Korgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Korgen
Korgen
Korgfjelltunnelen
66°4'35"N, 13°49'19"E
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Hemnes
Areal 0.89 km²
Befolkning 854[a] (2016)
Bef.tetthet 959,6 innb./km²
Postnummer 8646 Korgen

Korgen er et tettsted og administrasjonssenteret i Hemnes kommune i Nordland. Tettstedet har 854 innbyggere per 1. januar 2016[1]. Antall innbyggere som tilhører Korgen skolekrets er 1532 per 1. januar 2012. Korgen har veiforbindelse til Mo i Rana, Mosjøen og Bleikvasslia (riksvei 806).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Korgen ligger litt inne i landet og omgis av høye fjell. Sørvestover mot Mosjøen ligger Korgfjellet (Vesterfjellet), i Øst ligger Klubben, og nordover mot Mo i Rana ligger Kangsen. Korgen deles i to av elva Røssåga, og det er blitt bygd to bruer over denne i sentrum av Korgen. Den ene er en hengebro som brukes av lokaltrafikk, og den andre er en vanlig betongbro som er en del av E6. Bebyggelsen er i stor grad samlet i området rundt sentrum av Korgen, mens mesteparten av gårdsbrukene er spredt rundt i dalene som omgir Korgen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hovednæringene i Korgen er landbruk, serviceyrker og kraftproduksjon. Kraftproduksjonen står Statkraft for med blant annet Nedre Røssåga kraftverk som ligger i Vesterli i Korgen, og Øvre Røssåga kraftverk som ligger i Bleikvasslia. Utbyggingen av disse kraftverkene ble påbegynt i 1948 og stod ferdig i 1955. Statkraft har også bygget et regionkontor som tidligere lå like ved kommunehuset i Korgen, men som nå har blitt relokalisert til Vesterli (det nye bygget stod ferdig i 2009). Statkraft har dermed bidratt med mange arbeidsplasser til Korgen. Statkraft bidrar også med store skatteinntekter hvert år, og bidrar dermed til at Hemnes er en relativt rik kommune.

Mange av arbeidstakerne i Korgen arbeider utenfor kommunen, fortrinnsvis Mo i Rana og Mosjøen, og pendler til og fra jobben via E6. Om lag hver femte arbeidstaker i kommunen arbeidspendler.

Overnatting tilbys på Korgenfjellet Kro og Motell (på toppen av Korgfjellet), Korgen Gjestegård (ved E6), og Korgen Camping (ved kirken).

Korgfjellet[rediger | rediger kilde]

Innkjøring til Korgfjelltunnelen fra Korgen

Mange kjenner til Korgen på grunn av det beryktede Korgfjellet som mang en gang har delt landet i to med dårlige trafikkforhold og utforkjøringer på vinterstid. Dette unngår man etter at Korgfjelltunnelen stod ferdig i 2005.

Veien som går over Korgfjellet ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig, og er en av to strekninger som har fått navnet «Blodveien.» Den ene brakkeleiren for krigsfangene som foretok arbeidet befant seg på Fagerlimoen i Korgen. I ettertid har det blitt satt opp et krigsminnesmerke på Fagerlimoen.

På toppen av Korgfjellet ligger Korgenfjellet Kro og Motell. Dette er et populært stopp for turister som passerer, og området er faktisk Hemnes kommunes mest besøkte turistmål.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Korgen er også hjemsted til en av Norges eldste lokalradioer, Radio Korgen som ble grunnlagt av Trygve Aanes, og hadde sin første offisielle sending 19. mars 1982. Radio Korgen har lokaler ved Korgen Sentralskole.

Det er også et aktivt musikkliv for utøvere av forskjellige sjangere, blant annet den lokale rockegruppen Kjells Angels.

Tidligere ble det arrangert et årlig turrenn kalt Vargtrekket som gikk fra Bleikvasslia til Korgen. Løpet var 33 km, og ble arrangert rundt påsketider. Grunnet dårlig oppslutning ble dette besluttet nedlagt. Siste året dette ble arrangert var i 2008.

Historie[rediger | rediger kilde]

Man regner med at det har vært bosetninger i Korgen siden begynnelsen av 1600-tallet. Det eldste huset i Korgen er Eldhuset på Jamtjord i Leirskardalen. Dette er er antakeligvis bygd rundt 1620. Ellers er bygningene i Korgen fra slutten av 1800-tallet.

Navnet Korgen kan være i slekt med ‘korge’, 'vidjering', og sikter til beliggenheten ved en skarp sving i Røssåga.

I 1926 ble det bygd et vikingskip på Volden i Øverleiren (i Leirskardalen). Dette ble sjøsatt på Hemnesberget, og seilte til Shelbourne på den nordamerikanske kysten for å bevise at vikingene kunne ha gjennomført denne turen. Skipet står nå utstilt i Duluth.

Egen kommune[rediger | rediger kilde]

Korgen var egen kommune i drøyt 45 år. 1. juli 1918 ble Korgen kommune utskilt fra Hemnes. 1. januar 1964 ble Korgen sammen med den sørlige delen av Sør-Rana og en del av Hattfjelldal slått sammen med Hemnes til nye Hemnes kommune.[2][3]

Mattradisjoner[rediger | rediger kilde]

I Korgen og området rundt har det fra gammelt av blitt produsert et bakverk som har svært liten utbredelse utenfor kommunen. Dette bakverket kalles kamkake.

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Sjøforsbrua: En steinbro som er bygd over sjøforsen på veien til Bleikvasslia. Den er nå fredet, og det er bygd en ny bro på siden av denne

Okstindan: er et fjellmassiv som ligger i Hemnes kommune. Her er Nord-Norges høyeste fjell, Oksskolten (1916 moh.), og isbreen Okstindbreen. Okstindbreen er Norges 8 største isbre (46 km²), og fra toppen av Korgfjellet (ved Korgenfjellet Kro og Motell) har man panoramautsikt mot Okstindan og breen i øst (i vest kan man forøvrig også se Svartisen).

Jettegrytene: Ca 12 km sør for Korgen (på veien mot Bleikvasslia), finner man over 20 jettegryter. Alle grytene er gravd ut av elvene under den enorme smelteperioden etter siste istid.

Laksefiske: Elva Røssåga er en meget god laks- og sjøørret-elv, og det har blitt bedrevet fiske her i hundrevis av år.

Kjente korgværinger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ FOR-1962-03-23-3: Forskrift om sammenslåing av Korgen, Hemnes og Sør-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1962, s. 197, Norsk Lovtidend avd. II., 1962, s. 123
  3. ^ FOR-1963-06-14-14: Forskrift om sammenslåing av Hemnes, Korgen, Sør-Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 733, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 314

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]