Paal Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paal Berg
Paal Berg OB.Z07063.jpg
Født 18. januar 1873
Død 24. mai 1968
Begravet Vestre gravlund
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Johan Ludwig Mowinckels første regjering, Gunnar Knudsens andre regjering

Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre. Berg tok juridisk embetseksamen i 1895. Han ble byrettsdommer i 1900 og høyesterettsdommer i 1913. Etterhvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920. I 1924 ble han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering.

Det var som høyesterettsjustitiarius, et embete han ble utnevnt til i 1929, han i første omgang fikk en sentral rolle i norsk krigshistorie. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940 som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.

Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet endel av den sivile motstanden, og var derfor med på de såkalte «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Dette førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra regjeringen i London om å bli leder for Hjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.

Etter andre verdenskrig falt det i Paal Bergs hender å forsøke å danne en samlingsregjering som skulle virke frem til stortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst fra stortingspresident C.J. Hambro og fra sitt eget parti Venstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble Einar Gerhardsens første regjering dannet.

Han var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948 og var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også rådsformann i VG, som ble dannet av sentrale hjemmefrontmenn i 1945.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1092.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Herman Scheel 
Høyesterettsjustitiarius
(1929–1946)
Etterfølger:
 Emil Stang