Østkinahavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Østkinahavet
Uavklarte grenser for økonomiske soner i Østkinahavet. Kina, Taiwan og Japan hevder at de har krav på suverenitet over Senkakuøyene

Østkinahavet (tradisjonell kinesisk: 東海, forenklet kinesisk: 东海, pinyin: Dōng Hǎi, direkte oversatt: Østhavet; japansk: 東シナ海, Hepburn: Higashi Shina Kai; koreansk (hangeul): 동중국해, (hanja): 東中國海, revidert: Dong Jungguk Hae, McCune-Reischauer: Tong Jungguk Hae) er et randhav til Stillehavet mellom Taiwan, Ryukyuøyene, den japanske øya Kyushu og det kinesiske fastlandet. Øst-Kina-havet grenser til Filippinerhavet i øst og Gulehavet i nordvest. Grensa mot Gulehavet trekkes ved 33°17'N. I nordøst forbinder Koreastredet Øst-Kina-havet med Japanhavet, og i sørvest er Taiwanstredet forbindelsen til Sørkinahavet. I Korea kalles havet av og til Sørhavetkoreansk.

Øst-Kina-havet dekker et område på rundt 1 250 000 km².[1] Det er for det aller meste et flatt kontinentalsokkelhav[2], som stadig flates ut av sedimentering av slam ført med de store kinesiske elver og inn i havet, særlig fra Chang Jiang. Gjennomsnittlig dybde er på ca. 275 meter.[3] Helt i sydøst, ved Ryukyuøyene, er det imidlertid vesentlig dypere; det dypeste punkt er på 2719 meter, i Okinawarenna.[2]

Havet påverkes av monsunvinder som gir store årstidsvariasjoner i saltgehalt og temperatur.

Folkerepublikken Kina, Sør-Korea og Japan er uenige om grensene i området. I 1980 ble det oppdaget at det var rike undersjøiske oljefelter under deler av havet. Av betydning for grensene er blant annet Senkakuøyene i sør og undergrunnsskjæret Socotra i nord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Der Neue Knaur, 1975, 1. Auflage, Band 7, S. 4507, Abschnitt: "Ostchinesisches Meer", Droemersche Verlagsanstalt Th. Knaur Nachf. München/Zürich
  2. ^ a b Der Brockhaus in Text und Bild 2003 [SW], elektronische Ausgabe für Office-Bibliothek, Bibliographisches Institut & F. A. Brockhaus, 2003; Artikel: "Ostchinesisches Meer"
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 1991, 19. Auflage, Band 16, S. 310, Abschnitt: "Ostchinesisches Meer", F.A. Brockhaus Mannheim