Møllergata 19 (Oslo)
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| Møllergaten 19 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Møllergaten 19 | ||
| Land | Norge |
||
| Strøk | Oslo sentrum, Youngstorget | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Jacob Wilhelm Nordan |
||
| Ferdigstilt | 1866 | ||
| Kart | |||
 Møllergata 19 59°54′55″N 10°44′52″Ø | |||
_med_M%C3%B8llergata_19_(1866).jpg)
Møllergaten 19 var adressen til og den folkelige betegnelsen på hovedpolitistasjonen i Christiania/Oslo fra 1866 til 1978. På folkemunne ble den oftest bare kalt «Nummer 19».
Eiendommen var frem til 1811 en del av Vaterland kirkegård. I 1862 vedtok kommunen å bygge politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten. Bygningen sto ferdig i to etasjer fire år etter. En tredje etasje ble påbygget 1876. Arkitekt for begge byggetrinn var Jacob Wilhelm Nordan.
Politi- og rettsbygningen, eller «Justispalasset», ble bygget med front mot Nytorvet, som Youngstorget den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata. Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye murer mellom bygningene, og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk det en «sukkenes bro» rett inn til fengselet.
Under andre verdenskrig tok de tyske okkupasjonsmyndighetene umiddelbart anlegget i bruk til sine formål, allerede 10. april ble de første fangene satt inn, britiske statsborgere som var mistenkt for å være hemmelige agenter. Dagen etter ble også de første norske fangene satt inn, for å ha vist forakt for de tyske styrkene. I august 1940 var fengselet utelukkende i bruk som et politisk fengsel for motstandere av det nasjonalsosialistiske styret. Fengselet hadde offisielt sett kapasitet til 145 innsatte, men på det meste satt det 550 innsatte her under krigen.
Det var her, på trappa foran Møllergata 19, at Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter etter Tysklands kapitulasjon i etter andre verdenskrig.
Etter at Politihuset på Grønland sto ferdig i 1978, ble fengselsfløyen revet. Hovedbygningen mot Youngstorget ble rehabilitert innvendig i 1980 og fungerte som en del av regjeringskvartalet med felles møterom og kantine samt kontorer for Departementenes servicesenter.
Bygningen fikk visse skader under terrorangrepet i Norge 2011, da en stor del av urskiven i klokketårnet ble knust. Bygningen er fredet og vil bli en integrert del i det nye regjeringskvartalet.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Møllergata 19 (Oslo)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.