Lothar Rendulic
| Lothar Rendulic | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. okt. 1887 Wiener Neustadt[1] | ||
| Død | 18. jan. 1971[1] (83 år) Eferding[1] | ||
| Beskjeftigelse | Militær, politiker, jurist, forfatter |
||
| Embete | Wehrmachtbefehlshaber Norwegen |
||
| Utdannet ved | Theresianische Militärakademie |
||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei |
||
| Nasjonalitet | Tyskland, Østerrike |
||
| Utmerkelser | 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Det tyske kors i gull, NSDAPs partimerke i gull, Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd |
||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Infanteri | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Kommandoer | Armee-Oberkommando Norwegen, Armégruppe Kurland | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Lothar Rendulic (født 23. november 1887 i Wiener Neustadt i Østerrike, død 18. januar 1971 i Eferding) var en østerriksk nazist, general og diplomat som deltok på tysk side under andre verdenskrig. Rendulic gikk over til en tyske hæren like etter Tysklands og Østerrikes sammenslåing i 1938. I Norge gjorde han seg gjeldende som øverstkommanderende for Wehrmacht under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig i Norge. Han hadde også oppdrag i Finland og Jugoslavia.
Rendulic ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede samme år.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Rendulic var av kroatisk herkomst. Han var sønn av en oberst i den østerrikske-ungarske hæren, og ble i 1907 tatt opp ved Theresianische Militärakademie. I august 1910 ble han utnevnt til løytnant.
Rendulic var med i den Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Etter første verdenskrig studerte han juss ved Universität Wien, hvor han oppnådde tysk doktorgrad (dr.jur.) i faget i 1920. Han gjorde karriere i den østerrikske hær. I 1932 ble han medlem av det østerrikske nazi-partiet. Fra 1934 tjenestegjorde han i den østerrikske utenrikstjenesten som militærattaché i Frankrike og England, med stasjonering i Paris. Men hans medlemskap i det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP ble ansett som uheldig for en representant for Østerrike.
I 1938 ble Rendulic utnevnt til generalmajor, og da andre verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han i Wehrmacht ved flere frontavsnitt, som Polen, Frankrike, Russland og Balkan. 26. juni 1944 ble han utnevnt til øverste sjef for den 20. bergarmé (20. Gebirgsarmee) i Finland og Norge etter generalløytnant Eduard Dietl. Samtidig ble han utnevnt til generaloberst. Etter at Finland trakk seg ut av krigen den 4. september 1944, ledet Rendulic den tyske tilbaketrekningen i Nord-Finland (Lappland) og Nord-Norge.
Operasjon Nordlys[rediger | rediger kilde]
Den 4. oktober 1944 begynte den langvarige Operation Nordlicht («Operasjon Nordlys»). De tyske tropper var presset av russerne. I løpet av vinteren 1944-1945 trakk de seg tilbake til en linje på høyde ved Lyngen i Troms. Nord og øst for denne linjen ble «den brente jords taktikk» brukt. Alle mennesker nord for denne linje skulle evakueres, og alle hus brennes. De tyske styrkene prøvde å gjennomføre denne ordren blant annet med overraskelsesaksjoner. Likevel greide noen å gjemme seg i huler og gammer resten av krigen.
18. desember 1944 ble Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN). Det vil si øverstkommanderende for alle de tyske styrkene i Norge. Forgjengeren Nikolaus von Falkenhorst var blitt beordret tilbake til Tyskland.
Rendulic oppløste Falkenhorsts stab i Oslo og opprettet sin egen på Lillehammer. Fra Rundhaug i Troms og fra Lillehammer ledet han ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. Han var WBN fra 18. desember 1944 til 18. januar 1945. Som WBN ble han erstattet av general Franz Böhme.
Generaloberst Lothar Rendulic forlot Norge for å bli sjef for armégruppe Kurland på Østfronten, hvor han til slutt var med på sluttkampene om Praha.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Deportering og brenning av en hel landsdel, uten at det foreligger militær nødvendighet, er ifølge Haagkonvensjonen en terrorhandling mot sivile, en krigsforbrytelse, og skal straffes deretter.[2] Likevel ble Rendulic etter krigen frikjent for å ha nedbrent og rasert 1/5 av norsk område.[3]
I 1948 han idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia og i Finland i den såkalte Gisselprosessen under Nürnbergprosessene, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og 1. februar samme år ble han løslatt fra Landsberg fengsel. Han arbeidet senere som skribent og ga blant annet ut tre bøker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c The Hitler Book: The Secret Dossier Prepared for Stalin[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LAQXaR/krigsforbrytelsen-ingen-ble-doemt-for-per-kristian-olsen
- ^ https://www.nrk.no/norge/lov-a-brenne-finnmark-1.504427
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lothar Rendulic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fødsler i 1887
- Dødsfall i 1971
- Personer fra Wiener Neustadt
- Tyske generaler
- Østerrikske offiserer
- Arméoffiserer
- Tyske arméoffiserer
- Østerrikske jurister
- Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig
- Østerrikere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1914)
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tiltalte i Nürnbergprosessene
- Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Personer dømt for krigsforbrytelser