Lothar Rendulic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lothar Rendulic
Bundesarchiv Bild 146-1995-027-32A, Lothar Rendulic.jpg
Født23. november 1887
Wiener Neustadt
Død18. januar 1971 (83 år)
Eferding
Utdannet ved Theresianische Militärakademie
Beskjeftigelse Militærperson
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland, Østerrike
Utmerkelser 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Det tyske kors i gull, NSDAPs partimerke i gull, Knight's Cross of the Iron Cross with Oak Leaves and Swords
TroskapØsterrike-Ungarn Østerrike-Ungarn til 1918
Østerrike Østerrike til anschluss
Tyskland Tyskland fra 1938 til 1945
Våpenartinfanteri
Tjenestetid19101945
Militær gradGeneraloberst
EnhetØsterrike-Ungarn Den keiserlige og kongelige hær
Tyskland Wehrmacht
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Lothar Rendulic (født 23. november 1887 i Wiener Neustadt i Østerrike, død 18. januar 1971 i Eferding) var en østerriksk yrkesoffiser og diplomat. Han var av kroatisk herkomst.

I Norge gjorde Rendulic seg gjeldende som øverstkommanderende for Wehrmacht under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig i Norge.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en oberst i den østerrikske-ungarske hæren, og ble i 1907 tatt opp ved Theresianische Militärakademie. I august 1910 ble Rendulic utnevnt til løytnant.

Rendulic var med i den Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Etter første verdenskrig studerte han juss ved Universität Wien, hvor han oppnådde tysk doktorgrad (Dr.Jur.) i faget i 1920. Han gjorde karriere i den østerrikske hær. I 1932 ble han medlem av det østerrikske nazi-partiet. Fra 1934 tjenestegjorde han i det østerrikske diplomatiske korps som militærattaché i Frankrike og England, med stasjonering i Paris. Men hans medlemskap i det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP ble ansett som uheldig for en representant for Østerrike.

I 1938 ble Rendulic utnevnt til generalmajor, og da andre verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han i Wehrmacht ved flere frontavsnitt, som Polen, Frankrike, Russland og Balkan. 26. juni 1944 ble han utnevnt til øverste sjef for den 20. fjellarmé (20. Gebirgsarmee) i Finland og Norge etter generalløytnant Eduard Dietl. Samtidig ble han utnevnt til generaloberst. Etter at Finland trakk seg ut av krigen den 4. september 1944, ledet Rendulic den tyske tilbaketrekningen i Nord-Finland (Lappland) og Nord-Norge.

Operasjon Nordlys[rediger | rediger kilde]

Lothar Rendulic (1887-1971, til høyre) og Karl Weisenberg (1890-1952), generaler i Wehrmacht, i desember 1944.

Den 4. oktober 1944 begynte den langvarige «Operation Nordlicht» («Operasjon Nordlys»). De tyske tropper var presset av russerne. I løpet av vinteren 1944-1945 trakk de seg tilbake til en linje på høyde ved Lyngen i Troms. Nord og øst for denne linjen ble «den brente jords taktikk» brukt. Alle mennesker nord for denne linje skulle evakueres, og alle hus brennes. De tyske styrkene prøvde å gjennomføre denne ordren blant annet med overraskelsesaksjoner. Likevel greide noen å gjemme seg i huler og gammer resten av krigen.

18. desember 1944 ble Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN). Det vil si øverstkommanderende for alle de tyske styrkene i Norge. Forgjengeren Nikolaus von Falkenhorst var blitt beordret tilbake til Tyskland.

Rendulic oppløste Falkenhorsts stab i Oslo og opprettet sin egen på Lillehammer. Fra Rundhaug i Troms og fra Lillehammer ledet han ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. Han var WBN fra 18. desember 1944 til 18. januar 1945. Som WBN ble han erstattet av general Franz Böhme.

Generaloberst Lothar Rendulic forlot Norge for å bli sjef for armégruppe KurlandØstfronten, hvor han til slutt var med på sluttkampene om Praha.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han i 1948 dømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia og i Finland i den såkalte Gisselprosessen under Nürnbergprosessene, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og 1. februar samme år ble han løslatt fra Landsberg fengsel. Han arbeidet senere som skribent og ga blant annet ut tre bøker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]