Leopard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Leopard
Leopard
Vitenskapelig(e)
navn:		 Panthera pardus
L., 1758
Norsk(e) navn: leopard, sort panter
Hører til: brølekatter,
store kattedyr,
kattedyr
Rødlistestatus: LC[1] (ver 3.1 (2001))
Habitat: fra tropisk regnskog til boreal barskog, skogbevokst fjell og savanne
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Leopard
Utbredt i deler av Afrika, Lilleasia, Midtøsten og Asia
Raser:
Ordet leopard har flere betydninger, se Leopard (peker)

Leopard (Panthera pardus), som også kalles panter eller sort panter av noen, er et stort rovdyr som tilhører brølekattene blant dyra i kattefamilien. Den er utbredt over store deler av Afrika, Lilleasia, Midtøsten og Asia.

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Amurleopard
Amurleopard

Leoparden har et karakteristisk nærmest sirkelrundt prikkemønster på en blekgul-rødgul grunnfarge, et mønster som til en viss grad kan ligne det geparder og jaguarer har. Mønsteret varierer fra sted til sted og individ til individ. Noen dyr kan også framstå som nærmest helt sorte, og kalles da gjerne sort panter. Denne benevnelsen bruks imidlertid også om sorte jaguarer og sorte pumaer.

Leoparden har en langstrakt og meget muskuløs kropp med kraftige lemmer. Hodet er rundt og har små runde ører. Vekten ligger gjerne på ca. 25-91 kg (59 kg i snitt) og lengden på ca. 91-243 cm (opp mot 292 cm har vært målt, 137-167 cm i snitt). Skulderhøyden ligger gjerne i området 43-79 cm.

Pelsen er kort og glatt. Dyr som oppholder seg i høyereliggende strøk får gjerne en noe kraftigere pels og blir dessuten generelt større. Det kan også se ut til at dyr som oppholder seg i svært tett skog oftere blir mørkere i fargen enn andre. Det er således flere sorte pantere på slike steder enn ellers.

Leoparder er svært dyktige klatrere som tilbriger store deler av livet hvilende oppe i trærne. Som alle katter, unntatt geparden, har også leoparden klør som den kan trekke inn. Den kan bli mer enn 20 år gammel i fangenskap, men i vill tilstand er trolig 7-9 år mer normalt. Leoparder er også kjent for å kunne angripe mennesker.

[rediger] Utbredelse

En gang i tiden var leoparden utbredt fra Storbritannia i vest til Japan og Asia i øst, samt sør til Sør-Afrika i Afrika. Den er fortsatt å finne i store deler av Afrika, samt i de sørlige og østlige delene av Asia, Midtøsten og de mest sørøstlige områdene av Lilleasia. Et unntak er i ørkenområder, som i Sahara og Kalahari. De er også svært sjeldne dyr å se i Vestafrika og nord for Sahara.

[rediger] Habitat

Leoparden er svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, fra tropisk regnskog til skog på savanner og fjell. Det viktigste er at det er trær der, som leoparden kan søke tilflukt i.

Leoparder tåler godt lave temperaturer og kan holde til i store høyder. På Kilimanjarofjellet i Tanzania ble det funnet et leopardkadaver i en høyde av 5 630 moh. Kadaveret var ikke fastfrosset i isen, slik noen har hevdet, så det må tolkes som et bevis på leopardens mangfold med hensyn til valg av habitat (Guggisberg[2], 1975; Nowak[3], 1997).

[rediger] Ernæring

Leoparden er en typisk kjøtteter. Den foretrekker i likhet med geparden Thomsons gaselle om den kan velge, men den spiser en variert meny av byttedyr. I så måte står også gaseller, impala, rødbukk, gnu, sjakal og bavian på menyen. I en viss utstrekning er det også kjent at leoparden tar husdyr, som geiter, krøtter og hunder. Selv smågnagere, fisk og primater spises. Leoparden spiser også kadaver, noe som gjør den utsatt for forgiftning.

[rediger] Atferd

Sørafrikansk leopard
Sørafrikansk leopard

Leopardens atferd skiller seg fra de andre brølekattene gjennom at den i større grad er aktiv når det er skumrint og mørkt, og i mindre grad når det er dagslys. Dette skyldes trolig at leoparden er solitær (lever i ensomhet). Om dagen tilbringer den derfor størsteparten av tiden i trærne, der den er i sikkerhet for løver, hyener og afrikanske villhunder, som er flokkdyr og leopardens eneste naturlige fiender. Hannene har store revir som ofte inkluderer flere hunner, som hannen oppvarter under paringstiden.

Leoparden er en snikende jeger med et usedvanlig kraftig bitt. Den sniker seg så nær byttet som mulig før den angriper og dreper med et bitt i nakken. Den er meget hurtig, men kan allikevel ikke sammenligne sin løpsstyrke med geparden. Nedlagt bytte blir hurtig fraktet opp i trærne, slik at andre rovdyr ikke kan stjele byttet den har nedlagt. Etter en kort hvil fortærer leoparden så mye den orker av byttet, som den har festet fast i greinverket. Om den ikke klarer av å spise opp alt, kommer den tilbake for å fortære resten senere. Leoparder vil sjelden forsvare et bytte.

[rediger] Reproduksjon

Avhengig av region parer leopader seg stort sett året rundt, unntatt i Sibir og Mandsjuria der paringstiden stort sett foregår i perioden januar-februar. Hunnens brunstsyklus varer i 46 dager, men hun er bare fruktbar i 6-7 av de. Hun føder som regel 2-3 unger, men dødligheten er stor. Det er derfor sjelden å se mer enn 1-2 unger. Ungene fødes blinde og får først syn når de er 10-12 dager gamle. Stort sett føder mora opp ungene selv, men det finnes eksempler på at også hannen kan delta. Ved tre måneders alder begynner de gjerne å følge mora på jakt og når de er rundt året gamle kan de trolig forsvare seg selv. De forlater gjerne mora når de er ca. 18-24 måneder gamle (Nowak, 1997, Guggisberg, 1975) og regnes som kjønnsmodne når de er ca. 30-36 måneder.

[rediger] Underarter

Det er beskrevet en rekke lokale leoparder, men det hersker stor internasjonal unighet om hva som kan kalles underarter og hva som er varieteter. Man må derfor regne med at moderne forskning i nær framtid vil kunne endre på bildet som skapes i listen nedenfor.

[rediger] Afrika

[rediger] Lilleasia og Midtøsten

[rediger] Asia

[rediger] Status og trusler

Konserveringsstatusen til leoparden varierer i følge R. Nowak (Nowak, 1997) og IUCN/Cat Specialist Group fra lite bekymringsfull (LC) til truet (EN) og kritisk truet (CR), avhengig av geografisk område. Det er først og fremst tap av habitat, trofejakt og jakt for det verdifulle skinnets del, samt det faktum at mange mennesker anser leoparden som en manndreper og derfor dreper den, som utgjør trusselbildet. På 1960-tallet var illegal jakt på leopard så omfattende at nærmere 50.000 leopardskinn årlig kom på markedet.

[rediger] Annet

Leoparden er ett av få dyr som kan få og dø av miltbrann (Guggisberg, 1975). Leoparden er i varierende grad truet, avhengig av geografisk region. Deres største trussel har alltid vært mennesket, som i sin jaktiver etter troféer nærmest har utryddet den enkelte steder. De er enkle å jakte på, siden de vil ty til trærne om de jages av hunder. De blir også av og til drept av løver og hyener.


[rediger] Se også:

Treleoparden «Borneisk flekkete leopard», (borneotreleopard) «ny» art fra våren 2007

[rediger] Referanser

  1. ^ Cat Specialist Group 2002. Panthera pardus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 15. november 2006
  2. ^ Guggisberg, C. 1975. «Wild Cats of the World». New York: Taplinger Publishing Company. ISBN 0-8008-8324-1
  3. ^ Nowak, R. 1997. «Mammals of the World» (online).

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Panthera pardus – bilder, video eller lyd
Wikispecies Wikispecies: Panthera pardus – detaljert artsinformasjon

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Leopard»
Personlige verktøy