Pinyin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift. Systemet ble utviklet av en regjeringsnedsatt komite i 1950-årene, under ledelse av lingvisten Zhou Youguang.

I læreverk og oppslagsverk skrives gjerne stavelsens tonegang med aksenttegn

ā = 1. tone, høy vedvarende tonegang, nærmest sunget i stedet for talt

á = 2. tone, stigende tonegang

ǎ = 3. tone, fallende så stigende tonegang

à = 4. tone, fallende tonegang

Personer som har kinesisk som morsmål utelater vanligvis tegnsetting for tonegang, ettersom det for dem fremgår av sammenhengen. Fordi de fleste kinesiske ord forandrer betydning ved endring av tonegang, er det viktig for betydningen å markere korrekt tonegang.

Et hyppig brukt eksempel i denne forbindelse er hvordan stavelsen ma forandrer betydning alt etter tone.

  1. tone: 妈 mā = mor
  2. tone: 麻 má = hamp
  3. tone: 马 mǎ = hest
  4. tone: 骂 mà = skjenne (verb)
  • (nøytral tone): 吗 ma (spørrepartikkel)

Noen av Pinyins bruksområder

  • Skrive skrifttegn, Hanzi på pc-tastatur og mobiltelefoner.
  • Pinyin brukes som pedagogisk hjelpemiddel ved læring av kinesisk som fremmedspråk
  • Lese gateskilt, visittkort, kart m.m. med latinske bokstaver

Pinyin har erstattet eldre transkripsjonssystemer som Wade-Giles i de fleste sammenhenger.

kinastubbDenne kinarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]