Atoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Modell for geologisk dannelse av an atoll

En atoll (evt. et atoll) er en eller flere koralløyer som helt eller delvis omkranser en grunn lagune. Korallene danner korallrev tilknyttet atollet. Koraller bygger rev bare i varme tropiske og subtropiske farvann. Ordet kommer fra dhivehi atholhu. Atoller er dannet fra utslukkede vulkaner som ofte reiser seg flere tusen meter opp fra havbunnen. Over tid har vulkanen sunket og erodert ned til under havflaten, mens de tilhørende korallrevene har fortsatt å vokse i høyden.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Ordet atoll kommer fra dhivehi (et indoarisk språk snakket i Maldivene) atholhu. Charles Darwin introduserte ordet (atollon) som generell betegnelse i sin 1842-avhandling The Structure and Distribution of Coral Reefs (Strukturen og fordelingen av korallrev). Hans definisjon av atoll var der "en ...ringformet gruppe av små koralløyer ... synonymt med lagune-øyer".

Det finnes også koralløyer uten lagune som i noen sammenhenger blir kalt atoller.

Geomorfologi[rediger | rediger kilde]

Darwin foreslo en teori for hvordan atoller er dannet etter ekspedisjonen med HMS «Beagle» på 1830-tallet. Teorien er at atollene opprinnelig var rev som hadde omgitt en vulkanøy. Korallene hadde vokst på grunt vann omkring vulkanen. Etterhvert hadde vulkankjeglens egen tyngde fått den til å synke ved havbunnenes isostatiske endringer. Erosjon ved vind og havbølger hadde også bidratt til å bryte ned vulkanen. Bølgenes virkning på revet ga store mengder korallstein og korallsand. Noe av dette bidro til å bygge revet utover, mens noe ble avsatt nær kysten og dannet en grunn, ringformet lagune. Korallveksten er under gunstige forhold maksimalt 10 mm årlig.[1] Mens vulkanfjellet sank fortsatte korallveksten i overflatevannet omkring. Til slutt forsvant vulkanen og korallsanden dannet en sentral lagune.

Enkelte atoller har i tillegg til kalkstein også store mengder fosfatstein, dannet ved avleiring av guano.

Nedbrytningsprosesser[rediger | rediger kilde]

Mange flate og lave atoller er truet av tsunamier, og i nyere tid truet av at havnivået stiger raskere enn tilveksten.

Den stadig økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har ført til forsuring av havenes overflatevann. Karbonatet i sjøvann angriper kalk og svekker atollenes stabilitet.[2]

Det er observert at koraller dør ved havtemperaturer bare 1–2°C høyere enn normal maksimumstemperatur over noen få uker.[3]

I noen land som Komorene er utgraving av korallsand en vesentlig eksportindustri.[4] Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter har vedtatt en henstilling om å begrense virksomheten.[5]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Det blå området markerer havvann varmere enn 20° C. De fleste atollene finnes innenfor dette området.

Selv om koraller forekommer både i tempererte og tropiske farvann forekommer det korallrev på grunt vann bare i sonen mellom 30° N to 30° S. Tropiske koraller vokser ikke dypere enn 50 meter under havflaten. Den optimale temperaturen for de fleste korallrevene er 26–27 °C, og bare unntaksvis finnes det korallrev i havvann med temperatur under 18 °C.[6] Verdens nordligste atoll er Kure Atoll, 28° 24' N, Hawaiiøyene. Det sydligste atollet er Elizabeth Reef, 29° 58' S, i Tasmanhavet.

Hyppigst forekommer atoller i Stillehavet. Verdens største atoll ved landareal er Kiritimati, 322 km² fulgt av Aldabraøya, 155 km². Den største ved lagunens utstrekning er Kwajalein 130 km lang og 32 km bred (2.174 km²). Banken Saya de Malha er et ringformet korallrev med total størrelse på 35.000 km², like stort som Nederland, men da revet er fullstendig undersjøisk klassifiserer det ikke til å kalles atoll.

Amerikas forente staters geologiske undersøkelse har publisert en katalog over verdens atoller fordelt på områder.[7]

Diego Garcia i det Indiske hav.
Kwajalein, verdens største atoll.
Malé, Maldivenes hovedstad.

I Stillehavet:

I Sørkinahavet:

I Filippinene:

I Indonesia:

  • 17 atoller

I Det indiske hav:

I Rødehavet:

I Det karibiske hav:

  • åtte atoller

I Atlanterhavet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard W. Grigg og David Epp (3. februar 1989). «Critical Depth for the Survival of Coral Islands: Effects on the Hawaiian Archipelago» (engelsk). Science. 
  2. ^ (en) The Guardian "World's coral reefs could disintegrate by 2100"
  3. ^ (en) Status 2009 Brochure 7th draft.pdf Global Coral Reef Monitoring Network: "Warmer Waters Cause Coral Bleaching and Death"
  4. ^ (en) UNEP "Marine Science Country Profiles - Comores
  5. ^ CITES
  6. ^ Achituv, Y. and Dubinsky, Z. 1990. Evolution and Zoogeography of Coral Reefs Ecosystems of the World. Vol. 25:1-8.
  7. ^ Liste over atoller fra USGS