Bjørn Westlie
| Bjørn Westlie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1949 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist |
||
| Ektefelle | Anne Hege Simonsen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2008) |
||
Bjørn Petter Westlie (født 23. juli 1949) er en norsk journalist, forfatter og historiker. Westlie er nå førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Bjørn Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av AKP(m-l) fra 1973 til 1985. Westlie var journalist i partiets avis Klassekampen i 1977-1982 og i 1985.[1]
Han disputerte for doktorgraden 24. september 2018 med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig. Avhandlingen omhandler blant annet NSBs bruk av sovjetiske krigsfanger til utbygging av jernbanelinjer i Norge.[2]
Westlie arbeidet senere som journalist i avisa Dagens Næringsliv, der han en periode også var korrespondent i Stockholm.
Jødebo-saken[rediger | rediger kilde]
I mai 1995 avslørte Westlie hvordan norske jøder ble finansielt plyndret av nordmenn under andre verdenskrig og erstatning aldri gitt. I 1945 hadde det såkalte likvidasjonsstyret åtte millioner kroner på konto. Dette var verdier inndratt fra de 2 200 jødene i Norge. Denne avsløringen dannet sammen med Bjarte Brulands hovedoppgave i historie grunnlaget for etableringen av Skarpnes-utvalget, som skulle utrede erstatningen til norske jøder som mistet sine verdier og eiendommer under krigen.
Forfatter- og forskerarbeid[rediger | rediger kilde]
Våren 2012 sluttet Bjørn Westlie som journalist i Dagens Næringsliv og tiltrådte en stilling som førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus.
Westlie har gitt ut en rekke bøker. I Fars krig forteller han om forholdet til faren, Petter Westlie, som var nazist og frontkjemper under krigen. I 2008 fikk Fars krig Brageprisen i klassen faglitteratur/sakprosa. Westlies mor var vennine av Ruth Maier som flyktet fra Østerrike til Norge og ble sendt til Auschwitz.[3]
24. september 2018 disputerte han for doktorgraden med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig.
Familie[rediger | rediger kilde]
Bjørn Westlie er gift med forsker og journalist Anne Hege Simonsen. Han har to døtre og ett barnebarn.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1988: I grenselandet : når forskning flytter grensen mellom liv og død. Universitetsforlaget
- 1991: Maktens ansikt : et portrett av Jens Chr. Hauge – sammen med Alf Ole Ask. Gyldendal
- 1995: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal
- 1996: Coming to Terms with the Past. Institute of the World Jewish Congress
- 2002: Oppgjør – I skyggen av Holocaust. Aschehoug ISBN 9788203292415
- 2008: Fars krig, Aschehoug ISBN 978-82-03-29164-7
- 2008: Folkemordenes svarte bok (medforfatter) Universitetsforlaget ISBN 9788215020884
- 2010: Norsk presses historie 1660-2010 (medforfatter), Universitetsforlaget ISBN 9788215016139
- 2012: Hitlers norske budbringere, Aschehoug (2012) ISBN 9788203293580
- 2013: Venstreekstremismen (medforfatter), Dreyer ISBN 9788282650700
- 2015: Fangene som forsvant: NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen, Spartacus, ISBN 9788243009134
- 2019: Det norske jødehatet - propaganda og presse under okkupasjonen, Res Publica, ISBN 9788282260909
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Terje Tvedt (red): (ml), side 237. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
- ^ Morgenbladet, 28. september 2018, s. 17.
- ^ Westlie, Bjørn: Ting, tekst og historie. Prosa nr 4, 2015.
Kilder[rediger | rediger kilde]