Nanjing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Nanjings skyline.

Nanjing eller Nanking (南京 [Listen ] , pinyin: Nánjīng, Wade-Giles: Nan-ching; Postal System Pinyin: Nanking, tidligere Jinling 金陵, Jiangning 江宁, og Tianjing 天京) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Jiangsu. Nanjing betyr den sørlige hovedstad (i motsetning til Beijing i nord). Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 2.870.000, men hele området (Nanjing er by på subprovinsnivå) har 5,3 millioner innbyggere.

Den regnes for å ha vært verdens største by rundt år 1400 med nærmere 500 000 innbyggere.

Byen ble i 1937 utsatt for japansk bombing og en stor massakre på sivilbefolkningen.

Byen var, og er fremdeles (2009), offisielt hovedstad for Republikken Kina, som nå bare er virkeliggjort på Taiwan.

Innhold

[rediger] Administrative enheter

Nanjing består av elleve bydistrikter og to fylker:

  • Bydistriktet Xuanwu (玄武区), 70 km², ca. 440 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Baixia (白下区), 25 km², ca. 450 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Qinhuai (秦淮区), 23 km², ca. 240 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Jianye (建邺区), 18 km², ca. 170 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Gulou (鼓楼区), 24 km², ca. 640 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Xiaguan (下关区), 30 km², ca. 290 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Pukou (浦口区), 894 km², ca. 480 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Luhe (六合区), 1.487 km², ca. 860 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Qixia (栖霞区), 302 km², ca. 370 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Yuhuatai (雨花台区), 148 km², ca. 180 000 innbyggere (2004);
  • Bydistriktet Jiangning (江宁区), 1.602 km², ca. 760 000 innbyggere (2004);
  • Fylket Lishui (溧水县), 1.048 km², ca. 400 000 innbyggere (2004);
  • Fylket Gaochun (高淳县), 750 km², ca. 420 000 innbyggere (2004).

[rediger] Historie

[rediger] Fram til 1368

Nanjing er en av Sør-Kinas eldste byer. Ifølge legendene har Fu Chai, hersker av staten Wu, bygge byen Yecheng (冶城, pinyin: Yěchéng) på dette sted i 495 f.Kr.. Allerede i 473 erobret staten Yue byen, og den bygde sin egen by ved den nåværende Zhonghua-porten, og kalte den Yuecheng (越城, Yuèchéng). Så, i 333 f.Kr., da også Yue gikk under, bygde staten Chu byen Jinling Yi (金陵邑, Jīnlíng-yì) nordvest i dagens Nanjings område. Siden den gang har byen/e vært gjennom mange øceleggelser og gjenoppbygginger.

Byen ble for første gang hovedstad i 229 f.Kr., da Sun Quan av riket Wu under de tre rikers tid flyttet sin residens til Jianye (建邺), en by rett ved Jinling Yi. Etter de fem Hus invasjon flyktet Jin-dynastiets adel over Yangzi og gjorde på nytt Nanjing til hovedstad, nå med navnet Jiankang. Den tapte denne status først da Sui-dynastiet på nytt forente Kina.

Nanjing og særlig dens uindustri fikk en oppsving igjen under Tang og Song. Under Yuan-dynastiets mongolertid ble byen til et sentrum for tekstilproduksjon.

[rediger] Ming-dynastiet

Den første Ming-keiseren, Hongwu, eleverte Nanjing i 1368 på nytt til Kinas hovedstad, og kalte byen Yingtian. I løpet av 21 år utbygde ca. 200.000 arbeidere til det som da var verdens største by, med et antatt innbyggertall på nærmere en halv million. Den bymur som fremdeles står i byen, stammer fra denne tiden. Nanjing ble svært velstpende. Ved siden av dens tradisjonewlle tekstilindustri ble også trykkerier og skipsverft etablert der; Nanjing var verftsbyen for Middelalderens største seglskip og hjemmehavn for admiral Zheng Hes skatteflåte . Herfra seile han på sine lange reiser til India, Arabia og Afrika.

Etter at Yongle-keiseren i 1421 flyttet hovedstaden til Beijing («den nordlige hovedstad») gav han Yingtian for første gang navnet Nanjing - «den sørlige hovedstad».

[rediger] Qing-dynastiet

Under Qing-dynastiet hat byen i lang tid navnet Jiangning (江宁), og var regjeringssete for visekongen av Liangjiang.

Nanjing ble ufrivillig et symbol på Kinas åpning for vestlig innflytelse og dominans, i og med Nanjingtraktaten av 1842.

Under navnet Tianjing (天京, Tiānjīng, «den himmelske hovedstad») var den på midten av 1800-tallet sentrum for Taipingopprøret. Etter at Qing-generalen Zeng Guofan gjenerobret byen i 1864 omkom ca. 100.000 innbyggere ved massakrer og selvmord.

[rediger] Første republikk

I 1912 fremstod Nanjing under Sun Yat-sens regime nok en gang som Kinas hovedstad. Yuan Shikai flyttet riktignok etter få år hovedsstaden til Beijing, men etter Kuomintangs (KMT) splittelse etablerte generalissimo Chiang Kai-shek i 1927 sin hovedstad der, som konkurrerte om rangen med KMTs venstrefløy (som var i Wuhan) og krigsherre-hovedstaden Beijing.

Tiden 1927-1937 kalles gjerne Nanjingdekaden. Mange velhavende familier flyttet på den tiden til Nanjing, og forbruk og konjunkturer pekte bare oppover. Det oppstod en rekke varehus som for eksempel Zhongyang Shangchang. I 1933 var industri og landsbruk ikke lenger viktigste næringsvei; det var blitt næringsmiddelindustrien og underholdningsindustrien. En tredjedel av befolkningen arbeidet i servicenæringer, og prostitusjon, narkotikahandel og gambling florerte.

Under den annen japansk-kinesiske krig kom japanske tropper frem til Nanjing den 9. desember 1937. De kinesiske styrker ville ikke kapitulere. Da gikk japanerne til angrep.

Minnesmerke for Nanjingmassakren.

Den 13. desember trengte japanske divisjoner inn i selve byen, og begynte raskt å forøvre omfattende massakrer mot byens sivilbefolkning. Hvor mange som omkom, kan ikke sies med absolutt nøyaktighet. Men vanlige anslag er 20 000 voldtatte kvinner og jenter, og rundt 300 000 drepte.

Japanerne etablerte bakteriologiske forkningsstasjoner i byen der japanske leger eksperimenterte på mennesker.

En marionettregjering kjent som «Nanjingregimet» eller «Nanjings nasjonalisregjering» ledet av Wang Jingwei ble opprettet i Nanjing for å motvirke Chiang Kai-Sheks regjering som nå var flyttet til Chongqing lant inne i landet. Etter annen verdenskrig flyttet KMT rsin sentralregjering tilbake til Nanjing.

[rediger] Folkerepublikken

Etter den kommunistiske maktovertagelse i 1949 sank Nanjing ned til status som provinshovedstad. Men KMT-regjeringen på Taiwan fortsatte å betrakte byen som Kinas egentlige hovedstad - Taipei er bare en provisorisk hovedstad.

I 1950-årene fikk byen mye tungindustri. Denne statlige elektro-, kjemi- stål- og maskinindustri endret i stor grad byens fremtoning.

[rediger] Kommunikasjoner

Nanjing er ikke bare gunstig plassert ved Kinas viktigste vannvei Chang Jiang, men er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan og Suzhou.