Bjørn Westlie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørn Westlie
Bjørn westlie 2014.jpg
Født23. juli 1949Rediger på Wikidata (73 år)
Beskjeftigelse JournalistRediger på Wikidata
Ektefelle Anne Hege SimonsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2008)Rediger på Wikidata

Bjørn Petter Westlie (født 23. juli 1949) er en norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Westlie er førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet.[1] Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av AKP(m-l) fra 1973 til 1985. Westlie var journalist i Klassekampen i 1977-1982 og i 1985.[2]

Han disputerte for doktorgraden 24. september 2018 med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig. Avhandlingen omhandler blant annet NSBs bruk av sovjetiske krigsfanger til utbygging av jernbanelinjer i Norge.[3]

Westlie arbeidet senere som journalist i avisa Dagens Næringsliv, der han en periode også var korrespondent i Stockholm.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Moren Agnes var venninne av Ruth Maier som hadde flyktet fra nazistene i Østerrike og ble deportert til Auschwitz av den tyske okkupasjonsmakten i samarbeid med norske myndigheter. Faren var frivillig frontkjemper i SS-uniform under andre verdenskrig, dette er tema for Westlies bok Fars krig (2008). Foreldrene giftet seg under krigen. Ifølge Westlie forsvarte han resten av livet at han hadde vært med på krigen mot Sovjetunionen, mens behandlingen av jødene plaget ham. Westlie tror at faren og hans kamerater drepte jøder, men at de ikke hadde noen glede av det.[4]

Jødebo-saken[rediger | rediger kilde]

Laquote.svgMens norske jøder ventet foran gasskamrene i Auschwitz ble møblene deres solgt på auksjon i Norge. kundene var ‘gode’ nordmenn. De norske jødene som overlevde 2. verdenskrig fikk lite igjen av det de tapte. Dette er en av de mørkeste og minst kjente sidene av vår historie.Raquote.svg

Ingress til Westlies artikkel, 27. mai 1995.[4]

I en artikkel i Dagens Næringsliv 27. mai 1995 avslørte Westlie hvordan norske jøder ble finansielt plyndret av nordmenn under andre verdenskrig og erstatning aldri gitt. Avisartikkelen omtales den viktigste om holocaust i Norge. Artikkelen ble slått opp på avisen førsteside med overskriften «Det norske jøderanet».[4] I 1945 hadde det såkalte likvidasjonsstyret åtte millioner kroner på konto. Dette var verdier inndratt fra de 2 200 jødene i Norge. Westlies artikkel beskrev blant annet hva som skjedde med Bernhard Plesansky og hans familie i Tønsberg.[4] Denne avsløringen dannet sammen med Bjarte Brulands hovedoppgave i historie grunnlaget for etableringen av Skarpnes-utvalget, som skulle utrede erstatningen til norske jøder som mistet sine verdier og eiendommer under krigen.

Forfatter- og forskerarbeid[rediger | rediger kilde]

Våren 2012 sluttet Bjørn Westlie som journalist i Dagens Næringsliv og tiltrådte en stilling som førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Westlie har gitt ut en rekke bøker. I Fars krig forteller han om forholdet til faren, Petter Westlie, som var nazist og frontkjemper under krigen. I 2008 fikk Fars krig Brageprisen i klassen faglitteratur/sakprosa. Westlies mor var vennine av Ruth Maier som flyktet fra Østerrike til Norge og ble sendt til Auschwitz.[5]

24. september 2018 disputerte han for doktorgraden i historie med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Bjørn Westlie er gift med forsker og journalist Anne Hege Simonsen.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Bjørn Westlie». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2022. 
  2. ^ Terje Tvedt (red): (ml), side 237. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
  3. ^ Morgenbladet, 28. september 2018, s. 17.
  4. ^ a b c d e Morgenbladet, 23. september 2022, s. 48.
  5. ^ Westlie, Bjørn: Ting, tekst og historie. Prosa nr 4, 2015.

Kilder[rediger | rediger kilde]