbart anlegget i bruk til sine formål. Allerede 10. april 1940 ble de første fangene satt inn, britiske statsborgere som var mistenkt for å være hemmelige agenter. Dagen etter ble også de første norske fangene satt inn, for å ha vist forakt for de tyske styrkene. I august 1940 var fengselet utelukkende i bruk som et politisk fengsel for motstandere av Nasjonal Samling.

Børre Rosenkilde Giertsen som var tyskernes fange der under krigen, forteller at jødene en gang ble satt til å fjerne snøen i fengselsgården. De fikk ingen spader, men måtte bruke fingrene under slag og skjellsord. De kom tilbake med blødende fingertupper. Særlig én jøde ble plaget. Hele dagen måtte han løpe frem og tilbake på jernplattformen mens han slepte en tung, våt matte etter seg. Hele tiden mens han løp, måtte han rope: «Jeg er jøde, jeg er en hund, jeg er hundens rasefelle.» En dag flyktet han ned i underetasjen. De dro ham opp trappene derfra etter beina. Om søndagen ble jødene samlet ute på gangen for å synge. Giertsen fikk bare tak i slutten: «Det blir ikke bra i verden før den siste jøde er død.»[5]

Det var her, på trappa foran Møllergata 19, at Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter etter Tysklands kapitulasjon i andre verdenskrig.

Etter at Politihuset på Grønland sto ferdig i 1978, ble fengselsfløyen revet. Hovedbygningen mot Youngstorget ble rehabilitert innvendig i 1980 og fungerte som en del av regjeringskvartalet med felles møterom og kantine, samt kontorer for Departementenes servicesenter.

Bygningen fikk visse skader under terrorangrepet i Norge 2011, da en stor del av urskiven i klokketårnet ble knust og deretter ble overtatt av Oslo bymuseum.[6] Bygningen er fredet og vil bli en integrert del i det nye regjeringskvartalet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]