Nautisk mil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nautisk mil (≈ 160 breddegrad = 1 breddeminutt).

Nautisk mil (≈ 1 breddeminutt) forkortet nm eller NM, tidligere også kalt kvartmil, er en måleenhet for distanse som brukes til sjøs, i luften og i meteorologi. Én internasjonal nautisk mil er nøyaktig 1852 meter, som er lik den avrundete gjennomsnittlige lengden av ett breddeminutt. Én nautisk mil deles videre inn i ti kabellengder á 185,2 m.

Hvis man seiler i én time med én knops fart, har man seilt én nautisk mil.

Én internasjonal nautisk mil ble regnet ut ved at man delte Jordens omkrets over polene, 40 009,153 km (basert på den internasjonale ellipsoiden fra 1924) (WGS 84: 40 007,864 km), på 360 (grader) og deretter på 60 (minutter), hvilket gav 1852,276 m (WGS 84: 1852,216 m); dette ble rundet av til nærmeste hele meter og den er siden 1929 definert å være nøyaktig lik 1852 m (IHC, Monaco).

I Storbritannia og samveldelandene var one nautical mile lik 6080 fot (1853,184 m) helt frem til 1970 da den internasjonale nautiske milen overtok. 6080 fot var også kjent som the Admirality mile og var lik lengden av ett bueminutt av en storsirkel på en kule som har samme overflateareal som Clarkes ellipsoide fra 1866.

Én nautisk mil tilsvarte tidligere også ¼ sjømil. Betegnelsen kvartmil har sammenheng med tidligere tiders sjømil som etter hvert utgjorde 7408 m (fire nautiske mil), altså fire kvartmil. (Opprinnelig var én sjømil lik fire geografiske mil, 7421,43 m).

En del fritidsbåtseilere bruker betegnelsen sjømil når de egentlig mener nautisk mil, hvilket altså ikke er korrekt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]