Feldmann-saken
| Feldmann-saken | |||
|---|---|---|---|
| Dato | Antagelig 27. oktober 1942 | ||
| Klokkeslett | formodentlig | ||
| Sted | Trøgstad | ||
| Døde eller skadde | |||
| |||
| Antall døde | 2 | ||
| Mistenkt |
| ||
| Domfellelser | Frikjent for drap men dømt for underslag. | ||
| Posisjon | |||
 Feldmann-saken 59°35′57″N 11°20′58″Ø | |||
Feldmann-saken er en mye diskutert norsk sak der et norsk ektepar (med jødisk bakgrunn) på flukt under andre verdenskrig, ble drept av to grenseloser, underveis til det nøytrale Sverige. Drapene ble oppdaget etter andre verdenskrig slutt, men i påfølgende rettssaker påberopte de to grenselosene nødverge, og ble frifunnet for drap, men dømt for tyveri fra ekteparet. Saken fikk bred mediedekning da den ble kjent.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
To norske grenseloser (Håkon Løvestad, født 24. august 1918 i Trøgstad[1], og Peder Pedersen) myrdet ekteparet Rachel og Jakob Feldmann og senket likene i et tjern. Rachel (eller Rakel) Feldmann var født Freimann i 1891 i Russland og Jacob Feldmann var født 1891 i Russland. De kom til Norge i 1912. Mordene skjedde trolig 27. oktober 1942.[2] Losene var hyret for å frakte ekteparet til sikkerhet i Sverige, men oppdaget at de bar på verdier. De drepte ekteparet og stjal 12 000 kroner eller tilsvarende to årslønner, og andre eiendeler. De ble frikjent i tingretten og lagmannsretten etter å ha innrømmet drapene.
Liket av Jakob Feldmann ble oppdaget i Skrikerudtjern i Trøgstad 22. mai 1943, og 30. mai fant man også liket av Rachel Feldmann. Saken ble raskt «henlagt til observasjon». Noen avhør ble gjennomført i vinteren 1945–1946, og vitner hevdet at det hadde vært kontakt mellom fru Feldmann og broren til en av grenselosene. Broren sa i avhør med lensmannen i Trøgstad at et jødisk ektepar hadde vært innom i det aktuelle tidsrommet i 1942, men han hevdet at dette kun var bekjente av Feldmanns. Sommeren 1946 ble saken igjen lagt til side og fornyet etterforskning ble ikke satt i gang før avisene tok opp saken i januar 1947.
En jødisk bekjent av Feldmann hadde støtt på grenselosene i Sverige og mente at en av disse benyttet gulluret til Jakob Feldmann. Da den nevnte broren igjen ble avhørt, innrømmet han til slutt at ekteparet som hadde kommet til gården i oktober 1942 faktisk var Feldmanns. Grenselosene ble konfrontert med mistankene i januar 1947. Begge innrømmet forholdet og de ble satt i varetekt 31. januar og 1. februar 1947.
Losene vedsto seg drapene, men argumenterte med at flukttraseen sto i fare for å bli kompromittert til tyskerne og at de hadde handlet i nødverge. Flere mektige Milorg-medlemmer vitnet i grenselosenes favør.[3]
De ble frifunnet for drapene, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette.
Håkon Løvestads bror Karsten drepte 22. oktober 1942 politimannen Arne Hvam på toget til Halden da han skulle lose flyktninger, blant andre Feldmann-parets sønn Hermann (deres eneste barn, født 1918 i Trondheim), over grensen. Hermann ble tatt til fange etter at han rømte fra Halden-toget i fart. Hermann Feldmann var internert på Grini og ble deportert 24. februar 1943. Hermann var fange i Auschwitz (trolig arbeidsleiren Monowitz) og forsvant derfra trolig henrettet 20. august 1943. Karsten Løvestad ble henrettet på Trandum 3. september 1943.[4][2]
Bøker og filmatisering[rediger | rediger kilde]
Saken fikk stor oppmerksomhet da den ble kjent for offentligheten. Den fikk ny oppmerksomhet i 1980-årene da Sigurd Senje ga ut dokumentarromanen Ekko fra Skriktjenn i 1982. Boken ble filmatisert i 1987 av Bente Erichsen med tittelen Over grensen.[5]
Saken har også vært inspirasjon for Espen Holms thrillerroman Tilfellet Blumenfeld fra 2015.[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sigurd Senje (1982). Ekko fra Skriktjenn: En dokumentarroman basert på Feldmann-saken 1942–47. Oslo: Pax. ISBN 8253012462.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Trøgstad klokkebok (Kildeinformasjon: Østfold fylke, Båstad i Trøgstad, Klokkerbok nr. II 1 (1911–1925), Fødte og døpte 1918, side 15.)
- ^ a b Våre falne. Grøndahl. 1949. s. 590.
- ^ Egil Ulateig (1999). De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. Lesja: Forl. Reportasje. s. 88. ISBN 82-995-2990-5.
- ^ Ulstein, Ragnar: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.
- ^ Erichsen, Bente (19. februar 1987). «Over grensen». IMDb.com. Besøkt 28. november 2021. «Marcusfilm A/S»
- ^ «Tilfellet Blumenfeld : thriller». www.bibsent.no. Biblioteksentralen. Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 27. november 2021. «1942. Jakob og Lilly Blumenfeld får en anonym telefonsamtale der de blir rådet til å rømme landet straks. De kontakter en bonde som kjenner to menn som kan hjelpe dem over til Sverige. Neste vår blir to lik funnet i et tjern, men verken NS-lensmannen eller tyskerne er interessert i å oppklare saken. Den unge juristen og familievennen Sigurd Tangen følger sporene etter ekteparet ut av Oslo og til en gård i Indre Østfold. Krigen er over og det verserer rykter om hva som egentlig skjedde med det velstående ekteparet. Til slutt innrømmer gjerningsmennene drapet, og det er Sigurd Tangens oppgave å få dem tiltalt. Men de har mektige venner, og landets ære står på spill. Historien bygger på virkelige hendelser.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Ikke alle krigshelter var helter», artikkel fra NRK 12. november 2015