Hainan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Provinsen Hainan
Strand på Hainan
Vannbøfler langs veien på Hainan
Sanya by på Hainan
Hainan har også andre betydninger.

Hainan (kinesisk: 海南, pinyin: Hǎinán) er en provins i Folkerepublikken Kina, og den er samtidig en av Kinas to største øyer. Provinsen er noe større enn øya, ettersom en rekke andre, men ganske små, øyer da også regnes med. Hainan ligger lengst sør i Kina, og ut mot Sørkinahavet.

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 琼 for Qióng .

Provinshovedstaden er Haikou, (海口, Hǎikǒu).

Frem til 1985 var Hainan en del av provinsen Guangdong, og etter en fire års lang overgangsperiode med en mellomstatus ble øya gikk status som egen provins av sentralmyndighetene i Beijing i 1989.

Provinsen er en av Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gammelt kart over Hainan

Øya Hainan dukker først opp i Kinas nedskrevne historiske kildeskrifter i 110 f.Kr., da Handynastiet etablerte en militær garnison der etter general Lu Bode (路博德) ankom øya. I 46 f.Kr. besluttet Han-hoffet at besittelsen var for kostbar å opprettholde og forlot og oppgav øya. Men omtrent på samme tid begynte han-kinesere å migrere til øya fra det kinesiske fastland. Noen av dem var folk som var blitt landsforvist av politiske grunner. De fleste ankomstene til Hainan kom fra det som i dag er Guangdong, Fujian og Guangxi.

Li (folk)-folk var Hainans opprinnelige befolkning. De antas å være etterkommere av Yue-stammer fra Kina, som bosatte seg på øya mellom 5 og 25 tusen år f. Kr.[1]

Under de tre rikers tid utgjorde Hainan kommanderiet Zhuya (珠崖郡) under Østlige Wu.

Under Songdynastiets tid (980-1279) ble Hainan del av provinsen Guangxi, og nå ankom for første gang virkelig betydelige antall han-kinesere. De bosatte seg for det meste i nord. Under Yuandynastiet (1206–1368) ble øya en egen provins, men i 1370 ble den satt administrativt under provinsen Guangdong av Mingdynastiet. På 1500- og 1600-tallet ankom nye han-kinesiske innflyttere fra Fujian og Guangdong, og trengte li-folkene sørover og opp i høylandet. På 1700-tallet gjorde li-folket opprør mot regjeringen, som svarte med å hente leiesoldater fra miaoområder i Guizhou. Mange miao bosatte seg så på øya, særlig på høylandet i vest.

I 1906 foreslo den kinesiske republikanske lederskikkelse Sun Yat-sen at Hainan burde bli egen provins, men dette ble det ikke noe av før i 1988.

Hainan var historisk del av dobbeltprovinsen Guangdong-Guangxi og ble som sådan til kretsen Ch'iung-yai (pinyin: Qiongya (瓊崖道) da Republikken Kina ble proklamert i 1912. I 1921 var det meningen at den skulle bli en spesiell administrativ region (瓊崖特別行政區); i 1944 ble den så Hainan spesielle administrative region med 16 fylker og ble også tilkjent de øynene Republikken Kina gjorde krav på i Sørkinahavet.

I 1920-årene og 1930-årene var det mye kommunistisk virksomhet på Hainan, særlig etter de blodige hendelsene i Shanghai i 1927 som drev mange kommunister i dekning i avsidesliggende områder av landet. Kommunistene og li-folket kjempet innbitt mot den japanske okkupasjon av Hainan (1939–45), men som gjengjeldelse drepte japanerne over en tredel av den voksne mannlige befolkning der. Feng Baiju ledet geriljastyrken Hainans uavhengige kolonne disse årene. Etter den japanske kapitulasjon i 1945 reetablerte Kuomintang sin kontroll over øya. Hainan ble likevel, blant annet etter forberedelser av Fang Baijus styrker, erobret av de kinesiske kommunister mellom mars og mai 1950.

Når det tilsvarende ikke skjedde på Taiwan, skyldes det dels at det ikke var noen kommunistisk geriljastyrke der som kunne tilrettelegge for en invasjon fra fastlandet, men desto mer at amerikanerne etter Koreakrigens utbrudd bestemte seg for å støtte opp om Kuomintangregjeringen der, blant annet med å sende store flåtestyrker til Taiwanstredet.

Swn 1. mai 1950 bestemte Folkerepublikken Kinas regjering at Hainan skulle nedgraderes til under et administrativt regionalt byrå (海南行政区公署) under provinsregjeringen for Guangdong. Den 1. oktober 1984 ble øya til Hainan administrative region (海南行政区), med egen folkeregjering, og fire år etter ble den til slutt adskilt fra Guangsong og ble egen provins.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Maritime og territorielle krav i Sørkinahavet. Den røde linjen tilsvarer den nistiplede linje hevdet av Kina.

Hainan består av tre byprefekturer og en rekke underordnede enheter som ikke er innordnet byprefekturene men styres direkte fra provinsnivået.

Byprefekturer[rediger | rediger kilde]

  • Haikou - 海口市 Hǎikǒu Shì ;
  • Sanya - 三亚市 Sānyà Shì,
  • Sansha - 三沙市 Sānshā Shì (omfatter alle omstridte territorier i Sørkinahavet).

Direktestyrte enheter på fylkesnivå[rediger | rediger kilde]

Byfylkene

  • Wenchang - 文昌市 Wénchāng Shì ;
  • Qionghai - 琼海市 Qiónghǎi Shì ;
  • Wanning - 万宁市 Wànníng Shì ;
  • Wuzhishan - 五指山市 Wǔzhǐshān Shì ;
  • Dongfang - 东方市 Dōngfāng Shì ;
  • Danzhou - 儋州市 Dānzhōu Shì ;

Fylkene

  • Lingao - 临高县 Língāo Xiàn ;
  • Chengmai - 澄迈县 Chéngmài Xiàn ;
  • Ding'an - 定安县 Dìng'ān Xiàn ;
  • Tunchang - 屯昌县 Túnchāng Xiàn ;

De autonome fylkene

  • Changjiang Li - 昌江黎族自治县 Chāngjiāng lízú Zìzhìxiàn ;
  • Baisha Li - 白沙黎族自治县 Báishā lízú Zìzhìxiàn ;
  • Qiongzhong Li Miao - 琼中黎族苗族自治县 Qióngzhōng lízú miáozú Zìzhìxiàn ;
  • Lingshui Li - 陵水黎族自治县 Língshuǐ lízú Zìzhìxiàn ;
  • Baoting Li Miao - 保亭黎族苗族自治县 Bǎotíng lízú miáozú Zìzhìxiàn ;
  • Ledong Li - 乐东黎族自治县 Lèdōng lízú Zìzhìxiàn.

Økonomisk utviklingssone

  • Yangpu - 洋浦经济开发区 Yángpǔ Jīngjì Kāifā Qū.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tracing the legacy of the early Hainan Islanders – a perspective from mitochondrial DNA. BMC Evolutionary Biology (15 February 2011). Besøkt February 18, 2011.