Chiang Kai-shek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chiang Kai-Shek i 1945

Chiang Kai-shek (født 31. oktober 1887 i Xikou i fylket Fenghua i provinsen Zhejiang i Kina, død 5. april 1975 i Taipeh) var en kinesisk offiser og politiker. Han ble leder for Kuomintang, det kinesiske nasjonalistpartiet, etter Sun Yat-sens død i 1925. Fra 1928 til sin død i 1975 var han statssjef i Republikken Kina. Han ble president 13. september 1943.

Skjønt han kom fra en landsby i Zhejiang, var han gjennom sine forfedre bundet til byen Heqiao (和橋鎮) i Yixing fylke i prefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu (mellom Wuxi og Taisjøen. Både faren Chiang Zhaocong og moren Wang Caiyu kom fra overklasse/øvre middelklasse-bakgrunn, fra salthandlere. Faren døde da Kai-shek bare var tre år gammel, og han omtalte senere sin mor som «innbegrepet av konfucianske verdier».

Ved et arrangert ekteskap ble han gift med Mao Fumei, en jente fra samme landsby.^[1] Chiang og Mao fikk sønnen Ching-Kuo og datteren Chien-hua. Senere anså han seg som skilt fra Yao, og giftet seg så med Soong May-ling, som først innhentet et løfte fra ham om å la seg døpe. Det løftet innfridde han i 1929, to år etter bryllupet.

Chiang Kai-shek var utdannet ved militærakademiet i Baoding og det militære statsakademiet i Japan, og tjenestegjorde i den japanske hæren fra 1909 til 1911. Han ledet den nordlige ekspedisjonen mot krigsherrene for å forene Kina og ble på 1920-tallet Kinas mest innflytelsesrike politiker. Chiang Kai-shek ledet Kina under den andre kinesisk-japanske krig. I denne perioden ble hans stilling i Kina svekket, men hans internasjonale innflytelse økte. Under den kinesiske borgerkrigen fra 1927 til 1949 forsøkte han å slå de kinesiske kommunistene, ledet av Mao, men mislyktes. I 1949 rømte han med sin regjering, restene av den kinesiske hæren og omkring 2 millioner flyktninger til Taiwan, der han fortsatte å gjøre krav på være Kinas legitime leder og lenge var internasjonalt anerkjent som dette.

Under Chiang Kai Chek ble Taiwan en korporativ ettpartistat under Kuomintang. Dette ettpartisystemet opphørte først i begynnelsen av 1990-årene.

Han døde på selveste qingmingfesten.

[rediger] Litteratur

• Crozier, Brian: The Man Who Lost China, 1976, ISBN 0-684-14686-X
• John King Fairbank og Denis Twitchett (red.): The Cambridge History of China: Volume 12, Republican China, 1912-1949, Part 1, 1983 1120 sider
• Fenby, Jonathan: Generalissimo Chiang Kai-Shek and the China he lost: The Free Press, 2003, ISBN 0-7432-3144-9
• Laura Tyson Li: Madame Chiang Kai-shek: China's Eternal First Lady, 2006
• May, Ernest R.: «1947-48: When Marshall Kept the U.S. out of War in China», i Journal of Military History 2002 66(4): 1001-1010. Issn: 0899-3718 Fulltekst: i Swetswise og Jstor
• Romanus, Charles F. og Riley Sunderland: Time Runs Out in CBI (Washington, 1959), official U.S. Army history online edition
• Sainsbury, Keith: The Turning Point: Roosevelt, Stalin, Churchill, and Chiang-Kai-Shek, 1943. The Moscow, Cairo, and Teheran Conferences, Oxford U. Press, 1985.
• Seagrave, Sterling: The Soong Dynasty, Corgi Books, 1966, ISBN 0-552-14108-9
• Stueck, William: The Wedemeyer Mission: American Politics and Foreign Policy during the Cold War. U. of Georgia Press, 1984. 177 s.
• Tang Tsou: America's Failure in China, 1941-50, 1963
• Barbara W. Tuchman: Stillwell and the American Experience in China, 1911-45, 1971

[rediger] Fotnoter

Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Denne kinarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.