Minnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Minnan eller Min nan, eller sørlig min (forenklet kinesisk: 闽南语, tradisjonell kinesisk: 閩南語, pinyin: Mǐnnányǔ, POJ: Bân-lâm-gú) er den største grupperingen innen de kinesiske min. De tales primært i provinsen Fujian i Kina, men også i noen nærliggende provinser, på Taiwan og blant utenlandskinesere, især i Sørøstasia.

De viktigste minnanspråkene er hokkien (Quanzhou–Zhangzhou), taiwansk, teochew og hainanesisk.

Minnan-dialekter: Quanzhou–Zhangzhou (hokkien; mørkegrønt), teochew (skittengrønt) og hainanesisk (oker)

Geografisk fordeling[rediger | rediger kilde]

Minnanspråkene tales i Fastlandskina først og fremst i de sørlige deler av provinsen Fujian, dessuten i to deler av provinsen Zhejiang (på Zhoushanøyene nord for Ningbo og i en del av byprefekturet Wenzhou), i to deler av provinsen Guangdong (den østlige del som grenser mot Fujian, og i varianten Qiong-WenLeizhouhalvøya lengst vest i provinsen), og på øyprovinsen Hainan.

Taiwan kalles språket gjerne hoklo (etter en folkegruppe med hjemstavn i det sørlige Fujian), og det språket tar opp i seg elementer fra flere av Fastlandets minnanspråk.

Fra Fujian emigrerte minnan-talende til mange oversjøiske områder, i tillegg til Taiwan. Det er utbredt i Indonesia, Malaysia og Singapore, og kalles der gjerne hokkien, hokkienesisk eller fukien. Et annet minnan-språk, teochew, med hjemstavn i Chaoshanregionen i Guangdong. Minnan dominerer blant kineserne på Filippinene – det anslås at 98,5 prosent av alle kinesisktalende på Filippinene hokkien. Der kaller de selv dette språket gjene som lan-nang eller Lán-lâng-oē («vårt folks språk»).

Skrift[rediger | rediger kilde]

Minnan skrives av kinesere den kinesisk skrift, men med tillegg av noen tegn som ikke trenges i mandarin, men som gjerne også benyttes i kantonesisk.

Minnan kan også romaniseres, altså skrives med latinske bokstaver. Det dominerende romaniseringssystemet kalles Pe̍h-oē-jī (POJ), og ble utviklet av presbyterianske misjonærer på Taiwan. Det finnes også blandingssystemer som kombinerer kinesiske tegn og latinske bokstaver.

Tidlige skrifter på minnan stammer fra 1500-tallet. Et eksempel er «Doctrina Christiana en letra y lengua china», antagelig skrevet i 1587 av spanske dominikanere på Filippinene. Et annet eksempel er 荔鏡記 («Lichispeilets romanse») fra 1566, som muligens er den eldste bevarte minnan-tekst.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Li Rong (李荣): 现代汉语方言大词典: 厦门方言词典 (Store ordbok for de moderne kinesiske dialekter. Ordbok for Xiamen-dialekten). Jiangsu jiaoyu chubanshe, Nanjing 1999
  • Li Rulong (李如龙): 闽南方言语法研究 (Studier av Min Nan-dialektenes grammatikk). Fujian Renmin Chubanshe, Fuzhou 2007. ISBN 9787211054237
  • Nicholas Bodman: Spoken Amoy Hokkien. Government of Federation of Malaya, Kuala Lumpur 1955-1958
  • Yuan Jiahua (袁家骅): 汉语方言概要 (Kort riss av de kinesiske dialekter). Wenzi gaige chubanshe, Beijing, 1960