Badderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Badderen - fotografert i 1952 eller 1953. Ukjent fotograf. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Badderen - 1952 eller 1952. Bilde fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Badderen er ei bygd i Kvænangen kommune i Troms. Den ligger innerst i Badderfjorden, rundt 13 kilometer sør for kommunesenteret Burfjord.[1] Europavei 6 går gjennom bygda. Grunnkretsen Badderen, som også omfatter grenda Undereidet, hadde 183 innbyggere i 2015.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Så tidlig som i 1743 ble det rapportert funn av kobbermalm i Kvænangen, men nærmere undersøkelser ble først iverksatt rundt 1827 av «The Quenangen Mining Association».

En av interessentene i dette selskapet var engelskmannen John Rice Crowe, som allerede drev «Alten Copper Works» (senere Kåfjord kobberverk) i Alta sammen med Henry Woodfall. Undersøkelsene av malmforekomstene i Kvænangen fortsatte i flere år, og full gruvedrift i Kvænangen startet først i 1840, med utgangspunkt i Kjækan. Det ble etablert flere gruver i Kvænangen; de største var Edwards gruve og Cedars gruve. Alta-verket som Kvænangen-gruvene var en del av, ble slått sammen med Sulitjelma Aktiebolag i 1896. Deretter ble det gamle handelsstedet Badderen sentrum for fornyet virksomhet i bergverksdriften i Kvænangen. Fra Badderen ble det tidlig på 1900-tallet bygd malmkai og anlagt vei til gruvene. Det ble også satt opp telefonledning.[3]

Direktørboligen fra Badderen ble i 1903 demontert og gjenreist i Sulitjelma som ny direktørbolig for Sulitjelma Aktiebolags Gruber. Denne villaen ble senere tatt i bruk som Sulitjelma Hotell.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Badderen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 19410203 Arnøyhamn. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 15. november 2015. 
  3. ^ Berg, Bjørn Ivar 1955-; Nordrum, Fred Steinar 1945- (1992). Malmbergverk i Norge: historikk og kulturminnevern. Kongsberg: Norsk bergverksmuseum. s. 102. ISBN 8299101980. 
  4. ^ «A. Spjelkavik; Bolig for direktører og direksjonen i Sulitjelma - og litt til». www.sulisavisa.no. Besøkt 16. juli 2017. «I 1903 hadde Sulitjelma Aktiebolags Gruber kjøpt de bergverksinteressene Persson i 1896 hadde skaffet seg i Troms for 1.46 MKr. For gruveselskapet var vel det kjøpet en lite lønnsom investering, forekomstene var jo da på hell. Men oppe i Badderen, ei bukt i Kvænangsfjorden sto det et byggverk igjen etter gruvedrifta som et engelsk selskap i hovedsak dreiv der mellom 1844 - 1878 og som da ikke lengre var i bruk. Det var den gamle Direktørboligen. Den ble nå revet, fraktet til Sulitjelma og umiddelbart gjenreist. Dermed fikk man en ny direktørbolig i Sulitjelma og Direktionens Villa kunne igjen huse de høye herrer når de ankom stedet, som regel en gang i året. (Det fortelles at i dag finnes et sted i Badderen som kalles for "Direktørhaugen". Det var kanskje her det huset sto i sin tid?)» 
  5. ^ «stedsnavn». www.salten.com. Besøkt 16. juli 2017. «"Direksjonsvillaen", som i dag er Sulitjelma Hotel, kom også fra et sted der konsul Persson hadde gruveinteresser. Huset var opprinnelig bygget som direktørvilla i Badderen, Kvænangen i Troms. Til Sulitjelma kom huset i 1906 og ble stort sett brukt ved gruveselskapets styremøter og når "høytstående" gjester kom på gjesting til Sulitjelma. For eksempel har både Kong Haakon 7. og Kong Olav 5. vært gjester i det som i dag er et hotell, eid av fagbevegelsen.» 

Koordinater: 69°50′43″N 22°01′34″Ø

TromsstubbDenne Tromsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.