Relativ fuktighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et hygrometer brukt til å måle luftfuktigheten.

Relativ fuktighet er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet. Relativ fuktighet er definert som forholdet mellom Partialtrykket til vanndamp i en gassblanding av luft og vann og vanndampens metningstrykk til vann ved en gitt temperatur. Relativ fuktighet blir uttrykt i prosent og blir regnet ut på følgende måte:

 Rf = {p_{(H_2O)} \over p^*_{(H_2O)}} \times 100%

der:

 Rf_{\,_\,} er den relative fuktighetenen til gassblandingen.
 {p_{(H_2O)}} er partialtrykket til vanndampen i gassblandingen
 {p^*_{(H_2O)}} er vanndampens metningstrykk ved temperaturen til gassblandingen.

Misoppfatninger[rediger | rediger kilde]

Ofte blir relativ fuktighet oppfattet som vanndampen luften kan holde på, men relativ fuktighet omhandler bare de fysiske egenskapene til vann alene.

Misoppfatningen oppstår mest sannsynlig i forbindelse med ordet metning som ofte blir brukt i definisjonen av relativ fuktighet. Metning i denne sammenhengen referer til metningstilstanden til vanndamp og ikke oppløsningsevnen av et stoff i et annet.

Lignende begreper[rediger | rediger kilde]

Relativ fuktighet blir bare brukt om vanndamp i luft. Uttrykket relativ metning blir brukt til å beskrive lignende egenskaper for systemer med andre stoff enn vann som kan kondensere.

Den relative fuktigheten til et system er ikke bare avhengig av temperatur, men også av det absolutte trykket til systemet. Derfor kan man forklare endringer i den relative fuktigheten ved hjelp av endringer i temperaturen, det absolutte trykket eller begge.

Andre viktige forhold[rediger | rediger kilde]

En gass i denne sammenhengen kalles mettet når vanndamptrykket for vann i luft er er lik likevektsvanndamptrykket for vanndamp ved temperaturen til gassblandingen. Flytende vann (og is om temperaturforholdene ligger til rette for det) vil ikke miste masse gjennom fordampning når luften er mettet.

Utsagnet om at relativ fuktighet ikke kan komme over 100 % stemmer relativt bra, men ikke alltid. Et unntak er fysikeren Charles Wilsons skykammer i kjernefysiske eksperiment, der man kan oppnå «overmetning»

For et gitt duggpunkt og den samsvarende absolutte fuktigheten, vil den relative fuktigheten minke når temperaturen øker. Dette kommer av at partialtrykket til vann øker med temperaturen – et prinsipp brukt i alt fra hårfønere til avfuktingsmaskiner.

Sidan partialtrykket til vanndamp øker med temperaturen, kan vanninnholdet i luft ved havnivå bli så stort som 3 % ved 30ºC når vi sammenligner massen til vann og luft. Ved 0ºC utgjør vanninnholdet bare omtrent 0,5 %. Dette forklarer den lave fuktigheten i oppvarmede rom om vinteren, som man igjen merker ved tørr hud, kløeøyene og økte utladinger av statisk elektrisitet. Selv om uteluften er mettet (100 % fukt), kan luften bli svært tørr når den blir varmet opp innendørs.

På samme måte vil en om sommeren kunne se vanndamp som kondenserer til vanndråper på kalde flater som lufteanlegg eller utsiden av iskalde drikkeflasker.

Vanndamp er en lettere gass enn luft ved samme temperatur, så fuktig luft vil ofte stige ved naturlig konveksjon. Dette er en av mekanismene som danner tordenvær og andre værfenomener. Relativ fukt er ofte en god indikator på hvor stor sannsynlighet det er for nedbør, dugg eller tåke. Fukten kan også påvirke hvordan folk merker temperaturen. Høy relativ fuktighet om sommeren gjør at temperaturen kan virke høyere enn den i virkeligheten er fordi fordampningsevnen av svette fra huden blir hindret. Hvor stor denne effekten er blir gitt av en varmeindeks.

Se også[rediger | rediger kilde]