Taiwan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taiwan
Satellittbilde av Taiwan
Satellittbilde av Taiwan
Geografi
Plassering Stillehavet
Areal 35 801 km²
Høyeste punkt Yu Shan (3952)
Administrasjon
Republikken Kina (Taiwan)
Provins Taiwan
Største by Taipei
Demografi
Befolkning ca. 23 000 000
Befolkningstetthet ca. 642 innbyggere/km²
Plassering
Taiwan er også navnet på en kinesisk provins. I dagligtale brukes ofte Taiwan om Republikken Kina.

Taiwan (tradisjonelle kinesiske tegn: 臺灣 eller 台灣; forenklede: 台湾; pinyin: Táiwān; taiwansk hokkien: Tâi-oân/Tāi-oân - historisk 大灣/台員/大員/台圓/大圓/台窩灣, tidligere kjent i Vesten som Formosa etter det portugisiske: Ilha formosa, eller som det ble notert på latin på gamle kart: Formosa Insula, «vakker øy») er en øy øst for det kinesiske fastland som nå utgjør størstedelen av Republikken Kina. Det tidligere navnet Formosa ble gitt av portugisiske sjøfarende. En person fra Taiwan kalles taiwaneser eller eventuelt formosaner.

Den mandelformede øya er på 36 000 kvadratkilometer. Den vestlige delen er en bred kystslette som gradvis stiger og går over til skogdekte platåer og den fjellkjeden som strekker seg fra nord til sør langs øyas lengderetning. De høyeste fjelltoppene når opp i rundt 4 000 meters høyde. Østenfor går det bratt nedover med kløfter og strie elver og strømmer ned til Stillehavet.

Befolkningen er på over 23 millioner, hvorav rundt 600 000 er taiwansk urbefolkning. Om lag halvparten av de sistnevnte folkegruppene har i løpet av 1900-tallet latt seg sinifisere i utstrakt grad; taler kinesisk og har overtatt kinesiske skikker. De øvrige rundt ti stammer holder fast på sine språk og skikker, selv om de også lærer kinesisk på skolen.

De første kinesiske innvandrere kom til Taiwan mellom 900-tallet og 1200-tallet; de var hakkaer (kèjiā). Andre kinesere tilkom senere, blant dem mange minnantalende, det vil si kinesere fra den halvdelen av den fastlandskinesiske provinsen Fujian som ligger sør for elven Min. Disse kineserne bosatte seg i kystlandet, og kalles ofte Bwunshinlang for å skille dem fra de mange kinesere (kalt waishinlang) som strømmet over til øya i 1949/1950 og fremover for å flykte unna det kommunistiske regime som hadde etablert seg der. Også Kinas nasjonalistregjering (Kuomintang), som hadde regjert hele Kina siden 1911, flyktet til Taiwan i 1949, etter at de var slått av kommunistene i den kinesiske borgerkrig.

Historie fra 1600[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1600-tallet slo handelsfolk fra Japan, Spania og Holland seg ned på forskjellige deler av øya. I 1642 ble nederlenderne enerådende, men de ble kastet ut tyve år etter av en kinesisk korsar fra Amoy, Koxinga (Zheng Changgong), som var lojal overfor det styrtede Ming-dynastiets etterfølgere som forsøkte å organisere seg til motstand og gjenerobring av det nå for det meste Qing-styrte Kina. I 1683 klarte Qing-dynastiet å overta makten, og regjerte nå Taiwan som en del av provinsen Fujian. Dette kom til opphør i 1895, da øya etter det kinesiske nederlaget under den første sino-japanske krig måtte avstå Taiwan til Japan i Shimonosekitraktaten.

De nye japanske makthavere knuste løsrivelsesbevegelsen der, som hadde som mål å etablere en selvstendig taiwansk stat. Taiwan ble en japansk provins.

Under Kairoavtalen av 1943 ble de allierte stater enige om at etter krigen måtte Japan gi opp kontroll av Taiwan. De sa ikke hvem som skulle få kontrollen. (Japan oppgav endelig alle formelle krav på området i 1952.)

Nasjonalistregjeringen (Kuomintang) ble til å begynne med hilst velkommen av den lokale taiwankinesiske befolkning. Styresettet vakte snart motstand, og i 1947 fulgte den såkalte 28. februar-hendelsen som endte med blodig undertrykkelse fra de nye makthaverne, og minst 20 000 døde.

Nasjonalistene styrte med militære unntakslover fra 1949 til 1987. Dette har antakelig vært med på styrke de separatistiske krefter innen den taiwanske opposisjon.

I 1949 klarte kommunistene under Maos ledelse å beseire Kuomintang på fastlandet i Kina, og deres leder, Jiang Jieshi (Chiang Kai-Shek) flyktet til Taiwan. Her var han president for et nasjonalistisk styre fram til sin død. Siden 1949 har derfor Taiwan vært en motstandsbastion mot kommunistene. Kuomintangregjeringen og restene av nasjonalisthæren fra fastlandet administrerte Taiwan etter Sun Yat-sens «Folkets tre prinsipper».

En kombinasjon av gunstige omstendigheter muliggjorde rask økonomisk ekspansjon: En betydelig kapitalflukt fra fastlandskina; amerikansk støtte; den avanserte infrastruktur som japanerne hadde bygd opp og etterlot seg; disiplinerte arbeidsvaner grunnlagt på konfucianismens prinsipper; en meget vellykket landreform som ble gjennomført de første få årene etter Kuomintangregjeringen kom til makt; store utviklingsprosjekter som ble entusiastisk gjennomført av store deler av arbeidsstokken; og et nettverk av meget profesjonelle internasjonale kontakter, både politiske og kommersielle, og som er blitt opprettholdt selv etter Beijings diplomatiske seirer etter 1971.

Både Republikken Kina (som kontrollerer øya) og Folkerepublikken Kina hevder suverenitet over Taiwan.

Se også[rediger | rediger kilde]