Hopp til innhold

Porsanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Porsanger kommune»)
Porsanger kommune
Porsáŋggu gielda
Porsangin komuuni

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Innbyggernavnporsangværing, porsangerværing
Grunnlagt1838
Adm. senterLakselv
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
4 872,58 km²[3]
4 640,29 km²[2]
232,29 km²[2]
Befolkning3 863[4] (2023)
Bef.tetthet0,83 innb./km²
Antall husholdninger1 875
Kommunenr.5622
Høyeste toppČohkarášša (1242,8 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerJo Inge Hesjevik (H) (2023)
Kart
Porsanger
70°03′08″N 24°57′21″Ø
Porsanger på Commons
Lakselv er kommunesenter og største tettsted i Porsanger. Bildet viser sentrum i Lakselv i 2010 med blant annet Sparebanken Nord-Norge, Expert, Bunnpris og Vinmonopolet.
Fotografen står på dolomittfjellet Aigirjávri og tar bilde sørover mot Orkkanluokta i Porsangerfjorden.
Lakselva like sør for Lakselv
Småskalaproduksjon av tørrfisk i et naust ved Porsangerfjorden.
Stabbursdalen nasjonalpark ligger i kommunene Porsanger og Kvalsund.
Dolomittformasjoner ved Trollholmsund.
Kistrand kirke er én av fem kirker som sto igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944.
Kvensk institutt i Børselv i Porsanger kommune ble åpnet i 2007. Det er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur.

Porsanger, på nordsamisk Porsáŋgu og på kvensk Porsanki[5] (finsk: Porsanki[6]), er en kommune i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, i nord mot Nordkapp, i øst mot Tana og Lebesby, i sør mot Karasjok og i vest mot Alta. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.

Eneste tettsted er kommunesenteret Lakselv, på nordsamisk Leavdnja og på kvensk og Finsk Lemmijoki (2 224 innbyggere 1. januar 2023[7]), som ligger innerst i Porsangerfjorden. På vestiden av fjorden ligger Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord/Russenes. På østiden av fjorden Børselv. I innlandet, og ved E6 mot nabokommunen Karasjok ligger Porsangmoen, med Garnisonen i Porsanger, og Skoganvarre.

På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner. I 1964 skiftet kommunen navn til Porsanger.

Porsanger er trespråklig med norsk, kvensk, og samisk som offisielle språk. Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.

Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46 %), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service. Primærnæringene (5 %) og bergverk og industri (2 %) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste ti årene.[8]

I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96 % av grunnen i Finnmark.

Lokalaviser er Finnmark Dagblad, Ifinnmark og Ságat Lakselv lufthavn, Banak har daglige ruter til Tromsø.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Kommunen omkranser Porsangerfjorden, som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. Tamsøya ytterst i fjorden og Reinøya sør for Børselv er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av små øyer, holmer og skjær i et område med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste skjærgård. I Porsanger finnes også hundrevis av innsjøer som hovedsakelig inneholder ørret og røye.

Porsanger kommune har 3 store lakseelver, Stabburselva, Lakselva og Børselva. Stabburselva ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen nasjonalpark. Lakselva har en rik gråolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom Silfarjuvet.

På vestsiden av fjorden ligger Stabbursdalen nasjonalpark. Stabbursnes naturreservat innehar et av Nordens største trekkfuglområder med mange sjeldne fuglearter. Reinøya naturreservat er vernet for sin spesielle flora og geologiske formasjoner, Skoganvarre naturreservat forr sin gamle furuskog, mens Børselvosen og Viekker naturreservater er vernet for sine unike våtmarksområder.

Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det såkalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 8–9000 år siden. Det er få plasser man kan se landhevingen så klart som ved Roddines. Denne severdigheten er i dag vernet.

En annen kjent turistattraksjon er Trollholmsund med «trollformasjoner» i dolomitt. Denne Porsangerdolomitten er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.

Særegent for Porsanger er kommunens mange «gáissáer». Porsanger har mange fjelltopper på over 1000 meter, det høyeste er Čohkarášša med 1139 moh.[1]

Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte morenemasser fra istiden. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis, kvartsitt, skifer, metabasalt og dolomitt. Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for dårlig til å utvinnes som Industrimineral. I grunnfjellet er det funnet gull, platina, palladium, kobber og nikkel.[9]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Porsanger.

Kommunevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 30,6 +6,5 619 +110 6 +1 2
Tverrpolitisk liste i Porsanger TLP 25,6 +8,8 519 +165 5 +2 2
Arbeiderpartiet 16,2 −9,9 328 −223 3 −2 2
Fremskrittspartiet 11,8 +8,0 239 +159 3 +2 2
Sosialistisk Venstreparti 6,6 −2,3 134 −53 1 −1 1
Senterpartiet 6,2 −10,7 125 −232 1 −2
Rødt 1,8 0 36 −2
Folkestyre-listen 1,2 +1,2 24 +24
Andre −1,5 −32
Valgdeltakelse/Total 64,7 % 2 058 19 9
Ordfører: Jo Inge Hesjevik (H) Varaordfører: Mariell Haugli (Ap)
Merknader: Kilde: [10][11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden eldre steinalder, også kalt komsakulturen (9000–4000 år f.Kr.). Det er funnet 10 «komsaboplasser» langs Porsangerfjorden. Arkeologene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til samisk etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse. [12]

Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk jernalder, fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en veidekultur.

Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for rein på vidda og i dalene. Det var også mengder av rype. I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen landet fantes tømmer til båter og jekter. På øyene, da særlig Tamsøya, var det store mengder multebær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som laks, ørret og røye. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjordtorsken utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra Barentshavet. I Porsangerfjorden var spesielt sel og nise viktige jaktobjekter.

Pomorhandelen fra 1740 til 1917 var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig sei.

Tre stammer møtes

[rediger | rediger kilde]

Fram til 1750 var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som for eksempel Máhkarávju (Magerøya), kan være innlån fra urnordisk, det vil si fra tida før ca. år 700.

Porsanger er et nordisk ord og består av to ledd: Pors- og -angr. -angr. Ordet ble brukt om fjord generelt, mens finnmarkspors er en lyngplante som det vokser rikelig av i Porsanger.[13] Imidlertid var det ikke pors i området da det fikk navn, og en nyere tolkning av forleddet er et lån fra samisk borsi som betyr «foss omgitt av loddrette fjellsider».[14] Det er likevel grunn til å tro at 13- og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.

Den kvenske befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra Tornedalen i Sverige på 1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, selv om det i området har vært bosatt kvener også før 1700-tallet. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på Nordkalotten. Nykommerne på 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult.

I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var finneskatten, som innflyttede nordmenn ble fritatt fra.[12]

Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens Ytre Billefjord og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1.048 innbyggerne var 37,4 % kvener.

I de første tiårene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre med viktige stillinger i kommunen. Med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også storparten av tilflytterne. Folketellingen i 1930 forteller at det i Porsanger var 42,5 % samer, 31,5 % kvener og 26,0 % nordmenn.[15]

Den 2. verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Andre verdenskrig fikk voldsom innvirkning på kommunen og dens innbyggere. I krigsårene var på det meste 70 000 mann i Porsanger. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Ennå finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.

I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til Sør-Norge. Nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet ble brent av tyskerne. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske Marshallplanen. Ifølge historikeren Arvid Petterson mistet forholdsvis mange i kommunen livet under krigen.

Kultur

[rediger | rediger kilde]
  • Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill.
  • I Børselv i Porsanger er det reist et kvensk språk- og kultursenter: Kventunet.[16] Bygningen stod ferdig i 2005, og senteret åpnet året etter. Kventunet endret navn til Kainun institutti – Kvensk institutt i 2006 og skal rette søkelyset mot det kvenske språket.
  • Storhallmessa er en handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert år, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
  • Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
  • Hver pinse arrangeres caravantreff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av campingvogner og bobiler samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
  • Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival, torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
  • Midnattsrocken er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres på Brennelvneset i juli måned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra Idolkonkurransen funnet veien til Lakselv de siste årene, der de har avholdt familiekonsert på Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken]. [Midnattsrocken] har en publikumsrekord på 11 000 besøkende (2009).
  • Kulturmåneden oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til å vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Målsettingen med kulturmåneden er å få til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. Revylaget BLØGG fra Lakselv og Brennelv vant Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
  • Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by på alt som er nytt og spennende på scooterfronten. Også dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga.[17]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Børselv med Kventunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom.

Børselv er den eneste offisielt erklærte kvenske bygda i Norge. Bygda hadde på dette tidspunktet fått en ny «giv», bl.a. gjennom kulturreisningen på stedet.

Kjente personer fra Porsanger

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Bilder fra Porsanger

[rediger | rediger kilde]
  • Trollene i Trollholmsund
    Trollene i Trollholmsund

Noter

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 10. januar 2018. 
  6. ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Porsanki
  7. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  8. ^ Porsanger Kommune – «Porsangerfjorden tilbake til livet» Arkivert 6. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Norges geologiske undersøkelse, NGU». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 26. april 2007. 
  10. ^ valgresultat.no
  11. ^ «Møte i kommunestyret 19.10.2023». Porsanger kommune. 
  12. ^ a b Norges offentlige utredninger 1994 nr 21 – Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, del 2
  13. ^ Urtekildens planteleksikon - Om Finnmarkspors
  14. ^ https://snl.no/Porsanger
  15. ^ Porsanger Kommune - Kaisa Maliniemi - Rapport fra forprosjekt - Nasjonale minoriteter i offentlig arkiver, kartlegging av kilder relatert til kvener i Nordreisa og Porsanger Arkivert 30. mars 2007 hos Wayback Machine.
  16. ^ http://www.travel-finnmark.no/kventunet-i-porsanger/
  17. ^ Porsanger Kommune - Kultur

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hanssen, Einar Richter: Porsanger bygdebok – Bind 1 – Småfolk og drivkrefter
  • Arvid Petterson: Porsanger bygdebok – Bind 2 – Småfolk og drivkrefter

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Porsanger&oldid=24652764»