Johan Nygaardsvold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Nygaardsvold
Johan Nygaardsvold 1934.jpeg
Johan Nygaardsvold i 1934
Født6. september 1879[1][2][3][4]
Hommelvik
Død13. mars 1952[1][2][4] (72 år)
Trondheim
Beskjeftigelse Skogbruker
Parti Det norske Arbeiderparti
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Medaljen for borgerdåd
Norges statsminister
20. mars 1935–25. juni 1945
ForgjengerJohan Ludwig Mowinckel
EtterfølgerEinar Gerhardsen
Stortingspresident
1934-1935
ForgjengerC. J. Hambro
EtterfølgerC. J. Hambro
Arbeiderpartiets parlamentariske leder
1932–1935
Norges arbeidsminister
1935–1939
ForgjengerOle Monsen Mjelde
EtterfølgerOlav Hindahl
Norges landbruksminister
1928
ForgjengerOle Bærøe
EtterfølgerHans Jørgensen Aarstad
Stortingsrepresentant
1916–1949
ValgkretsStrinda (1916–1921)
Sør-Trøndelag (1922–1949)
Malviks ordfører
1920–1922

Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden (nå Malvik) herred, død 13. mars 1952), også kjent som «Gubben», var en norsk arbeiderpartipolitiker, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932–1935 og statsminister i perioden 1935 til 1945. Han opprettet den andre norske regjering med basis i Det norske Arbeiderparti 20. mars 1935, etter at partiet hadde inngått det såkalte kriseforliket med Bondepartiet. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945.

Som reformpolitiker før andre verdenskrig og som regjeringssjef ved krigsutbruddet er Nygaardsvolds ettermæle todelt.[5] Han fikk gjennomført viktige velferdsordninger, men forsømte landets militære forsvar.[5] Under krigen ble han, sammen med kong Haakon 7, likevel en samlende skikkelse i norsk motstandskamp.[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johan Nygaardsvolds regjering presenteres utenfor Slottet i Oslo 1935. Fra venstre: Finansminister Adolf Indrebø, forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister Halvdan Koht, statsminister Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, handelsminister Alfred Madsen, sosialminister Kornelius Bergsvik, undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister Trygve Lie.

Ifølge Folketellingen 1910 utvandret Johan Nygaardsvold til USA i 1902 og flyttet tilbake til Norge i 1907. Han jobbet der som jernbanearbeider og bodde i byen Spokane.[6]

Imot sin egen vilje ble Nygaaardsvold nominert som Arbeiderpartiets kandidat i den daværende enmannskretsen Strinda ved stortingsvalget i 1915, og han ble valgt inn på Stortinget.[7] Før stortingsvalget i 1918 benyttet han seg av sin rett til å nekte å la seg nominere, men etter sterk overtalelse lot han seg nominere – og ble gjenvalgt.[8]

Da Arbeiderpartiet ble bedt om å danne regjering i 1928, vedtok partiets sentralstyre at Nygaardsvold skulle ta vervet som statsminister, men Nygaardsvold nektet, og i stedet ble Christopher Hornsrud statsminister. Nygaardsvold tok på seg vervet som landbruksminister.[9]

Etter kriseforliket med Bondepartiet i 1935 ble så Nygaardsvold statsminister. I motsetning til Hornsruds regjering i 1928, da Arbeiderpartiets sentralstyre dikterte sammensetningen av regjeringen og skrev regjeringserklæringen, hadde statsministeren selv det avgjørende ord denne gang.[10]

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 flyktet Nygaardsvold først til Hamar og senere til Elverum sammen med konge og regjering og til slutt til London den 7. juni. Derfra ledet han den såkalte Londonregjeringen frem til 31. mai 1945. Han fråtrådte sin stilling den 25. juni 1945. Nygaardsvolds kone og sønn flyktet til Sverige.[11]

I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte imidlertid i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, måtte han berømmes for sitt arbeide i Storbritannia i krigsårene.

Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn.

Etter forslag fra kong Haakon tildelte regjeringen Gerhardsen Nygaardsvold borgerdådsmedaljen i gull i 1949.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://snl.no/Johan_Nygaardsvold, 31. aug. 2019
  2. ^ a b c d https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=JONY&tab=Biography, 31. aug. 2019
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 541
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Johan Nygaardsvold, 00000000870
  5. ^ a b c Om Johan Nygaardsvold i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)
  6. ^ «Folketelling 1910 for Malvik herred» (norsk). Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 1. desember 2010. 
  7. ^ Berntsen, s. 138–139
  8. ^ Berntsen, s. 188–189
  9. ^ Berntsen, s. 268–270
  10. ^ Berntsen, s. 362
  11. ^ Nygaardsvold, Johan: Norge i krig. 9. april - 7. juni 1940. Oslo: Tiden, 1982.
  12. ^ Tor Bomann-Larsen (2019). Kongen : Haakon & Maud VIII. Oslo: Cappelen Damm. s. 247. ISBN 9788202555559. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Carl Joachim Hambro d.e. 
Stortingspresident
(1934–1936)
Etterfølger:
 Carl Joachim Hambro d.e.